Jul og familieproblemer....

[margerita1365380476]

Jeg har en pappa som er gift med den onde stemora...

Jeg ba de hjem til oss julaften for to år siden. Vi har ikke blitt bedt til dem etter det.

Hun liker visst ikke oss og ungene våre.

Var og besøkte de i stad for å levere julegavene og hun var sur som vanlig og lager dårlig stemning.

Jeg synes det er trist for pappa sin skyld at de to skal sitte alene på julaften.

Vil gjerne feire jul med pappa, men får da med henne på kjøpet.

Hos oss kommer søsteren min med barn og mine svigerforeldre.

Det er jo merkelig at de aldri kan be oss noen gang, men der hjemme er det hun som bestemmer så er vel ikke pappa sin skyld.

Hva hadde dere gjort?

[Lillemus]

Kan du snakke med faren din på tomannshånd og fortelle ham hvordan du føler det? At du synes det er trist at hans kone ser ut til ikke å like dere, men at dere gjerne vil ha kontakt, i alle fall med ham.

Om han ikke vil ta grep og gjøre noe så er det et valg han tar.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg hadde selvfølgelig snakket med pappaen...

[margerita1365380476]

Kan du snakke med faren din på tomannshånd og fortelle ham hvordan du føler det? At du synes det er trist at hans kone ser ut til ikke å like dere, men at dere gjerne vil ha kontakt, i alle fall med ham.

Om han ikke vil ta grep og gjøre noe så er det et valg han tar.

Han er en slik type som ikke sier noenting.

Jeg nevnte det en gang, men han tok bare henne i forsvar. Skjønte ikke problemet. Han er jo ikke tilbakestående, så han må jo se at det er et problem.

[margerita1365380476]

Kan du snakke med faren din på tomannshånd og fortelle ham hvordan du føler det? At du synes det er trist at hans kone ser ut til ikke å like dere, men at dere gjerne vil ha kontakt, i alle fall med ham.

Om han ikke vil ta grep og gjøre noe så er det et valg han tar.

Etter farmoren vår døde gikk hun med alle smykkene etter henne. Etter lang tid tok jeg mot til meg og sa til pappa at jeg skulle ønske vi barnebarna kunne arve noe etter vår kjære farmor. Joda, sa han.

Har ikke sett noe enda, det er vel tre år siden. Han tør ikke nevne det for henne.

Det sier litt om denne dama også.

Pappa er enebarn og har tre døtre, ikke rart vi ville hatt de smykkene vel. Ikke riktig at hun skal gå rundt med de!! Hun er bare fæl!

Så valget er å feire jul med pappa og henne, eller ikke pappa i det hele tatt. Han er en dott.

[frosken]

''. Vil gjerne feire jul med pappa, men får da med henne på kjøpet. Hos oss kommer søsteren min med barn og mine svigerforeldre. Det er jo merkelig at de aldri kan be oss noen gang, men der hjemme er det hun som bestemmer så er vel ikke pappa sin skyld.

Hva hadde dere gjort?

''

Tror jeg hadde valgt å invitere faren og kona hans til jul f.eks. annet hvert år. Hun kan da ikke klare å ødelegge humøret til alle de andre som er sammen med dere?

[margerita1365380476]

''. Vil gjerne feire jul med pappa, men får da med henne på kjøpet. Hos oss kommer søsteren min med barn og mine svigerforeldre. Det er jo merkelig at de aldri kan be oss noen gang, men der hjemme er det hun som bestemmer så er vel ikke pappa sin skyld.

Hva hadde dere gjort?

''

Tror jeg hadde valgt å invitere faren og kona hans til jul f.eks. annet hvert år. Hun kan da ikke klare å ødelegge humøret til alle de andre som er sammen med dere?

Det er så lett å si: ikke bry deg om henne osv. Men en person som lager litt sur stemning er vanskelig å overse. Huff, jeg har et dilemma her nå.

[frosken]

Det er så lett å si: ikke bry deg om henne osv. Men en person som lager litt sur stemning er vanskelig å overse. Huff, jeg har et dilemma her nå.

Siden det nå er så nærme julaften, så trenger du jo ikke invitere henne i år. Men kanskje til neste år?

[margerita1365380476]

Siden det nå er så nærme julaften, så trenger du jo ikke invitere henne i år. Men kanskje til neste år?

Neste år skal vi bort. Er kun annenhvert år vi er hjemme. De var her for 2år siden. Er aldri hos dem i jula.

[stromme]

Hvorfor er det så viktig for deg å blir bedt DIT når du misliker henne?

Er det ikke bedre da at dere inviterer dem heller hjem til dere og feirer på deres egen måte? En irritasjon mindre.

[Gjest togli]

Det er så lett å si: ikke bry deg om henne osv. Men en person som lager litt sur stemning er vanskelig å overse. Huff, jeg har et dilemma her nå.

Når det gjelder mennesker som lager dårlig stemning, så bør man prøve å la være å ta seg nær av det. Tenk at det er hun som har et problem, og hun som eier problemet. Kan dere klare å se litt humoristisk på det? Jeg har selv kjennskap til et slikt menneske, og måtte bare innse at det beste jeg kunne gjøre for meg selv var å være hyggelig mot henne uansett (hun ble noe spak når hun ikke fikk "tak" på meg, og akkurat det syntes jeg var litt morsomt siden jeg etterhvert følte det var jeg som satt med makta ). Hun kunne surmule og komme med stikkende kommentarer mens vi andre ikke lot oss affisere (vi lot enten som vi ikke hørte henne, eller lot som vi ikke skjønte at det var en negativ kommentar).

Jeg synes førøvrig du skal ta en prat med faren din om dette på tomannshånd, og du bør sikkert også fortelle ham at du skjønner dette ikke er lett for ham. Han er sikkert glad i henne på sin måte, og når de to er sammen alene kan hun være en helt annen. Kvinnen jeg kjenner takler ikke helt barn..Hun liker å ha full kontroll og den mister man gjerne litt når man har "bråkete" barn i sin nærhet Jeg forsto etterhvert at det egentlig var synd på henne som ikke greide å slappe av. Cluet er å ikke la seg påvirke...eller iallefall prøve på det

[Gjest Årgangsbruker]

Etter farmoren vår døde gikk hun med alle smykkene etter henne. Etter lang tid tok jeg mot til meg og sa til pappa at jeg skulle ønske vi barnebarna kunne arve noe etter vår kjære farmor. Joda, sa han.

Har ikke sett noe enda, det er vel tre år siden. Han tør ikke nevne det for henne.

Det sier litt om denne dama også.

Pappa er enebarn og har tre døtre, ikke rart vi ville hatt de smykkene vel. Ikke riktig at hun skal gå rundt med de!! Hun er bare fæl!

Så valget er å feire jul med pappa og henne, eller ikke pappa i det hele tatt. Han er en dott.

Arveloven er engang sånn at det er barn som arver. Ikke barnebarn. Det nytter ikke å gå rundt å være sur for sånt. Smykkene er rett og slett ikke dine.

Det høres jo ikke akkurat ut som du legger godsiden til du heller. Du snakker om at du "må ta henne på kjøpet" hvis du vil feire jule med faren din. Men hallo, hun er gift med ham - Selvsagt er de sammen i jula!

[Lillemus]

Etter farmoren vår døde gikk hun med alle smykkene etter henne. Etter lang tid tok jeg mot til meg og sa til pappa at jeg skulle ønske vi barnebarna kunne arve noe etter vår kjære farmor. Joda, sa han.

Har ikke sett noe enda, det er vel tre år siden. Han tør ikke nevne det for henne.

Det sier litt om denne dama også.

Pappa er enebarn og har tre døtre, ikke rart vi ville hatt de smykkene vel. Ikke riktig at hun skal gå rundt med de!! Hun er bare fæl!

Så valget er å feire jul med pappa og henne, eller ikke pappa i det hele tatt. Han er en dott.

Dere har ingen arverett etter farmor. Sånn er det faktisk, så deres far er i sin fulle rett til å gi smykkene til sin nye kone, samme hva dere synes om det.

Om jeg synes det er etisk riktig er en helt annen sak, for jeg skjønner meget godt at du kunne tenke deg et minne etter farmor og jeg hadde nok reagert akkurat likedan.

[laban]

Hvis det ikke er veldig lang vei, hadde jeg bedt dem til noe som er mer tidsbegrenset enn hele julekvelden. F.eks. brunch eller noe annet som "går fort over".