AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars Da barna var små (2 stk) fikk jeg ikke den hjelpen og støtten jeg trengte av mannen min. Han stod feks aldri opp med noen av de. Dette plager meg nå og jeg tenker på det. Barna er nå ungdom/voksen. Det er vel ikke noe å gnage på nå? Jeg må bare glemme det? Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (15 minutter siden): Hvordan er han nå? Anonymkode: 34b10...045 Han endret seg en gang på veien. Nå gjør han mer husarbeid enn meg. Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
frosken Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (57 minutter siden): Da barna var små (2 stk) fikk jeg ikke den hjelpen og støtten jeg trengte av mannen min. Han stod feks aldri opp med noen av de. Dette plager meg nå og jeg tenker på det. Barna er nå ungdom/voksen. Det er vel ikke noe å gnage på nå? Jeg må bare glemme det? Anonymkode: b6ae4...b9b Det er på tide å akseptere at sånn hadde dere det sammen da. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars Worrisome_plenty skrev (5 minutter siden): Det er ikke noe å gnage på nei. Nei, du har rett. Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars frosken skrev (4 minutter siden): Det er på tide å akseptere at sånn hadde dere det sammen da. Ja, det stemmer. Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (42 minutter siden): Han endret seg en gang på veien. Nå gjør han mer husarbeid enn meg. Anonymkode: b6ae4...b9b Bra Hadde han fortsatt i samme spor hadde det vært noe annet. Anonymkode: 34b10...045 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Bra Hadde han fortsatt i samme spor hadde det vært noe annet. Anonymkode: 34b10...045 Ja, da hadde det ikke vært liv laga. Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars Forstår at ting var kjipt før, men godt å høre ting er bedre nå 😊 Anonymkode: 8756f...ced 0 Siter
Vendi Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (1 time siden): Da barna var små (2 stk) fikk jeg ikke den hjelpen og støtten jeg trengte av mannen min. Han stod feks aldri opp med noen av de. Dette plager meg nå og jeg tenker på det. Barna er nå ungdom/voksen. Det er vel ikke noe å gnage på nå? Jeg må bare glemme det? Anonymkode: b6ae4...b9b Jeg synes ikke du trenger å gnage mer på det nå, nei. Det er fortid. Det viktigste er hvordan det er nå. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars Vendi skrev (6 minutter siden): Jeg synes ikke du trenger å gnage mer på det nå, nei. Det er fortid. Det viktigste er hvordan det er nå. Helt sant. Jeg vet ikke om det er depresjonen som gjør at jeg tenker endel tilbake i tid eller hva det er. Anonymkode: b6ae4...b9b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. mars Skrevet 22. mars AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Helt sant. Jeg vet ikke om det er depresjonen som gjør at jeg tenker endel tilbake i tid eller hva det er. Anonymkode: b6ae4...b9b Sikkert depresjon, helt vanlig. Depresjon gjør at man ruger litt ekstra på vonde følelser. Man blir sårbar når man har det vondt. Er bare glad dere ikke er på det stedet nå. Anonymkode: 34b10...045 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.