Egoistisk mann? Overfølsom jeg?

[Gjest Forventninger og skuffelser]

Kort fortalt:

Jeg har en liten familie som bor et godt sykke unna. Det koster å reise, opphold og diverse. Så fikk vi et generøst tilbud av familien min, de ville betale alle kostnader for oss, vi skulle få slippe å betale et øre, siden vi er i en vanskelig situasjon nå.

Mannen min og jeg har hatt det veldig vanskelig lenge, på flere plan, og jeg savner den lille familien jeg har. Han ble bare motvillig, nektet å ta i mot dette tilbudet. Det var ikke fordi han synes det er pinlig at de skulle betale for oss, fordi vi har hjulpet dem mange ganger også når de har vært i knipe.

Det blir sikkert en koselig julefeiring hjemme hos hans familie, selv om vi to har det vanskelig. Svigerforeldrene mine er klar over noe av de problemene vi har, og jeg ser at ting ikke er som før, en slags kulde mot meg. Jeg vet ikke...

Vi er alltid sammen med dem: jul, bursdager, nyttår og ellers. De bor jo også her nærheten, og jeg forstår det er enklest slik. Likevel er jeg skuffa og faktisk sint på han. Det er lenge siden jeg så ,in familie, vi har hatt en del dødsfall i familien opp gjennom årene, og det siste skjedde for få måneder siden. Det gjør meg ekstra trist, også fordi jeg vet at min familie gjerne ønsket å ha oss der noen dager jula. De har ikke barn, men det har jeg, og de sprer glede når ting er vanskelig.

Han setter seg ofte på bakbeina hvert eneste år, med ulike unnskyldninger. I år er det at han har for mye å gjøre på jobben og andre småting. (Han kan få fri noen dager fra jobb, det vet jeg)

Jeg synes han er egoistisk og kald i denne situasjonen. Det har jo skjedd så mange ganger før også. Han har et godt forhold til den lille familien jeg har igjen, men kanskje han kjeder seg når vi er der....? Og bruker derfor tusen unnskyldninger for ikke å være der.

Tanken har slått meg å ta med ungene å reise dit å feire jula der, så får han sitte der hos foreldre og slekt uten oss.... Det ville blitt en "krig" da tenker jeg.... Men det frister veldig....

[Gjest Annve]

Jeg synes han er egoistisk. Hvis dere feirer med hans familie hvert år, så forstår jeg deg veldig godt.

Jeg antar han er bundet fast i tradisjonene og vanen av å feire med sine, men han bør da kunne ta et skritt tilbake og se det fra din synsvinkel.

Jeg hadde blitt kjempe lei meg hvis mannen min hadde gjort det samme. Sikkert sint også.

Kan du ikke ta med deg barna og dra selv da? Kanskje ikke jule aften, p.g.a av ungene, men 1.eller 2 dag. Så kan han velge om han blir med eller ikke. Føler med deg.

[thrist]

Jeg skjønner deg godt. Hadde helt klart reist uten mannen, også julaften.

[Tullemusa]

Jeg ville tatt med barna og reist. Og latt mannen sitte med sin familie. Jeg synes han er egoistisk å tenker mest på seg selv. Håper du tar mote til deg og reiser. Familien er viktig å ta vare å.

[Gjest Lellass]

Av og til må man bare sette hardt mot hardt og kreve. Så det kan du gjøre. Men det beste er om du klarer å overtale han.

Går dere i familieterapi grunnet problemene deres?

Ofte ser man ikke før ting er ødelagt at det kanskje var en man ønsket et godt liv med likevel. Samtidig tror jeg ofte ting går over styr, fordi man blir litt sta. Slik din mann nå har fastnet i et mønster han må ane er dårlig, men likevel fortsetter.

Si at du tar med barna uansett. Du ønsker at han skal være med også, men du kan ikke tvinge han.

[Lillemus]

Si til ham at "kl. 8 på søndag morgen" (eller når det passer) stapper du unger, gaver og bagasje i bilen og kjører til dine foreldre og blir borte til xx-dag. Vil han være med må han være klar til avreise da.

Han må da tåle at dere feirer hos dine en gang også, ikke alltid hos hans familie?

[EnolaGay]

Så enig med Lillemus. Dra hjem til dine hvis du ønsker det. Er barna små? Om de er større kan de jo få velge mer selv om de ønsker.

Du kan ikke endre ham, men du kan endre deg selv. Og kanskje han også endrer seg når han ser at du faktisk står opp for deg selv og gjennomfører.

[Gjest Lellass]

Jeg tror menn ofte er litt egoistiske og tenker på seg selv, og legger ikke sjelen i hva som skal til for et bedre parforhold foreksempel. Derfor trenger dere å gå til familierådgivning. Det er en stor verdi å være en familie med mor, far og barn. Det er noe unikt, dere aldri kan få til med noen andre.

Når det er sagt så føler menn seg ofte neglisjert og kanskje litt ensomme, og ofte mer opptatt av sex enn kvinnen og det er sikkert vondt å få avslag ofte. Kanskje de derfor også er lettere utro? Vi kvinner er ofte bedre på samtaler og tette relasjoner. Vær nysgjerrige på hverandre, se hverandre. Sett pris på hverandre. Bygg gode stunder.

[ekte nick]

Slik du beskriver situasjonen, høres han egoistisk ut. Det er vel lite trolig at han kommer til å endre seg. Så ja, jeg ville tatt imot tilbudet fra din familie og reist, sammen med barna dine, og så får mannen din bli med eller ikke. Send et hyggelig brev til svigerfamilien din og forklar kort at nå er det din families tur til å få besøk av dere, og ønsk dem en god jul.

Du er ikke forpliktet til å støtte opp om din manns egoisme. Faktisk, du kan komme til å opprettholde den ved å la ham få sin vilje til stadighet.

[PieLill]

''Tanken har slått meg å ta med ungene å reise dit å feire jula der, så får han sitte der hos foreldre og slekt uten oss.... Det ville blitt en "krig" da tenker jeg.... Men det frister veldig....''

Om du ikke reiser, tipper jeg du kommer til å holde dette mot ham veldig. Og det vil multipliseres med de andre gangene han har gjort lignenede ting.

Så kanskje er det ikke så dumt at du informerer ham om at du og ungene kommer til å bruke denne sjeldne anledningen og reise. Vil han være med, er han hjertelig velkommen. Blir han hjemme er det også greit.

Si at det blir en bedre løsning å feire jul hver for dere enn at det gnager i deg at han tar fra deg muligheten til å treffe din familie.

mvh

[Gjest Takk for rådene deres]

Neste år blir det jul hos min familie, men i år har jeg valgt å føye meg etter han. Vi hadde en utrivelig diskusjon, der han står på sitt. Jeg synes ikke det er rett i det hele tatt, men om jeg tar med ungene og drar, sitter hans slekt og er skuffa, spesielt hans foreldre som gleder seg over å ha barnebarna der.

Jeg har bestemt meg for å bare godta dette, for i år, for fredens skyld. Nå er det bare to dager til julaften, ungene gleder seg, og jeg ønsker ikke lage noe drama eller ufred for dem. Men neste år drar vi hos min familie! Nå vet han det, familien hans vil bli informert om det, samme med barna våre. Mulig han bli sur når det nærmer seg, men nå vet han hva som vil skje hvertfall og har ett år å tenke gjennom det og forberede seg.

Tusen takk for innspill!