Lei av å være alene

[Gjest holder på å gi opp]

Jeg er lei av å bo alene og ha ingen å dele hverdagen med. Jeg blir mer og mer redd for å møte alderdommen alene og er vettskremt ved tanken på å være alene i fremtiden. Jeg vet også at jeg aldri vil greie å bo sammen med noen, og orker ikke tanken på å la noen knuse mitt hjerte engang til.

Livet er så meningsløst og jeg orker ikke denne stadige kampen.

[Gjest togli]

Hvorfor vil du ikke greie å bo sammen med noen?

[Gjest holder på å gi opp]

Hvorfor vil du ikke greie å bo sammen med noen?

Det er for sent. Jeg var samboer/gift i 23 år og har vært alene i 12 år nå. Det går ikke foruten at jeg finner ingen som vil være sammen med meg av alvor. Har fått nok av dem som vil varme senga mi innimellom.

Jeg egner meg ikke som samboer.

[Sør]

''Jeg er lei av å bo alene og ha ingen å dele hverdagen med. Jeg blir mer og mer redd for å møte alderdommen alene og er vettskremt ved tanken på å være alene i fremtiden. Jeg vet også at jeg aldri vil greie å bo sammen med noen, og orker ikke tanken på å la noen knuse mitt hjerte engang til.

Livet er så meningsløst og jeg orker ikke denne stadige kampen. – holder på å gi opp''

1) Det høres ut som om du er deprimert (?), og kanskje burde kontakte fastlegen?

2) Hvis du ikke har mange venner og et sosialt nettverk (folk du treffer flere ganger i uken) så er du kanskje ikke vant med å omgås folk ofte nok? Prøv å få venner du kan treffe ofte, og så når du blir vant med å være rundt noen ofte og lenge, så er det nok større sjanse både for at du treffer "noen" og at du da får et godt forhold med dem.

Med vennlig hilsen

[Gjest holder på å gi opp]

''Jeg er lei av å bo alene og ha ingen å dele hverdagen med. Jeg blir mer og mer redd for å møte alderdommen alene og er vettskremt ved tanken på å være alene i fremtiden. Jeg vet også at jeg aldri vil greie å bo sammen med noen, og orker ikke tanken på å la noen knuse mitt hjerte engang til.

Livet er så meningsløst og jeg orker ikke denne stadige kampen. – holder på å gi opp''

1) Det høres ut som om du er deprimert (?), og kanskje burde kontakte fastlegen?

2) Hvis du ikke har mange venner og et sosialt nettverk (folk du treffer flere ganger i uken) så er du kanskje ikke vant med å omgås folk ofte nok? Prøv å få venner du kan treffe ofte, og så når du blir vant med å være rundt noen ofte og lenge, så er det nok større sjanse både for at du treffer "noen" og at du da får et godt forhold med dem.

Med vennlig hilsen

For noe tull. Jeg treffer selvfølgelig mennesker hver eneste uke og det hjelper lite å gå ut i gata for å bli kjent med flere.

Jeg er ikke deprimert og har ikke tenkt å la noen lege proppe i meg piller engang til som gjør meg halv sløv og halv gal.

[Gjest Elextra]

Det er for sent. Jeg var samboer/gift i 23 år og har vært alene i 12 år nå. Det går ikke foruten at jeg finner ingen som vil være sammen med meg av alvor. Har fått nok av dem som vil varme senga mi innimellom.

Jeg egner meg ikke som samboer.

Du er lei av å bo alene og egner deg ikke som samboer?

Vet du hva du egentlig ønsker, da? En særboende kjæreste eller at du skal klare å bo sammen med noen? Treffer man "den rette" (finnes nok mange av ham) er det naturlig å ønske å tilbringe mest mulig tid med vedkommende. At man bor sammen behøver jo likevel ikke bety at man er sammen 24/7; det er bare sunt å dyrke interesser og venner utenom.

Enig med Sør i at du høres deprimert ut.

[Gjest holder på å gi opp]

Du er lei av å bo alene og egner deg ikke som samboer?

Vet du hva du egentlig ønsker, da? En særboende kjæreste eller at du skal klare å bo sammen med noen? Treffer man "den rette" (finnes nok mange av ham) er det naturlig å ønske å tilbringe mest mulig tid med vedkommende. At man bor sammen behøver jo likevel ikke bety at man er sammen 24/7; det er bare sunt å dyrke interesser og venner utenom.

Enig med Sør i at du høres deprimert ut.

Jeg er ikke deprimert. Jeg vet hva depresjon er.

[Høstløv]

Jeg er ikke deprimert. Jeg vet hva depresjon er.

Det du egentlig mener å si er at du holder på å gi opp å finne en livsledsager?

[Gjest togli]

Det er for sent. Jeg var samboer/gift i 23 år og har vært alene i 12 år nå. Det går ikke foruten at jeg finner ingen som vil være sammen med meg av alvor. Har fått nok av dem som vil varme senga mi innimellom.

Jeg egner meg ikke som samboer.

Du var samboer/gift i 23 år, så hvorfor skulle du ikke kunne bli det igjen? Hvis du ønsker deg en kjæreste/samboer skal du iallefall ikke si til deg selv at ingen vil bo sammen med deg;) Ikke alle menn leter kun etter sex....

[Gjest holder på å gi opp]

Det du egentlig mener å si er at du holder på å gi opp å finne en livsledsager?

Ja

[Sør]

For noe tull. Jeg treffer selvfølgelig mennesker hver eneste uke og det hjelper lite å gå ut i gata for å bli kjent med flere.

Jeg er ikke deprimert og har ikke tenkt å la noen lege proppe i meg piller engang til som gjør meg halv sløv og halv gal.

''For noe tull. Jeg treffer selvfølgelig mennesker hver eneste uke og det hjelper lite å gå ut i gata for å bli kjent med flere.

Jeg er ikke deprimert og har ikke tenkt å la noen lege proppe i meg piller engang til som gjør meg halv sløv og halv gal. – holder på å gi opp''

For å si det rett ut - når du svarer på den måten på et helt vennligsinnet innlegg, så bør du kanskje tenke over hvorfor du har de alene-problemene du skriver om i så dramatiske vendinger?

Med vennlig hilsen

[Gjest holder på å gi opp]

''For noe tull. Jeg treffer selvfølgelig mennesker hver eneste uke og det hjelper lite å gå ut i gata for å bli kjent med flere.

Jeg er ikke deprimert og har ikke tenkt å la noen lege proppe i meg piller engang til som gjør meg halv sløv og halv gal. – holder på å gi opp''

For å si det rett ut - når du svarer på den måten på et helt vennligsinnet innlegg, så bør du kanskje tenke over hvorfor du har de alene-problemene du skriver om i så dramatiske vendinger?

Med vennlig hilsen

Jeg skrev ikke at jeg var alene og manglet venner, men at jeg var alene uten mann eller samboer. Det er stor forskjell. Du er for kjapp med generalisering av et eller annet og burde huske på at du er på forum for psykiatri. Det er ikke bare å si til noen som skriver om sin lengsel etter en livsledsager at en er deprimert og burde gå til lege og få piller.

[Sør]

Jeg skrev ikke at jeg var alene og manglet venner, men at jeg var alene uten mann eller samboer. Det er stor forskjell. Du er for kjapp med generalisering av et eller annet og burde huske på at du er på forum for psykiatri. Det er ikke bare å si til noen som skriver om sin lengsel etter en livsledsager at en er deprimert og burde gå til lege og få piller.

Hei,

Men det jeg skrev var:

''1) Det høres ut som om du er deprimert (?), og kanskje burde kontakte fastlegen?''

Det er hele to spørsmålstegn der, nettopp fordi måten du skrev på fikk meg (og minst én annen her) til å lure på om dette kunne være en del av problemstillingen.

Vedr. (2) (det jeg skrev om venner) så ser du at også det var formulert som et spørsmål. Hvis svaret på spørsmålet er at du har mange venner og et stort sosialt nettverk, så kommer ikke resten av paragrafen til anvendelse.

Med vennlig hilsen

[skipohoi]

Hei,

Noen menn i "samme situasjon" reiser til Thailand eller Russland/ Ukraina eller andre land med pene damer som ikke ser "fremtid" i sitt hjemland.

Og noen damer reiser til Egypt/ Tyrkia for "nye muligheter".

Mulig din "nye vår" er utenlands...du har vel lite å tape..

[Gjest Singla på 52]

Kjære deg, i steden for å fokusere på alt det negative med å bo alene så tenk på alt det positive det medfører:-)

Jeg bor alene, er godt voksen og STORTRIVES. Og selv om man finner seg en samboer, så er det dessverre ingen garanti for å ikke gå inn i alderdommen alene.

Men hvis du fortsatt vil bruke tid på triste tanker...så ønsker jeg deg lykke til med at det ordner seg og "den rette" dukker opp.

Ha en fin dag!

[Madelenemie]

Hei!

Siden du er lei av å bo alene og vet du ikke kan bo med noen så må du gjøre noe med minst en av tingene for å føle deg bedre. :-)

Jeg skjønner veldig godt du er redd for å gå i alderdommen alene, det er veldig godt å ha en livsledsager/ eller flere.

Det fins jo andre alternativer også feks bo i kollektiv, eller gå i kloster hvis du er religiøs. Jeg leste om eldre som valgte kollektiv mot ensomheten, jeg syns det virket lurt, da har man både sitt eget, samt noen å dele hverdagens bekymringer og gleder med.

Jeg forstår deg, dette hører jeg ofte fra asperger mennesker, de er så ensomme , de er så mye alene, tiden på dagen er så lang osv... fordi de fleste aldri har hatt kjæreste og ytterst få har barn.

Selv med 50 eller 80 % arbeide blir det mye tid helt alene.

Håper du skriver om du syns det virket som en mulig god ide kollektiv eller kloster. selv var jeg i det siste, helt til en mann sa "vil du gifte deg med meg" da gjorde jeg det og siden det har jeg vært gift, det er ikke enkelt, men jeg har noen her for meg i hverdagen. Du og mange andre gjør meg mer takknemlig for det jeg har.

[Gjest singelliveternohelvetsdritt]

Kjære deg, i steden for å fokusere på alt det negative med å bo alene så tenk på alt det positive det medfører:-)

Jeg bor alene, er godt voksen og STORTRIVES. Og selv om man finner seg en samboer, så er det dessverre ingen garanti for å ikke gå inn i alderdommen alene.

Men hvis du fortsatt vil bruke tid på triste tanker...så ønsker jeg deg lykke til med at det ordner seg og "den rette" dukker opp.

Ha en fin dag!

Noen stortrives med å bo alene. Andre hater det. Vi er forskjellige og det må være greit å ha forskjellige meninger om det.

[ekte nick]

Hei!

Siden du er lei av å bo alene og vet du ikke kan bo med noen så må du gjøre noe med minst en av tingene for å føle deg bedre. :-)

Jeg skjønner veldig godt du er redd for å gå i alderdommen alene, det er veldig godt å ha en livsledsager/ eller flere.

Det fins jo andre alternativer også feks bo i kollektiv, eller gå i kloster hvis du er religiøs. Jeg leste om eldre som valgte kollektiv mot ensomheten, jeg syns det virket lurt, da har man både sitt eget, samt noen å dele hverdagens bekymringer og gleder med.

Jeg forstår deg, dette hører jeg ofte fra asperger mennesker, de er så ensomme , de er så mye alene, tiden på dagen er så lang osv... fordi de fleste aldri har hatt kjæreste og ytterst få har barn.

Selv med 50 eller 80 % arbeide blir det mye tid helt alene.

Håper du skriver om du syns det virket som en mulig god ide kollektiv eller kloster. selv var jeg i det siste, helt til en mann sa "vil du gifte deg med meg" da gjorde jeg det og siden det har jeg vært gift, det er ikke enkelt, men jeg har noen her for meg i hverdagen. Du og mange andre gjør meg mer takknemlig for det jeg har.

Unnskyld at jeg spør, men kan hvem som helst bo i kloster da? Jeg trodde man måtte være nonne eller munk for å gjøre det? Eller mener du av typen pensjonat som drives av nonner?

[Madelenemie]

Unnskyld at jeg spør, men kan hvem som helst bo i kloster da? Jeg trodde man måtte være nonne eller munk for å gjøre det? Eller mener du av typen pensjonat som drives av nonner?

Hei!

Klostere er mer åpne enn mange vet :-)

men selvsagt, religiøs bør man være, det skrev jeg også.

Vi hadde flere søstre som inntrådte i godt voksne alder :-)

Ellers nevnte jeg bokollektiv, som en god måte for mange å leve i.

[Madelenemie]

Unnskyld at jeg spør, men kan hvem som helst bo i kloster da? Jeg trodde man måtte være nonne eller munk for å gjøre det? Eller mener du av typen pensjonat som drives av nonner?

Hei!

Jeg glemte; helt riktig det drives mange gode pensjonater av klostere, mest for yngre.