Fikk dyre gaver, gav billige..

[Gjest Også denne julen]

Jeg og min familie har ikke god råd derfor kjøpte jeg ikke dyre julegaver til mine venner og deres barn fra oss. Det var ikke noen "dårlige" gaver allikevel, hadde lagt mye omtanke bak de..

Men vi fikk flotte og dyre julegaver fra dem vi gav til.. Særlig barna mine. Det føles litt vondt siden vi gav "billige". Har ikke hørt fra noen av dem vi gav til at de satte pris på gavene, selv om de har takket..

Litt sårt at vi bare gav billige når vi fikk så mye fint.. Hva tenker dere? ( Var slik i fjor også..)

[Gjest flaut begge veier]

Hva med å bli enige om å kutte ut gavene?

Eller eventuelt sette et tak på prisen pr gave?

[Lillemus]

Jeg begrenser meg når det gjelder alle bortsett fra mine egne barn og kjæresten, men gir overhodet ikke mer enn jeg har råd til nei. Har en venninne som også gjerne får litt mer enn andre, men hun er meg veldig kjær. )

Når det gjelder søsken, tantebarn, eks og bonusmora til ungene har jeg en sum jeg holder meg sånn omtrent til. Om de andre tar av helt fra denne summen bryr meg ikke, jeg har ikke råd til mer og synes heller ikke det er nødvendig. Og jeg vet at de setter stor pris på det de får og ikke forventer kjempedyre gaver heller. )

Så jeg synes ikke du skal tenke mer på dette og dine barn er nok sikkert glade for det de har fått tenker jeg. )

[Gjest Også denne julen]

Hva med å bli enige om å kutte ut gavene?

Eller eventuelt sette et tak på prisen pr gave?

Har jo lyst til å gi gaver fordi det er koselig fordi jeg bryr meg om vennene mine.. Har prøvd å ymte frampå om hvor mye ca vi skal bli enige om å kjøpe for, men vennene mine har sagt at de ikke vet hvor mye de kommer til å handle for..

[Gjest Også denne julen]

Jeg begrenser meg når det gjelder alle bortsett fra mine egne barn og kjæresten, men gir overhodet ikke mer enn jeg har råd til nei. Har en venninne som også gjerne får litt mer enn andre, men hun er meg veldig kjær. )

Når det gjelder søsken, tantebarn, eks og bonusmora til ungene har jeg en sum jeg holder meg sånn omtrent til. Om de andre tar av helt fra denne summen bryr meg ikke, jeg har ikke råd til mer og synes heller ikke det er nødvendig. Og jeg vet at de setter stor pris på det de får og ikke forventer kjempedyre gaver heller. )

Så jeg synes ikke du skal tenke mer på dette og dine barn er nok sikkert glade for det de har fått tenker jeg. )

Godt å lese det du skrev Lillemus. :-)

[Gjest avtal på forhånd]

Jau, her ga jeg billige gaver til en familie, fikk dyre tilbake, ga dyre til en annen familie fikk billige tilbake... sådan kan man bomme.

Så prøver man å rette på det neste år, men hva skjer da?

Jo den familien som fikk billige gaver gir meg dyre gaver, og jeg gir de billige gaver,

og den som ga meg billige gaver får dyre gaver, mens jeg får billige gaver tilbake... så føler vi oss skyldige og vil gjøre igjen neste år,

så fortsetter det slik da, men vi går jo opp i opp på et vis.

Det beste er kanskje å avtale på forhånd en min/maks sum....

[Gjest golop]

Man gir med hjerte og med str på "lommeboka" som begrensing. Slik er det bare. Ikke noe å bruke tankene sine. Gled dere over gavene og gled dere over at dere garantert har gjort noen glade ved å gi de gaver.

[Tonette]

Vi pleier å kjøpe for ca 400kr til hver av ungene til min bror, mens han pleier å kjøpe for ca 200 til hver av mine. Jeg synes det er helt greit at vi velger selv hvor mye vi vil gi, og jeg synes ikke det er problematisk om vi får mindre tilbake enn vi gir.

[Mrs D]

Gaver gir man med hjertet, og etter økonomisk evne.

[XbellaX]

Gaver gir man med hjertet, og etter økonomisk evne.

Amèn.

[Mrs. Wallace]

''Litt sårt at vi bare gav billige når vi fikk så mye fint.. Hva tenker dere? ( Var slik i fjor også..)''

Jeg tenker aldri på verdien av de gavene jeg får, jeg blir glad for oppmerksomheten. Helt sant, det er ikke noe jeg bare sier. Men jeg tilhører en familie hvor gaver først og fremst er til glede og som en oppmerksomhet, og det er forsvinnende lite fokus på pengeverdien som sådan.

I år kjøpte vi en gave til et tantebarn som kostet nærmere 1000 kroner, og det var helt uvanlig mye, men vi hadde råd til det og det var den perfekte gaven. Samtidig ga vi ett av våre egne barn en gave til omtrent 300 kroner, og hun ble kjempeglad, for det var akkurat det hun hadde ønsket seg. Ingen av dem sammenlignet pris, og jeg ser ingen grunn til å plusse på med ekstragaver til det egne barnet for å komme opp i en viss sum.

Jeg forstår godt at du føler på det fordi du tenker at det blir skeivt fordelt hvert år, men tror du mottakerne gjør det samme? I så fall får de vel bare justere seg nedover i pris. Det er ingen grunn til å bli med på en runddans av stadig dyrere gaver.

[Rhea Silvia]

De satte sikkert pris på gavene, siden du hadde lagt omtanke i det. Det er det som teller!!!!

Dine venner er sikkert også klar over at der ulikheter i økonomi, og at begge parter gir etter evne :-)

Min (ex)svigerinne har mye dårligere råd enn jeg/vi. Vi har brukt jul/bursdager som en anledning til å gi hennes barn noe hun kanskje ikke har råd til/ønsker å prioritere. En lekker, men kanskje unødvendig topp til tenåringen osv. Tilbake får vi enkle. billige men gjennomtenkte gaver. Og det teller mye mer!

På sikt vil det nok jevne seg ut, men hold frem med å legge omtanke i gavene!

Ha en god romjul :-)

[ekte nick]

Jeg syns ikke du trenger å tenke på det i det hele tatt. Jeg syns ikke det skal være slik at man må gi "like dyre" gaver. Det blir helt feil hvis det skal være slik i julen mener jeg.

Man gir etter lyst og evne. Det er tanken bak som tenker, det at man ønsker å vise noen at man tenker på dem.

[Bella Dotte]

Jeg syns ikke du trenger å tenke på det i det hele tatt. Jeg syns ikke det skal være slik at man må gi "like dyre" gaver. Det blir helt feil hvis det skal være slik i julen mener jeg.

Man gir etter lyst og evne. Det er tanken bak som tenker, det at man ønsker å vise noen at man tenker på dem.

Hm, jeg skjønner jo hvorfor jeg sliter med dette. Mitt motiv for å gi gaver skal helst være for at mottakerne ikke skal glemme meg - de vet allerede at jeg tenker på dem, kanskje også litt i meste laget.

De jeg "burde" ha gitt til, har det skjært seg med for lenge siden.

[Gjest Tanken som teller]

Jeg synest det må være mye flauere å gi dyre gaver. Da er man med på å gi folk evt dårlig samvittighet og legge opp til kjøpepress i julen/neste jul. Slik skal det ikke være! Ikke tenk mer på dette.

[cathlin]

Du har vel hørt noe fra dem siden du skriver at de takket? Du kan jo f.eks skrive en sms der du sier at du beklager at dine gaver ikke var like kostbare som deres grunnet dårlig økonomi, men at du ble veldig glad for dem.

[laban]

Hvis det var slik forrige jul også, hadde de nok gitt dere noe billigere i år, dersom de var av den typen som la stor vekt på hvor mye ting koster. Dere kan selvfølgelig ikke kjøpe gaver ut fra hva andre har råd til!

Jeg synes det er greit å avtale prisnivå innen familien når man kjenner hverandre godt og det ikke er store økonomiske forskjeller. F.eks. gir søsteren min og jeg for omtrent likt beløp til tantebarna våre, altså våre respektive barn. I år ga jeg hennes to noe til ca. kr. 400 hver, og mine fikk for omtrent det samme beløpet. Hvis en av oss hadde ment det var for mye eller for lite, ville vi justert det.

Men bortsett fra sånt innen den alle nærmeste familien, må man jo gi etter hva man har råd til, lyst til og klarer å finne på. Som flere har nevnt - det er ikke prisen som teller hvis man finner noe som passer godt til mottakeren.

[Gjest germimate]

Jeg tenker at det er opp til hver enkelt hvor my man ønsker å gi og hva man har råd til.