NÅ tror jeg at jeg gir opp mann, svigermor og he

[ekte nick]

Her tror jeg du har ett av to valg:

1) Forhold deg til dette som en antropolog som skal "studere de innfødte", samle masse notater, og publiser en best-seller av en bok hvor alt dette er skrevet på en hysterisk morsom måte.

2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.

Alt godt,

Utrolig gode forslag fra Sør! Støttes herved!

Hva med å først gjøre den første, og deretter den andre?

[Gjest Kayia]

[quote name=Shira )' timestamp='1357161692' post='4851836]

Klarer dere være så rolig? All ære til dere som klarer det, jeg vet at jeg har temprament, men som jeg jo tøyler for det meste. Hadde derimot noen gått til min mamma og sagt jeg var alkoholiker og narkoman, og når mamma da hadde sagt hun skulle ta det opp med meg, og da blitt nektet for at jeg kom til å bli hysterisk?!

JA, da hadde jeg faktisk ropt!

Jeg synes det er så krenkende og helt hårreisende! og komme med slike beskyldninger til noen som står laguna nært, ikke ville ta tak i det, men bare komme med beskyldningene. Så da hadde jeg ropt ja. Og selv om jeg noen ganger vet jeg er for amper, og kan se det selv, hadde jeg ikke beklaget ropinga her!

Bare det at noen i familie, svigers, kan komme med slike beskyldninger? Det er jo for meg helt hårreisende! De burde jo heller ha villet hjelpe sin svigerdatter da, ikke bare sagt det, men ikke ville ta det opp direkte.

Nei, jeg hadde jaggu ropt! Sak har alltid to sider, men jammen meg er dette drøyt.

Jeg har selvfølgelig ropt, både til min mann og til mine egne foreldre i tenåra, men jeg tror neppe dagen kommer at jeg lar min svigermor hisse meg opp så til de grader at jeg mister fatningen nei. Jeg tror ikke det er spesielt skinnhellig heller, jeg kjenner faktisk ikke en eneste person som har ropt sin svigermor opp i ansiktet jeg, og jeg kjenner også folk som ikke er perlevenner med svigers.

[ekte nick]

Ta med mann og flytt til Oslo. Dere har tross alt ikke forsøkt et liv uten å være i nærheten av galskapen. Så kan dere evt vurdere hva dere gjør med forholdet deres etter å ha levd under mer normale omstendigheter.

Dette var et klokt råd.

[flisa]

Snakker av erfaring - man KAN kutte all kontakt og la mannen ta seg av den kontakten som må til. Min svigermor snakket ikke med meg på 6 år. Så lenge man sier til seg selv at; "folk som ikke vil en noe godt, trenger man ikke i livet sitt". Jeg har aldri bedt min mann velge -han fikk begge deler, - men jeg holdt meg HELT unna og det hadde alle det bra med.

Dette er nå 10 år siden, -damen har blitt mildere, jeg er eldre og ikke så sårbar lenger, -bare smiler og er hyggelig tilbake, så nå har vi faktisk et slags "glad-i"-forhold. Etter 19 år, så tror hun at jeg blir hos sønnen hennes Det hadde jeg aldri trodd. Men jeg ser jo i ettertid at hun må ha vært sjalu,- jeg spurte henne aldri om hjelp til noe, for jeg "kan alt". Jeg tror at jeg for henne var en selvstendig dame og dermed en trussel - som hadde lagt mine klamme hender på sønnen hennes.

Før jul var hun med oss til Budapest - 80 år gammel og på sin første flytur og det går helt fint!

[Gjest Shira :o)]

Jeg har selvfølgelig ropt, både til min mann og til mine egne foreldre i tenåra, men jeg tror neppe dagen kommer at jeg lar min svigermor hisse meg opp så til de grader at jeg mister fatningen nei. Jeg tror ikke det er spesielt skinnhellig heller, jeg kjenner faktisk ikke en eneste person som har ropt sin svigermor opp i ansiktet jeg, og jeg kjenner også folk som ikke er perlevenner med svigers.

Jeg har ikke og kommer nok ikke til å rope til min svigermor heller, stram kjeve noen ganger ja,he he, men ikke ropt.

Nå ville hun aldri sagt noe slik om meg heller, men hadde jeg blitt beskyldt for slikt som her, ja, som sagt, jeg synes det var utrolig krenkende.

Kanskje det har noe med at jeg får spader av den der -ååå, han, hun drikker altsååååå, siiiiikert alkoholiker. jada. Skal vi hjelpe? Neeeei, vi skal bare snakke om stakkarsen som drikker for mye, aaalt for mye for jeg har sett det minst 2 ganger selv i løpet av de 5 siste årene altså!

Ja, du skjønner. Og når det som skal være nærmeste familie slenger ut like beskyldninger, rave rundt i byen på dagtid, ja da er det lov å bli så sint at en roper. Det er menneskelig rett og slett.

Ellers generelt mener jeg at en fanger flere fluer med honning enn eddik.

[Mammantil3]

Her tror jeg du har ett av to valg:

1) Forhold deg til dette som en antropolog som skal "studere de innfødte", samle masse notater, og publiser en best-seller av en bok hvor alt dette er skrevet på en hysterisk morsom måte.

2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.

Alt godt,

''2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.''

Eh, er du gal??? Da må jo dragen komme på flere-dagers-besøk, og hvordan skulle nå det gå?

[Mammantil3]

Når du leser det du skriver her, så tror jeg du vet at dere kun har en sjanse om ekteskapet skal holde: Flytt vekk. Og la mann ha sin familie helt for seg selv.

[flisa]

''2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.''

Eh, er du gal??? Da må jo dragen komme på flere-dagers-besøk, og hvordan skulle nå det gå?

næææ, -mann kan jo heller reise til moren sin - uten laguna1, -går det også

[Lillemus]

''2) Fortell mannen du flytter dere MINST 200 km fra svigerdragene, men at han er velkommen til å være med så lenge svigerforeldrene holder seg langt borte.''

Eh, er du gal??? Da må jo dragen komme på flere-dagers-besøk, og hvordan skulle nå det gå?

''Eh, er du gal??? Da må jo dragen komme på flere-dagers-besøk, og hvordan skulle nå det gå?''

Det går helt fint det - for da reiser Laguna hjem til sin mor en tur. ;o)

[fineline]

Jeg begriper ikke hva dere holder på med. Hvordan kunne dere finne på å holde jul sammen?

Det blir vel ikke lenge til du skriver om skilsmisse og flytting til gamle trakter.

[Gjest Kayia]

[quote name=Shira )' timestamp='1357163045' post='4851860]

Jeg har ikke og kommer nok ikke til å rope til min svigermor heller, stram kjeve noen ganger ja,he he, men ikke ropt.

Nå ville hun aldri sagt noe slik om meg heller, men hadde jeg blitt beskyldt for slikt som her, ja, som sagt, jeg synes det var utrolig krenkende.

Kanskje det har noe med at jeg får spader av den der -ååå, han, hun drikker altsååååå, siiiiikert alkoholiker. jada. Skal vi hjelpe? Neeeei, vi skal bare snakke om stakkarsen som drikker for mye, aaalt for mye for jeg har sett det minst 2 ganger selv i løpet av de 5 siste årene altså!

Ja, du skjønner. Og når det som skal være nærmeste familie slenger ut like beskyldninger, rave rundt i byen på dagtid, ja da er det lov å bli så sint at en roper. Det er menneskelig rett og slett.

Ellers generelt mener jeg at en fanger flere fluer med honning enn eddik.

Er ikke akkurat fan av ondsinnet sladder jeg heller, men ville nok fjernet meg fra (dvs flyttet) fra kaoset før jeg stod og ropte en eldre dame i ansiktet uansett...;-)

[Gjest Nickløsheletida]

For ei suppe! Løp hjem til Oslo igjen!

[Gjest Shira :o)]

Er ikke akkurat fan av ondsinnet sladder jeg heller, men ville nok fjernet meg fra (dvs flyttet) fra kaoset før jeg stod og ropte en eldre dame i ansiktet uansett...;-)

Jeg med mitt temprament hadde vel tatt snippsekken min for lenge siden ja. ;o)

Jeg hadde nok gitt opp for lenge siden tror jeg, latt mannen ha all kontakt, og jeg selv hadde fjernet meg, levd livet uten å forholde meg til dem. Det er noe med å gi så mange sjangser, og bare få respektløshet tilbake. For det virker som svigers der ikke vil ha noen forandring eller nye mennesker inn.

Allikevel skjønner jeg godt at det toppet seg for henne nå, spesielt mtp på at det visstnok har vært bra før jul, og så bare pang eksploderer det igjen. Forventningene til at det nå gikk bedre var der nok, og da blir fallet hardere. Og ingen liker å få innblandet sine nærmeste i det hele, ei heller negative bemerkninger om sine nærmeste, mtp på at moren skulle være så full. Så når det gikk så langt, så skjønner jeg godt at det ble ropt og ropt høyt.

[laban]

Du må enten bestemme deg for at svigermor ikke har injurierende kraft, uansett hva hun måtte finne på å si, og skru av alle normale reaksjoner som trangen til å hevde egne meninger, bestemme selv osv., så lenge hun henger rundt dere. Tenk på det som at du skrur av høreapparatet når hun starter opp. Jeg sier ikke at hun har rett eller at man alltid skal undertrykke seg selv på den måten, men du kan ikke bekjempe dette med rasjonelle argumenter og saklige diskusjoner.

Eller så må dere flytte lenger unna, slik at du kommer mindre i søkelyset - helst fordi dere er enige om det, ikke fordi du ikke orker mer og utøver mildt press på ham. Svigerne vil gi deg skylden uansett, men det spiller ingen rolle hvis dere to har samme holdning til det.

Mannen din har antakelig gått i et mer eller mindre permanent "ignore-mode" i så mange år at han verken får med seg alt moren sier lenger eller vet hvordan de fleste ville reagert på det. Men han burde øve inn noen enkle stoppsetninger av typen "alle vet at laguna ikke er alkoholiker, så det temaet dropper vi", som han gjentar og gjentar like rolig og urokkelig hver gang noen prøver seg. Tren på disse hjemme når dere ikke er opprørt ;-)

Sånn ellers, utenom høytidene - hvis moren hans har sagt rare ting under en sammenkomst, og du stort sett har klart å ignorere det - kan dere fnise av det sammen etterpå? Mannen min og jeg lagde oss en sånn "humorboble" rundt en skrullete person i hans familie for mange år siden. Det var heldigvis ikke moren hans, men vi bestemte oss for å ikke ta noens parti, ikke bringe sladderen hennes videre og at hun ikke kunne skade oss uansett. Det lettet veldig på trykket å le av det når vi var alene.

[nick]

''og har gått ned flere kilo''

Godt Nytt År!

Håper du tar vare på disse innleggene dine, de blir en bra bok etterhvert. Og det er ikke spydig ment.

[Mammantil3]

næææ, -mann kan jo heller reise til moren sin - uten laguna1, -går det også

Seriøst: Det tror jeg er eneste måten dette ekteskapet kan fungere på. Rett og slett.

[Mammantil3]

''Eh, er du gal??? Da må jo dragen komme på flere-dagers-besøk, og hvordan skulle nå det gå?''

Det går helt fint det - for da reiser Laguna hjem til sin mor en tur. ;o)

DET tror jeg ikke vil være noen god ide. Hva tror du ikke svigermor har lagt nesa si oppi da? Hus og hjem vil neppe være lagunask når hun kommer tilbake.

Nei, som flisa sier - mann får besøke sin mamma uten laguna1, eneste som kan funke.

[Gjest ællemælle]

Fyllerør.

[laguna1]

Konstruktiv lesning

Vi har snakka en del, og vi tror vi tar Flisa sin løsning, og vi skilles dermed ikke.

Jeg og mann elsker hverandre, men det er nok helt beyond repair med meg og svigermor. Jeg pleier å tilgi lett, men nå får hun dette til å handle om HENNE, jeg kan (og har) bedt om unnskyldning for det som jeg sa som var usaklig, men, det var hun som begynte alt, spre usanne rykter om meg til MAMMA, (av alle personer), rope og skrike, kalle min mor en fylikk i tillegg. (til meg da..) Stakkars hederlige mennesket...Hun har en god jobb, tar seg et glass vin eller en øl i mellom, og har ALDRI blitt behandla på noen måte som er i nærheten en gang... I tillegg la hun til at vi var noen ufordragelige snobber, som brukte vanskelige ord, og hadde for høy utdannelse (!!! ...Jeg ler meg i hjel...Min utdannelse er forsåvidt en vits...Mamma har en del...Men har virkelig ALDRI blitt beskyldt for å være snobbete før...Hahaha!)

Såh. Mann skal få slippe å velge mellom meg og morra. Men da vil jeg ikke høre om dem, og jeg forventer at han tar meg i forsvar om det skulle komme opp noe, selvom jeg ikke er tilstedet og hører det.

jeg orker ikke mere. Hun har gjort dette ALT for mange ganger nå, han har fulgt mønster, og jeg blir sjuk, sint, og en person jeg ikke trives så godt med å være.

Unnskyld, det har damemennesket visstnok aldri ytret siden hun var barn, lyve og sladre gjør hun, og hun tviholder på sitt og skylder på andre om det så er så åpenbart at hun juger at det er flaut.

Personlig hadde jeg blitt en tiger om noen i min familie hadde behandlet folk jeg var glad i sånn, pekt på døra og alt det der, og FORLANGT unnskyldning og innrømmelser. Men, vi er alle oppdratt forskjellig, og jeg tror han er knyttet til sin mor, både via kjærlighet, men også, desverre gjennom dysfunksonell kontroll.

Jeg får ikke forandret på dette, men jeg kan prøve å gjøre mitt liv bedre, og de som har lyst til å være i det.

Såh, da gjør vi det sånn, så får det bære eller briste!

Takk for alle innspill! Jeg har virkelig tenkt over de forskjellige svarene, og plukket med meg råd både herifra og derifra

[Gjest Kayia]

Konstruktiv lesning

Vi har snakka en del, og vi tror vi tar Flisa sin løsning, og vi skilles dermed ikke.

Jeg og mann elsker hverandre, men det er nok helt beyond repair med meg og svigermor. Jeg pleier å tilgi lett, men nå får hun dette til å handle om HENNE, jeg kan (og har) bedt om unnskyldning for det som jeg sa som var usaklig, men, det var hun som begynte alt, spre usanne rykter om meg til MAMMA, (av alle personer), rope og skrike, kalle min mor en fylikk i tillegg. (til meg da..) Stakkars hederlige mennesket...Hun har en god jobb, tar seg et glass vin eller en øl i mellom, og har ALDRI blitt behandla på noen måte som er i nærheten en gang... I tillegg la hun til at vi var noen ufordragelige snobber, som brukte vanskelige ord, og hadde for høy utdannelse (!!! ...Jeg ler meg i hjel...Min utdannelse er forsåvidt en vits...Mamma har en del...Men har virkelig ALDRI blitt beskyldt for å være snobbete før...Hahaha!)

Såh. Mann skal få slippe å velge mellom meg og morra. Men da vil jeg ikke høre om dem, og jeg forventer at han tar meg i forsvar om det skulle komme opp noe, selvom jeg ikke er tilstedet og hører det.

jeg orker ikke mere. Hun har gjort dette ALT for mange ganger nå, han har fulgt mønster, og jeg blir sjuk, sint, og en person jeg ikke trives så godt med å være.

Unnskyld, det har damemennesket visstnok aldri ytret siden hun var barn, lyve og sladre gjør hun, og hun tviholder på sitt og skylder på andre om det så er så åpenbart at hun juger at det er flaut.

Personlig hadde jeg blitt en tiger om noen i min familie hadde behandlet folk jeg var glad i sånn, pekt på døra og alt det der, og FORLANGT unnskyldning og innrømmelser. Men, vi er alle oppdratt forskjellig, og jeg tror han er knyttet til sin mor, både via kjærlighet, men også, desverre gjennom dysfunksonell kontroll.

Jeg får ikke forandret på dette, men jeg kan prøve å gjøre mitt liv bedre, og de som har lyst til å være i det.

Såh, da gjør vi det sånn, så får det bære eller briste!

Takk for alle innspill! Jeg har virkelig tenkt over de forskjellige svarene, og plukket med meg råd både herifra og derifra

Flott at dere er sams og har funnet løsning, men hvorfor i all verden blir dere boende? Er det mann som vil det? Sånn som jeg har skjønt det er det jo vrient for deg å få jobb der også?