Legen sa: Du må være sterk!

[EnolaGay]

Når man er ned i kjelleren og alt ser svart ut, så er det siste man trenger å høre: Du må være sterk. Da er det bedre å ti stille, faktisk. Men hvis man først har sagt noe som provoserer en annen, så kan man enten si unnskyld, eller forklare hvorfor man sa det man sa.

Velger man å bare forlate personen, uten ett ord..... Da er det feighet.

Tror han mente det godt, og du overtolker situasjonen fordi du er/var i en krise.

Ikke bruk energi på å tenke på det.

[Sør]

Var jo sløvt av han å ikke si noe mer da, ordene hans er vel for verdifulle. Høy på pæra sikkert....

''Var jo sløvt av han å ikke si noe mer da, ordene hans er vel for verdifulle. Høy på pæra sikkert.... – saga blott

''

Nå er det vel knapt et menneske i tråden som kan se noe galt med setningen til legen (muligvis burde det vært klarere akkurat hva han mente), men å anklage ham for å være "høy på pæra" og alt mulig annet negativt er bare tull.

[Gjest nannene]

Det var en fin og støttende kommentar. Skjønner ikke hva du reagerer på. Han oppfattet deg sikkert som hysterisk/oppfarende og lot de som skulle pumpe deg gjøre jobben sin.

[Gjest saga blott]

''Var jo sløvt av han å ikke si noe mer da, ordene hans er vel for verdifulle. Høy på pæra sikkert.... – saga blott

''

Nå er det vel knapt et menneske i tråden som kan se noe galt med setningen til legen (muligvis burde det vært klarere akkurat hva han mente), men å anklage ham for å være "høy på pæra" og alt mulig annet negativt er bare tull.

Han kunne iallefall sagt noe mer. Hva tror du da, at han ble lei seg?

Ja stakkars...

[BrightHope]

Som de andre her tolker jeg legens utsagn som et forsøk på å forberede deg før pumpingen. Antagelig ble han overraska og kanskje litt lei seg av den negative reaksjonen din.

To ting du kan spørre deg selv om: 1. Hvorfor tolka du legens utsagn så negativt, som et angrep på deg, når så mange av oss andre tolker det som et forsøk på støtte? 2. Hvorfor opptar hendelsen deg i den grad at du skriver et innlegg om det over et halvt år etterpå?

Du her helt sikkert dine grunner, men de er det bare du som kan finne ut av.

Reaksjonen min kom etter hans utsagn. Deretter ble han stille, og gikk ut av rommet. Riktignok kom han innom etter en stund, han stod i døråpningen og forklarte pleierne hvor mange mg (eller noe) karbon de skulle gi meg.

MIN mening er at han kunne opptredt annerledes. Jeg har skrevet hva jeg mener i denne tråden.

Ja, hvorfor ta opp dette nå etter så mange mnd?

Det såret meg det han sa, fordi jeg føler meg svak. Jeg har en depresjon som har kommet og gått siden jeg var ei lita jente. Gud vet hvordan jeg har kjempet for å leve og overleve. Plutselig i 2012 var det som at det kollapset inni meg, jeg hadde lite krefter til å kjempe videre.

De siste dagene har jeg kjent på dette "mørket" igjen, og da popper det opp negative hendelser.

Når det er sagt, går jeg til en flink psykiater som har hjulpet meg mye med skyldfølelse og negative tankemønstre. Jeg er ikke helt fri enda, men det SKAL jeg bli.

[BrightHope]

Det var en fin og støttende kommentar. Skjønner ikke hva du reagerer på. Han oppfattet deg sikkert som hysterisk/oppfarende og lot de som skulle pumpe deg gjøre jobben sin.

Jeg var ikke hysterisk. Jeg har (heldigvis) ikke problemer med sinne. Jeg bare sa bestemt hva jeg mente om hans utsagn.

[tonie]

Jeg kan ikke se hva som var galt med å si det han sa. Hva skulle han sagt? Då må forberede deg på at det blir tøft? Det han sa lå det i alle fall en liten oppmuntring i. Du overreagerer, synes jeg.

[BrightHope]

Tror han mente det godt, og du overtolker situasjonen fordi du er/var i en krise.

Ikke bruk energi på å tenke på det.

Kanskje du har rett, men som profesjonell, opptrådte han ikke profesjonelt. Men ja, jeg burde ikke bruke energi på det som ble sagt.... Det fører ikke noe godt med seg.

Jeg har det ikke så godt nå, og da er det, dessverre, lett å henge seg oppi i ting som skjedde for lenge siden....

[Gjest Kastanjebrus]

Skjønner virkelig ikke hva du reagerte på i det hele tatt. Her må du gå i deg selv. Jeg tror legen ble overrasket over reaksjonen din ( Naturlig nok) og ble usikker.

Jeg hadde iallfall ikke skjønt noen ting.

[Sør]

Han kunne iallefall sagt noe mer. Hva tror du da, at han ble lei seg?

Ja stakkars...

''Han kunne iallefall sagt noe mer. Hva tror du da, at han ble lei seg?

Ja stakkars... – saga blott''

Som de fleste andre her så forstod sikkert ikke legen hvorfor noen skulle reagere på det han sa, og regnet vel bare med at det var slik.

Han gikk sikkert ut av rommet fordi han forstod at hans tilstedeværelse irriterte henne. Igjen, omsorg for henne.

Det dere holder på med er å forsøke dere på å vri helt normale utsagn over til noe negativt, som aldri har eksistert.

Med vennlig hilsen

[BrightHope]

Jeg kan ikke se hva som var galt med å si det han sa. Hva skulle han sagt? Då må forberede deg på at det blir tøft? Det han sa lå det i alle fall en liten oppmuntring i. Du overreagerer, synes jeg.

Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).

[Madelenemie]

Når man er ned i kjelleren og alt ser svart ut, så er det siste man trenger å høre: Du må være sterk. Da er det bedre å ti stille, faktisk. Men hvis man først har sagt noe som provoserer en annen, så kan man enten si unnskyld, eller forklare hvorfor man sa det man sa.

Velger man å bare forlate personen, uten ett ord..... Da er det feighet.

Hei!

Men jeg forklarte jo hvorfor legen sa det han sa og du godtar jo ikke det heller?

Det er ikke lett å være støttende, ville gi omsorg også bli møtt slik du møtte denne legen. Hvis jeg var lege ville jeg også forlatt rommet, men av omsorg kommet tilbake, gått igjen og kommet tilbake. Det handler nettopp om omsorg og ikke stolthet.

Du velger jo ikke en gang tenke at det var godt ment, men tenker det verste. Da bør du lese og høre etter på det andre skriver til deg, og forstå at selvsagt var ikke dette galt ment.

[Sør]

Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).

''Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen). – BrightHope''

Ja, og hva var galt med det?

Enten kan du tolke det som en vennlig lykkeønskning før pumpingen. Eller så kan du tolke det som en oppfordring til å være sterk nok til ikke å gjøre ting som fører til at du må pumpes. Eller så ønsker han deg styrke for fremtiden.

Dette er et vennlig og omsorgsfullt utsagn. Ikke noe negativt i det hele tatt.

Med vennlig hilsen

[Madelenemie]

Kanskje du har rett, men som profesjonell, opptrådte han ikke profesjonelt. Men ja, jeg burde ikke bruke energi på det som ble sagt.... Det fører ikke noe godt med seg.

Jeg har det ikke så godt nå, og da er det, dessverre, lett å henge seg oppi i ting som skjedde for lenge siden....

Hei!

Han opptrådte mer enn profesjonelt, han viste stor grad av omsorg ved å komme tilbake, nettopp det burde han kanskje ikke gjort?

Men man setter som voksen egne følelser til side og opptrer slik man bør mot et menneske i krise som tolker alt tydeligvis i verste mening. Jeg tror du har en lang vei å gå mot et bedre liv hvis du feiltolker i så stor grad menneskene rundt deg.

[tonie]

Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).

Jeg synes ikke det heller var galt av ham. Godt ikke jeg er lege. Jeg hadde vært streng mot deg hvis du kom inn til meg.

Går det bedre med deg nå?

[frosken]

Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).

''Han uttalte seg om det jeg hadde gjort (overdosen).''

Det finnes andre mulige tolkning enn den mange har nevnt her i tråden, f.eks. at han var overrasket over at du var såpass "pigg" til tross for medikamentene du hadde tatt (at kroppen din tåler mye medikamenter). Et annet alternativ kan være at du har tatt overdoser før (?), og at du også denne gangen klarte deg bra fordi kroppen din er sterk.

Kanskje du ikke skal spinne mer rundt denne episoden akkurat nå siden du sier du har det dårlig akkurat nå. Men jeg kan fortsatt ikke se at du har forklart hva det var i kommunikasjonen med legen som ble så vanskelig for deg.

[Gjest togli]

Det første som slo meg var at dette må ha vært en lege med god empatisk sans, en som virkelig brydde seg om pasienten sin..... Kan ikke begripe at du reagerer negativt på det han sa?

[Gjest saga blott]

''Han kunne iallefall sagt noe mer. Hva tror du da, at han ble lei seg?

Ja stakkars... – saga blott''

Som de fleste andre her så forstod sikkert ikke legen hvorfor noen skulle reagere på det han sa, og regnet vel bare med at det var slik.

Han gikk sikkert ut av rommet fordi han forstod at hans tilstedeværelse irriterte henne. Igjen, omsorg for henne.

Det dere holder på med er å forsøke dere på å vri helt normale utsagn over til noe negativt, som aldri har eksistert.

Med vennlig hilsen

Ja det er sånn her i verden sør, folk tolker ikke alltid ting likt.

Mvh

[Gjest togli]

Når man er ned i kjelleren og alt ser svart ut, så er det siste man trenger å høre: Du må være sterk. Da er det bedre å ti stille, faktisk. Men hvis man først har sagt noe som provoserer en annen, så kan man enten si unnskyld, eller forklare hvorfor man sa det man sa.

Velger man å bare forlate personen, uten ett ord..... Da er det feighet.

Jeg ser ikke på det som feighet, men som respekt overfor deg som pasient. Legen skjønte nok at det siste du trengte der og da var å være sinna på ham.... Hadde han ikke gått, så kunne du ha tenkt at det var frekt av ham å bli når han (etter ditt syn) hadde dumma seg loddrett ut. Det er ikke slik at mennesker reagerer likt på alt som skjer, og jeg mener legen måtte ta et valg - for deg ble dette valget feil, men for en annen pasient kunne det blitt helt riktig.... Vi mennesker kommer ikke med "bruksanvisning"...

[Sør]

Ja det er sånn her i verden sør, folk tolker ikke alltid ting likt.

Mvh

''Ja det er sånn her i verden sør, folk tolker ikke alltid ting likt.

Mvh – saga blott''

Det er åpenbart, men det er svært lite hensiktsmessig å tolke et kort og vennlig utsagn så negativt, når det ikke finnes noen grunn til å tro det er slik.

Og å begynne å snakke om "ydmyk" og "høy på pæra" og "feighet" (hvorfor i alle dager skulle han være det?) er faktisk rimelig virkelighetsfjernt. Det er bare å tillegge legen meninger han åpenbart aldri har gitt uttrykk for, og så demonisere ham for det som blir tillagt ham.

Med vennlig hilsen