Kontakt med voksne barn

[Tullemusa]

Min samboer og jeg har mine og dine barn. De er halvvoksne eller voksne, og har alle flyttet hjemmefra.

Mine barn er jevnlig hjemme hos oss på besøk. Jeg synes det er god skikk og bruk å besøke hverandre, ringe eller sende en sms. Ikke for ofte, de skal jo ha sitt privatliv, men litt tid til familien forventer jeg at de skal ha.

Min samboers datter er mer sjelden hjemme på besøk. Det går mange måneder imellom, ja opptil et halvår er ikke uvanlig. Jeg synes nesten det er flaut at hun så sjelden besøker oss. Får liksom ikke den gode kontakten, og familien ellers spør jo etter henne. Jeg har snakket med min samboer om dette, men han unnskylder henne, at hun sikkert har det så travelt, er på jobb og lignende.

Jeg mener at ingen har det så travelt at de ikke har tid til å stikke innom nå og da, og at det er normal folkeskikk å komme på bursdager og lignende. Må legge til at da denne datteren var yngre var hun "alltid" her, men da med spørsmål om å få penger eller andre ting hun trengte hjelp med. Etter at hun ble myndig og måtte tjene selv til livets opphold, ja da ble det mindre viktig å komme på besøk.

Hva mener dere? Må legge til at vi har det fint sammen når vi først møtes,og det er på ingen måte slik at jeg er den onde stemoren. Vi har fin tone oss imellom, og jeg er glad i henne. Men jeg føler at det er far sin oppgave å "oppdra" henne.

Alle barna bor i grei avstand hjemmefra, og de har sertifikat og bil. Så det er ikke slike ting som spiller inn.

[EnolaGay]

Hun har sikkert et tettere forhold til sin mor og den siden av familien. Akkurat som dine har et nært forhold til deg og følgelig sees og høres hver uke.

Det skinner litt igjennom at du ikke har et så godt forhold til henne som du forsøker å gi inntrykk av, med skjulte hentydninger til at "dere var gode nok når hun var yngre og trengte noe".

Det er sånne "vanlige kvinneproblemer". Kanskje faren synes forholdet er godt nok og ikke må sees eller høres oftere.

[Tullemusa]

Hun har sikkert et tettere forhold til sin mor og den siden av familien. Akkurat som dine har et nært forhold til deg og følgelig sees og høres hver uke.

Det skinner litt igjennom at du ikke har et så godt forhold til henne som du forsøker å gi inntrykk av, med skjulte hentydninger til at "dere var gode nok når hun var yngre og trengte noe".

Det er sånne "vanlige kvinneproblemer". Kanskje faren synes forholdet er godt nok og ikke må sees eller høres oftere.

''Det skinner litt igjennom at du ikke har et så godt forhold til henne som du forsøker å gi inntrykk av, med skjulte hentydninger til at "dere var gode nok når hun var yngre og trengte noe". ''

Jeg mener vi har et godt forhold, men jeg synes det er litt trist at hun ikke besøker oss lengre. Hun har helt klart et bedre forhold til mor og den siden av familien. Av alle våre barn er hun den som har fått mest av penger og dyre klær, samt at vi alltid stilte opp med transport når hun trengte det. Derfor stusser jeg nå når hun ikke orker å avlegge oss en visitt mer enn noen ganger i året.

[Gjest togli]

Viser faren interesse for henne da? Drar for å besøke henne osv? Jeg vil tro at når barn når en viss alder, så vil dette være av stor betydning for hvordan de forholder seg til denne forelderen videre i livet.

[Gjest Se det positive......]

''Det skinner litt igjennom at du ikke har et så godt forhold til henne som du forsøker å gi inntrykk av, med skjulte hentydninger til at "dere var gode nok når hun var yngre og trengte noe". ''

Jeg mener vi har et godt forhold, men jeg synes det er litt trist at hun ikke besøker oss lengre. Hun har helt klart et bedre forhold til mor og den siden av familien. Av alle våre barn er hun den som har fått mest av penger og dyre klær, samt at vi alltid stilte opp med transport når hun trengte det. Derfor stusser jeg nå når hun ikke orker å avlegge oss en visitt mer enn noen ganger i året.

Dette handler vel neppe om materielle ting eller? Synes også det skinner litt igjennom at du muligens tenker at hun "burde" etter alt hun har fått. Ligger nok andre ting bak som ikke fremkommer helt klart. Men når det er sagt, så hvorfor må en alltid være så tradisjonell, ha forventninger om at sånn og sånn skal det være for at det skal være optimalt eller normalt? Kan en ikke heller være fornøyd med besøkene der hun kommer og at alle tilsynelatende har det greit når en først møtes, er ikke det godt nok egentlig? og hvem sine behov er dette?

[Lillemus]

Jeg synes dere skal være fornøyde med at hun er så selvstendig at hun vil leve sitt eget liv. ) Det er koselig med besøk, men jeg ligner nok en del på din stedatter - hvorfor skal jeg renne ned dørene hos foreldrene mine? Jeg er voksen, bor for meg selv og lever mitt eget liv.

Jeg har ukentlig samvær med søsken, bare så det er sagt. ) Jeg har bare svært lite til felles med min far, likeså med min mor da hun levde.

[Gjest bare lurær]

Hvor ofte er dere hos henne?

[EnolaGay]

''Det skinner litt igjennom at du ikke har et så godt forhold til henne som du forsøker å gi inntrykk av, med skjulte hentydninger til at "dere var gode nok når hun var yngre og trengte noe". ''

Jeg mener vi har et godt forhold, men jeg synes det er litt trist at hun ikke besøker oss lengre. Hun har helt klart et bedre forhold til mor og den siden av familien. Av alle våre barn er hun den som har fått mest av penger og dyre klær, samt at vi alltid stilte opp med transport når hun trengte det. Derfor stusser jeg nå når hun ikke orker å avlegge oss en visitt mer enn noen ganger i året.

Men, kjøpte dere jenta med dette da? Det var deres eget valg som voksne folk å bruke ressurser på henne. Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere?

Hun har mer til felles med sin mor og morslekt, det er vanlig. Dermed trekker hun mer til den siden.

[Tullemusa]

Hvor ofte er dere hos henne?

''Hvor ofte er dere hos henne?''

Vi besøker henne med jevne mellom.

[Tullemusa]

Jeg synes dere skal være fornøyde med at hun er så selvstendig at hun vil leve sitt eget liv. ) Det er koselig med besøk, men jeg ligner nok en del på din stedatter - hvorfor skal jeg renne ned dørene hos foreldrene mine? Jeg er voksen, bor for meg selv og lever mitt eget liv.

Jeg har ukentlig samvær med søsken, bare så det er sagt. ) Jeg har bare svært lite til felles med min far, likeså med min mor da hun levde.

'' hvorfor skal jeg renne ned dørene hos foreldrene mine? Jeg er voksen, bor for meg selv og lever mitt eget liv.''

Vi savner kontakt med henne, og synes det er koselig å få barna våre på besøk. Det er ikke snakk om å renne ned dørene,men å ha litt kontakt i ny og ne.

[Tullemusa]

Men, kjøpte dere jenta med dette da? Det var deres eget valg som voksne folk å bruke ressurser på henne. Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere?

Hun har mer til felles med sin mor og morslekt, det er vanlig. Dermed trekker hun mer til den siden.

''Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere? ''

Jeg mener ikke at hun skal "betale" tilbake med pliktbesøk, men da hun var yngre var hun alltid her, både helg og hverdag. Mamma hadde hovedomsorgen, men hun valgte å være sammen med oss. Derfor synes jeg noe mangler når vi feirer både jul og påske, og hun ikke viser seg.

[Lillemus]

'' hvorfor skal jeg renne ned dørene hos foreldrene mine? Jeg er voksen, bor for meg selv og lever mitt eget liv.''

Vi savner kontakt med henne, og synes det er koselig å få barna våre på besøk. Det er ikke snakk om å renne ned dørene,men å ha litt kontakt i ny og ne.

''Vi savner kontakt med henne, og synes det er koselig å få barna våre på besøk. Det er ikke snakk om å renne ned dørene,men å ha litt kontakt i ny og ne.''

Hun har vel nok med seg og sitt voksenliv nå, om behovet for kontakt oppstår vil hun nok komme igjen. )

[Lillemus]

''Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere? ''

Jeg mener ikke at hun skal "betale" tilbake med pliktbesøk, men da hun var yngre var hun alltid her, både helg og hverdag. Mamma hadde hovedomsorgen, men hun valgte å være sammen med oss. Derfor synes jeg noe mangler når vi feirer både jul og påske, og hun ikke viser seg.

''Derfor synes jeg noe mangler når vi feirer både jul og påske, og hun ikke viser seg.''

Slike forventninger kan ta knekken på enhver lyst til å komme på besøk, i alle fall hos meg... Det er da ikke alle som har lyst til å tilbringe mye tid sammen med foreldrene sine?

[EnolaGay]

''Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere? ''

Jeg mener ikke at hun skal "betale" tilbake med pliktbesøk, men da hun var yngre var hun alltid her, både helg og hverdag. Mamma hadde hovedomsorgen, men hun valgte å være sammen med oss. Derfor synes jeg noe mangler når vi feirer både jul og påske, og hun ikke viser seg.

Mm, hun vokser og skal bli "seg selv". Kan være at hun finner seg hos den andre familien nå. Men at hun igjen vil komme til dere når hun selv får barn og ser etter hvilke verdier hun ønsker å gi dem. (De ting som ikke handler om ting.) ;0)

Gi henne tid, og pass på å si at dere setter pris på henne de gangene hun dukker opp. Så skal du se at det ordner seg på sikt.

[tonie]

Forhåpentligvis er hun vel bare travelt opptatt med å skape seg sitt eget liv med egne tradisjoner. Jeg håper du ikke er bebreidende og masete de få gangene dere møtes? Min egen mor har drept all lyst til å besøke henne på den måten der. La henne få litt space og tid til å finne seg selv. Og til å savne dere:) Hun kommer nok hvis det ikke er noe gruff du ikke har fortalt om som ligger bakom her.

[ekte nick]

Inviterer du/dere henne da? Kanskje hun føler hun trenger seg på, og trenger å merke at dere selv ber henne komme?

Jeg husker en annen relasjon jeg var borti, mellom svigermor og svigerdatter. Svigerdatteren klaget til andre over at svigermoren aldri kom innom og aldri inviterte seg selv til dem. Svigermoren på sin side, betrodde sine barn at hun syns det var så leit at svigerdatteren ikke viste noen interesse for å invitere henne, for hun ville gjerne sett barnebarna oftere.

Poenget er: Sjekk at det ikke er snakk om noe kommunikasjonssvikt her. Vær tydelig på at du savner henne og har lyst til å se henne snart.

[ekte nick]

''Er det da meningen at hun skal huske på det som ung voksen og pliktbesøke dere fordi hun "har fått så mye" av dere? ''

Jeg mener ikke at hun skal "betale" tilbake med pliktbesøk, men da hun var yngre var hun alltid her, både helg og hverdag. Mamma hadde hovedomsorgen, men hun valgte å være sammen med oss. Derfor synes jeg noe mangler når vi feirer både jul og påske, og hun ikke viser seg.

Har du prøvd å spurt henne rett ut, om det er noe spesielt som gjør at hun ikke har lyst til å komme? Eller evt om hva dere kan gjøre annerledes som vil gjøre det bedre for henne å komme?

[frosken]

Jeg ville ha forsøkt å unngå moralisering og oppfatninger om at hun _bør_ besøke dere oftere og heller kommunisert at dere savner henne. Gi henne frihet til å velge og tål hennes manglende oppmerksomhet akkurat nå.

[Dorthe]

Jeg synes dere skal være fornøyde med at hun er så selvstendig at hun vil leve sitt eget liv. ) Det er koselig med besøk, men jeg ligner nok en del på din stedatter - hvorfor skal jeg renne ned dørene hos foreldrene mine? Jeg er voksen, bor for meg selv og lever mitt eget liv.

Jeg har ukentlig samvær med søsken, bare så det er sagt. ) Jeg har bare svært lite til felles med min far, likeså med min mor da hun levde.

Det er liksom ikke slik at vi blir mindre glad i ungene når de blir voksne og de fleste ønsker å se ungene sine forholdsvis ofte. Man savner dem jo like mye som da de var borte når de var små.

Men masing om besøk er ikke lurt, de får komme når de ønsker sjøl.

[Lillemus]

Det er liksom ikke slik at vi blir mindre glad i ungene når de blir voksne og de fleste ønsker å se ungene sine forholdsvis ofte. Man savner dem jo like mye som da de var borte når de var små.

Men masing om besøk er ikke lurt, de får komme når de ønsker sjøl.

''Det er liksom ikke slik at vi blir mindre glad i ungene når de blir voksne og de fleste ønsker å se ungene sine forholdsvis ofte. Man savner dem jo like mye som da de var borte når de var små.''

Jeg har jo foreløbig ikke voksne barn sjøl, men jeg har jo vært et voksent barn og jeg følte meget sjelden noe som helst behov for å besøke mine foreldre. Det kan jo hende at jenta det her er snakk om føler det på samme måte.