NÅ tror jeg at jeg gir opp mann, svigermor og he

[laguna1]

Altså, jeg tror jeg har hatt den MINST velykka julaften, romjuls og nyttår man nesten kan ha!

Og, jeg skylder på svigerbællefolk, og mann uten å blunke!!

Her har jeg stressa hele førjula, GLEDA meg til å lage hyggelig jul for alle, lagd kalender til mann etc.

SÅH. Kommer jula. Min mor blir noe sen på lillejulaften grunnet bilhavari på E6, så sånn er vi LITT etter rute på julaften, men ALT er greit til å spise klokka halvseks, vi er bare litt stressa.

Det er også sånn at ingen liker noen ting i den familien, så svigermor har selvfølgelig med seg en rekke spesialretter til diverse kresne familiemiddager..:S Og, jeg blir rett og slett fordrevet fra eget kjøkken...(Av svigermor og svigerinne) Og dermed går jeg vekk fra komfyren, fordi det ikke er plass til meg, hvilket resulterer i at noen av potene blir overkokte. Etter på fikk jeg høre at de "ikke ville bry seg med mine ting" (Kjøss meg i rævva!). Masse sure miner, selvom noen litt godt kokte poteter ikke er verdens undergang i min verden.

Enda surere miner blir det fordi jeg har øl og akeveitt, som jeg serverer til maten. svigermor fingerer anginaanfall og må sees til. Baileys til kaffen har jeg og...Satan!

Min mat blir KONSEKVENT ikke spist, og svigersene tar med seg ALL sin mat tilbake hjem, og kaster dessuten resten av min mat...Nice!

Dessuten blir det mer enn antydet at morra mi var "drita full", fordi hun var helt ferdig etter bilhavari, kakebakst og julestress, og la seg tidlig. Svigermor hadde faen meg telt at hun hadde drukket to juleøl + to små glass med akevitt, og fant det kritikkverdig. Særlig på grunn av barna! BAAAH. Den yngste som var her er 16! Og, INGEN var fulle.

I forkant nektet hun meg dessuten å innvitere en nabo, som jeg visste ble sittende alene på julaften etter stygt brudd, og jeg liker ikke at folk sitter alene, og jeg liker heller ikke at andre bestemmer hvem jeg skal be! :S

Men, alt dette er bare peanøtter og bagateller. På annen dag jul, nemlig, var vi alle invitert til svigerinne med mann. Jeg og min mann var syke, men mamma syntes det var en høflig gest å bli med, siden hun var invitert.

På veien dit begynner svigermor å fortelle min mamma NATTSVARTE løgner om meg!! Til den grad at mamma et øyeblikk truer med å gå av bilen og haike tilbake til oss. Blandt det som ble sagt var : at jeg er en alkoholiker og narkoman, som raver rundt i byen på dagtid, og til daglig, at jeg mistet jobber for de jeg ikke kunne skikke meg, at jeg reparerte daglig fra klokka åtte om morgenen etc.

Mamma sa SELVSAGT, om at dette er sant, skal jeg ta det opp med laguna (Men selvsagt er det ikke sant. Det vet hun også. Hun syntes bare at jeg skulle vite hva svigermor går rundt og sier om meg!!!)

Vel, da fikk pipa en annen lyd, og nei, det måtte hun ikke finne på, "for da ble det bare bråk".

Men, hun sa det. Og selvsagt ble det bråk. Fordi svigermor satt og LØY, og sa at noe slikt hadde hun aldri sagt, samtidig som hun fossrodde, og sa at "kilden" til disse ryktene faktisk var meg (!!), siden jeg hadde sagt på telefon at jeg hadde drukket en ferdig med eksamen-øl med ei klassevenninne som tok eksamen på samme sted som meg!! OG at jeg hadde drukket øl i hagen her i sommer engang, ganske tidlig, når jeg hadde venninne besøk. Hele greia er liksom en blanding av Kafka og Mordor.

ALLE vet at hun lyver. jeg kan si mye rart om morra mi, men juge, det gjør a ikke, og om a skulle prøve seg er det på slike ting som "hvem som har knust det glasset", og innrømmer seg etter ti sekunder. Allikevel, sitter kjerringa der og skriker, rød i toppen, slår i bordet, og holdt på å LAPPE til moren min!!

Nå skal det sies at både jeg og mor også da slo i bordet og brølte tilbake, dessuten gikk jeg i sinne o trass. Men hva gjorde mannen min? Han satt der og mente ting som at "alle kanskje har litt rett"!!! HVA hendte med å stå opp for kona si?! Ryggrad?! Sånne ting.

Alle andre jeg kjenner og har spurt sier de hadde slått i bordet og pekt på døra om noen (inkludert egen mor) hadde baksnakka kona/mannen på en så ondsinna og kjip måte!

Det værste er at jeg og svigermor har vært fine venner lenge, mye kaffe og gardinpreik, og jeg føler meg sååå dolka i ryggen, og så svikta og såra.

Særlig over mann som gang på gang svikter meg og ikke setter ned foten.

Moren min griner og har nesten nervesammenbrudd, hun er virkelig ikke vant til å bli behandla sånn, og jeg har mista matlysta og har gått ned flere kilo. Mann ligger mest på sofa, og melder "drama. DRIT i morra mi)´". Samtidig som han ringer og melder at han er glad i henne.

Trenger jeg å finne meg i dette lenger? Bør jeg i det hele tatt prøve? Jeg elsker mannen, men blir syk, nervøs, paranoid av hele greia, og spesielt likegyldigheten og det jeg oppfatter som illojalitet av nesten utilgivelig slag.

[EnolaGay]

Mannen din er en kjerring. Akkurat som mora. La de to beholde hverandre. ;0P

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/andre/skjema-2/blanketter-om-separasjon-og-skilsmisse.html?id=437427

[mrxx]

Må jo le av disse historiene, men ser hva du sliter med.

Jeg har ikke annet å si enn, "at du gidder". Denne mannen din må snart vise at han er en mann. Hvis ikke får du sparke han ut døra.

[Gjest stakkars deg]

Nå er vel ikke dette den første historien,om denne spinnville familie. Håper dette forøvrig blir den siste,da du burde seriøst droppe denne fjottete gubben din og denne heksa av ei svigermor du har!!! Hjelpes.

Du må da ærlig talt ønske deg noe annet enn dette hele tiden?

[Gjest Shira :o)]

Alle har litt rett?! Hadde noen sagt om meg at jeg var alkoholiker og narkoman pga en øl her og der, og sambo mente alle hadde litt rett. Da hadde jeg tatt tingene mine og dratt. For det er råtten gjort!

I tillegg når han vet hvordan dagene har vært med mat og styr og stell.

Se igjennom fingrene med at de er så forbanna sære i matveien, det er greitt, det kan en sette på kontoen for at de tjukke i hodet, men si slike ting til moren din? Det er ikke bare tjukkhet, det er ondskapsfullt!

Hvordan kan han la deg og moren din bli behandlet slik? Det hjelper jo ikke at han sier drit i dama, han er jo tydligvis svært avhengig av henne.

Har dere snakket skikkelig om dette? Skjønner han at han ikke behandler deg skikkelig, at dette ALDRI blir slutt på når ikke han stiller seg 100% bak deg?

Faktisk kommer Dol-rådet til sin rett, dump han!

Jeg er endelig for kommunikasjon, at alle kan bidra litt, men når du blir så dårlig av det. Er det da verdt det? På slutten av dagen skal du ha det godt laguna, ja vi må ofte jobbe og bidra for å ha det godt, men har du ikke gjort nok? Vi har alle vår særegenheter og feil, men snakke slik om andre mennesker som jo svigermoren din gjorde, det er svært stygt gjort.

Lurer på hva svigermoren din hadde ment om meg, jeg satt midt i byen og drakk en øl kl 15.00 en solfyldt dag, da kom noen i svigerslekta forbi, og jeg tullet med at jeg ble tatt på fersken, he he.

*klem*

[Rhea Silvia]

Må nesten beundre din standhaftighet, men du må virkelig elske denne dotten for å finne deg i alt dette!

Men fortjener han deg?

[Sør]

Her tror jeg du har ett av to valg:

1) Forhold deg til dette som en antropolog som skal "studere de innfødte", samle masse notater, og publiser en best-seller av en bok hvor alt dette er skrevet på en hysterisk morsom måte.

2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.

Alt godt,

[Sør]

[quote name=Shira )' timestamp='1357152826' post='4851712]

Alle har litt rett?! Hadde noen sagt om meg at jeg var alkoholiker og narkoman pga en øl her og der, og sambo mente alle hadde litt rett. Da hadde jeg tatt tingene mine og dratt. For det er råtten gjort!

I tillegg når han vet hvordan dagene har vært med mat og styr og stell.

Se igjennom fingrene med at de er så forbanna sære i matveien, det er greitt, det kan en sette på kontoen for at de tjukke i hodet, men si slike ting til moren din? Det er ikke bare tjukkhet, det er ondskapsfullt!

Hvordan kan han la deg og moren din bli behandlet slik? Det hjelper jo ikke at han sier drit i dama, han er jo tydligvis svært avhengig av henne.

Har dere snakket skikkelig om dette? Skjønner han at han ikke behandler deg skikkelig, at dette ALDRI blir slutt på når ikke han stiller seg 100% bak deg?

Faktisk kommer Dol-rådet til sin rett, dump han!

Jeg er endelig for kommunikasjon, at alle kan bidra litt, men når du blir så dårlig av det. Er det da verdt det? På slutten av dagen skal du ha det godt laguna, ja vi må ofte jobbe og bidra for å ha det godt, men har du ikke gjort nok? Vi har alle vår særegenheter og feil, men snakke slik om andre mennesker som jo svigermoren din gjorde, det er svært stygt gjort.

Lurer på hva svigermoren din hadde ment om meg, jeg satt midt i byen og drakk en øl kl 15.00 en solfyldt dag, da kom noen i svigerslekta forbi, og jeg tullet med at jeg ble tatt på fersken, he he.

*klem*

Men Shira da, vi har jo laaaange hemmelige tråder på DOL, hvor alle diskuterer hvordan vi skal redde Shira fra Plata! Selvsagt sammen med svigerforeldrene dine!

;-)

Med vennlig hilsen

[Gjest annlovinda]

Uff, dette er litt av en familie, denne svigerfamilien. Og mannen din tydeligvis en dott i forhold til sin mor.

Jeg skjønner ærlig talt ikke at du orker å holde ut denne behandlingen du får, og som da tydeligvis de også har gitt din mor. Helt utrolig hva svigermor kan finne på å komme med til din mor.

Og dere bor like i nærheten av svigerfamilien om jeg ikke husker feil? Sånn jeg tenker, så må dere bo langt unna svigerfamilien, du og din mann, om dere skal klare å beholde forholdet dere i mellom. Iallefall når han ikke klarer annet enn å dulle med mora si.

[meg__123!]

Jeg hadde krevd at mannen enten skulle droppa kontakt med mora si, eller støttet meg når mora driver på.

For en familie

[org]

Flytt litt lenger unna. Men for all del ikke så langt at kvinnemennesket kommer for å bo hos dere ei uke i slengen.

:-)

Uff - dette hørtes ikke bra ut, stakkars deg. Men det er klart at mannedotten er glad i mamman sin.

[Gjest luftslott]

Du skal ha for at du er standhaftig lagune, men alt med måte. Familie og svigerfamilie holder man ut med litt lenger enn andre, men min kopp ville vært full forlengst med denne familien.

Det jeg ikke finner noen formildende omstendigheter for er din manns fullstendige ansvarsfraskrivelse i denne situasjonen. Der han skulle stått rakrygga og støtta deg legger han seg på sofaen og prøver å unngå konflikten ved å si at "alle har litt rett"? Han må bestemme seg her og nå om han vil ha deg. Vil han ha deg, må han også innse at han må ta et oppgjør med sin mor. Han kan ikke stå på sidelinja og se på at du er dønn ulykkelig pga hans egen mor.

Derfor ville jeg, om det var meg, gitt ham et ultimatum. Enten tar han seg sammen her og nå, forteller sin mor at hun ikke kan oppføre seg slik og krever at hun behandler deg skikkelig, eller så mister han deg. Gi ham en tidsfrist, for eksempel et par uker.

Så pakker du kofferten og tar med deg din mor bort fra galskapen, dere trenger stødige forhold og tid til å la sårene hele. La det gjerne gå noen dager før du i det hele tatt kontakter din mann igjen, han trenger å se at han må ta et valg.

Dette kan du ikke finne deg i lenger, du fortjener så mye bedre enn dette!

[Gjest Shira :o)]

Men Shira da, vi har jo laaaange hemmelige tråder på DOL, hvor alle diskuterer hvordan vi skal redde Shira fra Plata! Selvsagt sammen med svigerforeldrene dine!

;-)

Med vennlig hilsen

Ha ha, ja om du får med deg svigerfar ned på Plata, så bare kom å redd meg!

[Gjest GA]

På tide å innføre nye juletradisjoner med bare Laguna og Lagunamannen på hytte langt til fjells kanskje?

Antagelig best å ikke ha store familiesammenkomster med den gjengen der uansett. Ihvertfall ikke med hjemmelaget mat inne i bildet.

[Gjest Kayia]

Dumt at dere gar hatt det kipt, kanskje spesielt kipt med tanke på moren din, men det var nok litt utopisk å forvente at dette skulle gi lett, juleplanleggingsmøte i forkant tatt i betraktning. Jeg hadde blitt veldig overrasket om du rapporterte suksess, julefred og fordragelighet etter opplegget å dømme må jeg si ;-)

''Trenger jeg å finne meg i dette lenger? Bør jeg i det hele tatt prøve? Jeg elsker mannen, men blir syk, nervøs, paranoid av hele greia, og spesielt likegyldigheten og det jeg oppfatter som illojalitet av nesten utilgivelig slag'' Selvfølgelig trenger du ikke finne deg i noe du ikke ønsker, men du kan heller ikke forlange eller forvente endring hos de andre. Da du flyttet hadde du forventninger om at det skulle gå bra, underveis har du gjentatt dette etter tusen gufne episoder og du burde innse at forventnibgene dine ikke kommer til å bli innfridd.

Du har egentlig to valg om du ikke vil flytte fra mannen din og det er å

1. Ta med deg mannen din og flytt til en annen by der dere kan styre når og hvordan dere mingler med svigers i framtidige jul-, påske- eller sommerferier

eller

2. Jobb med dine egne forventninger og evne til beherskelse. Du KAN ikke forvente hyggeligecsammenkomster og annerkjennelse fra denne gjengen (men ta det som en bonus om det innimellom likevel skulle skje), og du kan neppe trekke og markere grenser om du ønsker tilsynelatende fred.

Jeg ville gått for alternativ 1. om jeg var dere.

Tilslutt må jeg bare si at dersom jeg hadde slått i bordet og ROPT (!) til min svigermor hadde jeg ikke forventet støtte fra min mann, men jeg hadde forventet det samme som jeg ville møtt han med om han slo i bordet og ropte til min mor, nemlig spørsmål om hva i all verden jeg holdt på med og om jeg ikke burde tatt en prat med noen som kunne hjelpe meg å redusere stress- og pressnivå.

[Mandolaika]

Jeg hadde virkelig blitt helt utslitt av sånt drama. Jeg skjønner ikke at du orker dette.

[frosken]

Dumt at dere gar hatt det kipt, kanskje spesielt kipt med tanke på moren din, men det var nok litt utopisk å forvente at dette skulle gi lett, juleplanleggingsmøte i forkant tatt i betraktning. Jeg hadde blitt veldig overrasket om du rapporterte suksess, julefred og fordragelighet etter opplegget å dømme må jeg si ;-)

''Trenger jeg å finne meg i dette lenger? Bør jeg i det hele tatt prøve? Jeg elsker mannen, men blir syk, nervøs, paranoid av hele greia, og spesielt likegyldigheten og det jeg oppfatter som illojalitet av nesten utilgivelig slag'' Selvfølgelig trenger du ikke finne deg i noe du ikke ønsker, men du kan heller ikke forlange eller forvente endring hos de andre. Da du flyttet hadde du forventninger om at det skulle gå bra, underveis har du gjentatt dette etter tusen gufne episoder og du burde innse at forventnibgene dine ikke kommer til å bli innfridd.

Du har egentlig to valg om du ikke vil flytte fra mannen din og det er å

1. Ta med deg mannen din og flytt til en annen by der dere kan styre når og hvordan dere mingler med svigers i framtidige jul-, påske- eller sommerferier

eller

2. Jobb med dine egne forventninger og evne til beherskelse. Du KAN ikke forvente hyggeligecsammenkomster og annerkjennelse fra denne gjengen (men ta det som en bonus om det innimellom likevel skulle skje), og du kan neppe trekke og markere grenser om du ønsker tilsynelatende fred.

Jeg ville gått for alternativ 1. om jeg var dere.

Tilslutt må jeg bare si at dersom jeg hadde slått i bordet og ROPT (!) til min svigermor hadde jeg ikke forventet støtte fra min mann, men jeg hadde forventet det samme som jeg ville møtt han med om han slo i bordet og ropte til min mor, nemlig spørsmål om hva i all verden jeg holdt på med og om jeg ikke burde tatt en prat med noen som kunne hjelpe meg å redusere stress- og pressnivå.

''Tilslutt må jeg bare si at dersom jeg hadde slått i bordet og ROPT (!) til min svigermor hadde jeg ikke forventet støtte fra min mann, men jeg hadde forventet det samme som jeg ville møtt han med om han slo i bordet og ropte til min mor, nemlig spørsmål om hva i all verden jeg holdt på med og om jeg ikke burde tatt en prat med noen som kunne hjelpe meg å redusere stress- og pressnivå.''

Enig.

[mariaflyfly]

Ta med mann og flytt til Oslo. Dere har tross alt ikke forsøkt et liv uten å være i nærheten av galskapen. Så kan dere evt vurdere hva dere gjør med forholdet deres etter å ha levd under mer normale omstendigheter.

[Gjest Shira :o)]

Dumt at dere gar hatt det kipt, kanskje spesielt kipt med tanke på moren din, men det var nok litt utopisk å forvente at dette skulle gi lett, juleplanleggingsmøte i forkant tatt i betraktning. Jeg hadde blitt veldig overrasket om du rapporterte suksess, julefred og fordragelighet etter opplegget å dømme må jeg si ;-)

''Trenger jeg å finne meg i dette lenger? Bør jeg i det hele tatt prøve? Jeg elsker mannen, men blir syk, nervøs, paranoid av hele greia, og spesielt likegyldigheten og det jeg oppfatter som illojalitet av nesten utilgivelig slag'' Selvfølgelig trenger du ikke finne deg i noe du ikke ønsker, men du kan heller ikke forlange eller forvente endring hos de andre. Da du flyttet hadde du forventninger om at det skulle gå bra, underveis har du gjentatt dette etter tusen gufne episoder og du burde innse at forventnibgene dine ikke kommer til å bli innfridd.

Du har egentlig to valg om du ikke vil flytte fra mannen din og det er å

1. Ta med deg mannen din og flytt til en annen by der dere kan styre når og hvordan dere mingler med svigers i framtidige jul-, påske- eller sommerferier

eller

2. Jobb med dine egne forventninger og evne til beherskelse. Du KAN ikke forvente hyggeligecsammenkomster og annerkjennelse fra denne gjengen (men ta det som en bonus om det innimellom likevel skulle skje), og du kan neppe trekke og markere grenser om du ønsker tilsynelatende fred.

Jeg ville gått for alternativ 1. om jeg var dere.

Tilslutt må jeg bare si at dersom jeg hadde slått i bordet og ROPT (!) til min svigermor hadde jeg ikke forventet støtte fra min mann, men jeg hadde forventet det samme som jeg ville møtt han med om han slo i bordet og ropte til min mor, nemlig spørsmål om hva i all verden jeg holdt på med og om jeg ikke burde tatt en prat med noen som kunne hjelpe meg å redusere stress- og pressnivå.

Klarer dere være så rolig? All ære til dere som klarer det, jeg vet at jeg har temprament, men som jeg jo tøyler for det meste. Hadde derimot noen gått til min mamma og sagt jeg var alkoholiker og narkoman, og når mamma da hadde sagt hun skulle ta det opp med meg, og da blitt nektet for at jeg kom til å bli hysterisk?!

JA, da hadde jeg faktisk ropt!

Jeg synes det er så krenkende og helt hårreisende! og komme med slike beskyldninger til noen som står laguna nært, ikke ville ta tak i det, men bare komme med beskyldningene. Så da hadde jeg ropt ja. Og selv om jeg noen ganger vet jeg er for amper, og kan se det selv, hadde jeg ikke beklaget ropinga her!

Bare det at noen i familie, svigers, kan komme med slike beskyldninger? Det er jo for meg helt hårreisende! De burde jo heller ha villet hjelpe sin svigerdatter da, ikke bare sagt det, men ikke ville ta det opp direkte.

Nei, jeg hadde jaggu ropt! Sak har alltid to sider, men jammen meg er dette drøyt.

[Gjest togli]

Huttetu!!!

Uansett hvor ille det er (og dette er ille!!), så kan jeg forstå mannen din også.. Han elsker sin mor, og han elsker deg... og han ser helt sikkert at mora er sprø, men vil bare ha fred og overse det.

Det beste rådet jeg kan hoste opp er at dere bør flytte langt bort fra svigermor - hun virker rett og slett ikke som en type det vil kunne gå an å endre oppførselen til...