Abort - veldig lei meg og redd

[Gjest det må bli slik, desverre]

Det blir desverre abort, etter nøye vurderinger.

Det er det beste for alle, desverre...

Men hva velger man, kirurgisk eller medisinsk?

Hva er mest ubehagelig og har minst blødninger i ettertid?

Orker ingen diskusjon på ditt og datt, jeg VET at dette ikke er noe ok løsning, men noen ganger er ikke livet slik man planlegger:(

Og jeg er veldig, veldig lei meg og redd...

[Sør]

Medisinsk gis frem til 8 uker og 6 dager. Det er tabletter, men kan være smertefullt for noen.

Kirurgisk utføres vanligvis etter ca 8. uke.

Jeg forstår du er redd og lei deg; som du sier, noen ganger er det slik det blir.

Alt godt,

[Gjest Klaudia]

Kommer an på hvor langt du er på vei. Jeg vil anbefala medisinsk hjemmeabort om det er mulig. Jeg hadde gode erfaringer med det. Starter med en undersøkelse på sykehuset. Så får du en pille du tar mens du er der og så får du med deg en stikkpille som skal utføre selve aborten, samt smertestillende og kvalmestillende.

To dager senere tar du stikkpillen. Du vil oppleve litt rier, men det trenger ikke å være særlig smertefullt. Hos meg opplevdes det hele bare som en veldig kraftig menstruasjon, både når det gjaldt smerter og blødning. Det hele var over etter noen timer.

Var meg selv igjen dagen etterpå og tilbake på jobb selv om jeg egentlig hadde fått sykemelding.

Tenker sjeldent på det i dag to år senere.

[Mammantil3]

''Og jeg er veldig, veldig lei meg og redd...''

Du, det er veldig forståelig *klem*.

Nå har du brukt tid på å tenke, du har tatt en veloverveid avgjørelse, og da må du gjøre deg selv den tjenesten å være tro mot din egen mening. Du har ikke tatt en "hurten-og-sturten"-avgjørelse, og som du selv sier - noen ganger blir ikke ting nøyaktig slik man skulle ønske.

Jeg har ingen råd å komme med i forhold til hvordan du skal gjennomføre dette. Dengang jeg tok abort var det kun utskrapning som var muligheten, og det gikk helt fint.

Også vil jeg til slutt bare si at det for mange går helt fint å leve med å ha tatt en abort. Det er ikke bare en floskel at "tiden leger alle sår".

[Gjest luftslott]

Kommer an på hvor langt du er på vei. Jeg vil anbefala medisinsk hjemmeabort om det er mulig. Jeg hadde gode erfaringer med det. Starter med en undersøkelse på sykehuset. Så får du en pille du tar mens du er der og så får du med deg en stikkpille som skal utføre selve aborten, samt smertestillende og kvalmestillende.

To dager senere tar du stikkpillen. Du vil oppleve litt rier, men det trenger ikke å være særlig smertefullt. Hos meg opplevdes det hele bare som en veldig kraftig menstruasjon, både når det gjaldt smerter og blødning. Det hele var over etter noen timer.

Var meg selv igjen dagen etterpå og tilbake på jobb selv om jeg egentlig hadde fått sykemelding.

Tenker sjeldent på det i dag to år senere.

Helt enig med deg. Og så gjør det ting så mye lettere at man er hjemme hos seg selv, med lettvint tilgang til eget bad. Og at man slipper å ha folk innpå seg når man ikke vil, man kan grave seg ned i sofaen med en film eller bok eller hva man ønsker.

[Gjest Been there done that]

''Og jeg er veldig, veldig lei meg og redd...''

Du, det er veldig forståelig *klem*.

Nå har du brukt tid på å tenke, du har tatt en veloverveid avgjørelse, og da må du gjøre deg selv den tjenesten å være tro mot din egen mening. Du har ikke tatt en "hurten-og-sturten"-avgjørelse, og som du selv sier - noen ganger blir ikke ting nøyaktig slik man skulle ønske.

Jeg har ingen råd å komme med i forhold til hvordan du skal gjennomføre dette. Dengang jeg tok abort var det kun utskrapning som var muligheten, og det gikk helt fint.

Også vil jeg til slutt bare si at det for mange går helt fint å leve med å ha tatt en abort. Det er ikke bare en floskel at "tiden leger alle sår".

Jeg tror begge alternativene er like ok. Du kan selv ringe til gynekologisk avdeling på sykehuset og bestille time.

Jeg har tatt medisinsk abort, og det var ikke vondere enn mens smerter. Heldigvis fikk jeg dobbelt sett med tabletter. De første virket ikke for utdrivningen. Man får mye smertestillende. Jeg sov derfor når aborten pågikk. Det kom ikke noen store klumper eller lingende i bindet. Jeg var i uke 7.

Jeg må likevel si at det høres ikke ut som du egentlig ønsker å ta abort. Jeg hadde det sånn selv, så det har blitt barn senere. Og jeg kunne egentlig latt vær å ta abort. For en kvinne skjer det svært mye tror jeg de første ukene, man kjenner det i hele kroppen at man er gravid. Jeg hadde drømmer lang tid etterpå. Jeg har ingen traume for det i dag, det ble som det ble. Men jeg tror det skjer ofte at man er så langt inne i graviditeten, at man raskt ønsker seg et nytt barn likevel. Så om jeg hadde valgt på ny, hadde jeg ikke tatt abort, om jeg egentlig ønsket barnet selv om rammene rundt kan være vanskelig.

Jeg oppfattet Amathe som nøytrale og gode å snakke med.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger. Klem.

[Mammantil3]

Jeg tror begge alternativene er like ok. Du kan selv ringe til gynekologisk avdeling på sykehuset og bestille time.

Jeg har tatt medisinsk abort, og det var ikke vondere enn mens smerter. Heldigvis fikk jeg dobbelt sett med tabletter. De første virket ikke for utdrivningen. Man får mye smertestillende. Jeg sov derfor når aborten pågikk. Det kom ikke noen store klumper eller lingende i bindet. Jeg var i uke 7.

Jeg må likevel si at det høres ikke ut som du egentlig ønsker å ta abort. Jeg hadde det sånn selv, så det har blitt barn senere. Og jeg kunne egentlig latt vær å ta abort. For en kvinne skjer det svært mye tror jeg de første ukene, man kjenner det i hele kroppen at man er gravid. Jeg hadde drømmer lang tid etterpå. Jeg har ingen traume for det i dag, det ble som det ble. Men jeg tror det skjer ofte at man er så langt inne i graviditeten, at man raskt ønsker seg et nytt barn likevel. Så om jeg hadde valgt på ny, hadde jeg ikke tatt abort, om jeg egentlig ønsket barnet selv om rammene rundt kan være vanskelig.

Jeg oppfattet Amathe som nøytrale og gode å snakke med.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger. Klem.

Eh, jeg skal ikke ta abort, altså - sånn om du trodde det (siden ditt svar er til meg, og ikke trådstarter).

[Gjest Klaudia]

Jeg tror begge alternativene er like ok. Du kan selv ringe til gynekologisk avdeling på sykehuset og bestille time.

Jeg har tatt medisinsk abort, og det var ikke vondere enn mens smerter. Heldigvis fikk jeg dobbelt sett med tabletter. De første virket ikke for utdrivningen. Man får mye smertestillende. Jeg sov derfor når aborten pågikk. Det kom ikke noen store klumper eller lingende i bindet. Jeg var i uke 7.

Jeg må likevel si at det høres ikke ut som du egentlig ønsker å ta abort. Jeg hadde det sånn selv, så det har blitt barn senere. Og jeg kunne egentlig latt vær å ta abort. For en kvinne skjer det svært mye tror jeg de første ukene, man kjenner det i hele kroppen at man er gravid. Jeg hadde drømmer lang tid etterpå. Jeg har ingen traume for det i dag, det ble som det ble. Men jeg tror det skjer ofte at man er så langt inne i graviditeten, at man raskt ønsker seg et nytt barn likevel. Så om jeg hadde valgt på ny, hadde jeg ikke tatt abort, om jeg egentlig ønsket barnet selv om rammene rundt kan være vanskelig.

Jeg oppfattet Amathe som nøytrale og gode å snakke med.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger. Klem.

''Du kan selv ringe til gynekologisk avdeling på sykehuset og bestille time.''

Det er ikke alle sykehus som godtar dette. Jeg opplevde ihvertfall mye styr for å få til dette og jeg bor i en av Norges største byer.