På byen etter 30

[huuff]

Trodde du at du skulle finne en ny livsledsager første gang du var ute på byen? ;-)

Gi det litt tid. Fokuser på å hygge deg, ikke vurder lle menn som mulig kjærestemateriell.

Nei, overhodet ikke! Det var bare en betraktning skrevet kl 03... Jeg har ikke vært mer ute på 10 år enn det siste halvåret, så ikke første gangen, nei...

Hyggeligere med mange kjentfolk! Er rett og slett ikke mottakelig for nye bekjentskaper gjort på byen.

[huuff]

''På byen etter 30 ... Intet annet enn helt tragisk. I 20-årene - i alle fall de tidlige - traff man kjente folk over alt. Det var gøy og energien holdt gjerne til et nachspiel til morgenlyset tok over. Nå? Helt håpløst. Jeg skjønner at det er null sjanse for å treffe noen på byen. Det har blitt overkleint med menn som vil danse eller noe. Jeg kan ikke annet enn å tenke; herregud, har man noen å dele livet med, så hold på det'' Overhodet ikke påvirket av at du egentlig ikke har lyst til å være singel dette, og at det "enkleste" er å fortsette å holde ut med eksen... ;-)

Nei, det tror jeg ikke. Det dreier seg heller ikke om "å holde" ut med han... Han er en del av meg, min nærmeste egentlig - og det har jeg ikke plassert han som før det siste året - og jeg er utrolig glad i han.

[huuff]

''På byen etter 30

... Intet annet enn helt tragisk.''

Jeg var masse på byen tidlig i 30-årene, og syntes da det var gøy - kanskje ikke hver gang, men det var det heller ikke i 20-årene! Men selvfølgelig viktig at man er ute med noen hyggelige folk - man kan ikke basere seg helt på å treffe noen.

'' Jeg skjønner at det er null sjanse for å treffe noen på byen. Det har blitt overkleint med menn som vil danse eller noe. ''

Det er vel ikke utenkelig å treffe noen på byen, selv om det sjelden blir gøy om en er fokusert på det. Da jeg gikk mye ut endte jeg typisk (i mellom) opp med å flørte med noen jeg kjente eller i hvertfall hadde truffet før . Har ennå til gode å bli kjæreste med noen jeg traff første gang på byen, tror jeg.

Det hele dreier seg vel om at those were the days; altså hvor man var ung og lovende - blant de yngste ute og med mange kjentfolk rundt. Så man seg i speilet på toalettet, så man fresh ut, mens nå lengter man etter en god natts søvn...

Det var vel en erkjennelse at jeg ikke gidder å bli en "byflyer." Men merker at jeg blir rastløs hjemme alene også. Nå er det dog gjerne 1-2 å gå ut med, kontra før hvor det var mange.

[Gjest Elextra]

Det hele dreier seg vel om at those were the days; altså hvor man var ung og lovende - blant de yngste ute og med mange kjentfolk rundt. Så man seg i speilet på toalettet, så man fresh ut, mens nå lengter man etter en god natts søvn...

Det var vel en erkjennelse at jeg ikke gidder å bli en "byflyer." Men merker at jeg blir rastløs hjemme alene også. Nå er det dog gjerne 1-2 å gå ut med, kontra før hvor det var mange.

''Det hele dreier seg vel om at those were the days; altså hvor man var ung og lovende - blant de yngste ute og med mange kjentfolk rundt. Så man seg i speilet på toalettet, så man fresh ut, mens nå lengter man etter en god natts søvn...

''

Ja, det er på mange måter noe dritt å bli eldre, og det gjelder ikke bare på byen eller om man er singel.

Men en må da kunne ha det hyggelig ute med venner uten å sammenligne seg med alle andre hele tiden?

[huuff]

''Det hele dreier seg vel om at those were the days; altså hvor man var ung og lovende - blant de yngste ute og med mange kjentfolk rundt. Så man seg i speilet på toalettet, så man fresh ut, mens nå lengter man etter en god natts søvn...

''

Ja, det er på mange måter noe dritt å bli eldre, og det gjelder ikke bare på byen eller om man er singel.

Men en må da kunne ha det hyggelig ute med venner uten å sammenligne seg med alle andre hele tiden?

Jeg sammenlikner meg ikke med alle Jeg klarer meg jeg, og ville ikke vært 20 igjen, (ok, 28!) og det var mange eldre enn meg også...

[Gjest Kayia]

Nei, det tror jeg ikke. Det dreier seg heller ikke om "å holde" ut med han... Han er en del av meg, min nærmeste egentlig - og det har jeg ikke plassert han som før det siste året - og jeg er utrolig glad i han.

Da er vi nok litt ulike. Jeg syns det var artig å gå ut etter 30 og jeg, men gikk på andre plasser enn da jeg var 20 Kjenner mange som har møtt mannen på byen, men de har ikke blitt godt kjent på byen da, det foregår etterpå og på andre arenaer hehe ;-) Når jeg tenker meg om har _svært_ mange jeg kjenner brutt isen på byen (gjerne visst hvem vedkommende er/ sett han før) for så å bli ordentlig kjent etterpå...

[huuff]

Da er vi nok litt ulike. Jeg syns det var artig å gå ut etter 30 og jeg, men gikk på andre plasser enn da jeg var 20 Kjenner mange som har møtt mannen på byen, men de har ikke blitt godt kjent på byen da, det foregår etterpå og på andre arenaer hehe ;-) Når jeg tenker meg om har _svært_ mange jeg kjenner brutt isen på byen (gjerne visst hvem vedkommende er/ sett han før) for så å bli ordentlig kjent etterpå...

Jada, møtte en for litt siden som har meldet meg litt og vil møte meg, men jeg er ikke der nå. Det er vel det som er problemet. Misfornøyd og ikke ferdig med det som har vært, så da ble byen syndebukken ut i de små timer..

[Gjest Elextra]

Jeg har vel ikke klart å bevege meg dithen pga kontakt med han og eks. H a n er jo "død" og jeg må si at jeg nærmer meg mer og mer for å få til noe med eks.

Jeg har vært gal av forelskelse og alt annet blekner mot det. Men jeg har jo begynt å skjønne at noe sånt aldri vil vare og etter et halvt liv sammen, så er det mer kjærlighet enn forelskelse og begjær. Så da har jeg kanskje det.. Hvis vi kunne fått det til å fungere.

''Men jeg har jo begynt å skjønne at noe sånt aldri vil vare og etter et halvt liv sammen, så er det mer kjærlighet enn forelskelse og begjær.''

Nei, nå ble jeg litt skuffet her. Har sagt dette latterlig mange ganger før, men altså:

Livslang kjærlighet kommer gjerne som en fortsettelse av forelskelse og begjær. Det kommer sjelden ut fra et kjærlighetsforhold som ligner mer på et bror-/søsterforhold. Og særlig ikke om man skal gjennom en periode med småbarn sammen - da trenger man alt begjær og forelskelse man kan få.

[Gjest Kayia]

Jada, møtte en for litt siden som har meldet meg litt og vil møte meg, men jeg er ikke der nå. Det er vel det som er problemet. Misfornøyd og ikke ferdig med det som har vært, så da ble byen syndebukken ut i de små timer..

Hehe, fort gjort å bli fatalist etter medium kveld ute... ;-)

[huuff]

Hehe, fort gjort å bli fatalist etter medium kveld ute... ;-)

Hehe, ja er visst det - og det ble i alle fall ingen meldinger et visst annet sted...

[huuff]

''Men jeg har jo begynt å skjønne at noe sånt aldri vil vare og etter et halvt liv sammen, så er det mer kjærlighet enn forelskelse og begjær.''

Nei, nå ble jeg litt skuffet her. Har sagt dette latterlig mange ganger før, men altså:

Livslang kjærlighet kommer gjerne som en fortsettelse av forelskelse og begjær. Det kommer sjelden ut fra et kjærlighetsforhold som ligner mer på et bror-/søsterforhold. Og særlig ikke om man skal gjennom en periode med småbarn sammen - da trenger man alt begjær og forelskelse man kan få.

Jeg skjønner det er idealet, dog tror ikke virkeligheten er slik alltid. Han har alltid hatt den tenningen og spenningen med meg, og jeg liker jo å være nær han; klemme osv.

[Gjest Kayia]

Hehe, ja er visst det - og det ble i alle fall ingen meldinger et visst annet sted...

En helt annen ting jeg har tenkt når jeg leser en del av innleggene dine; kan du ha en 30-årskrise? Det virker av og til som du tenker at det som ikke er gjort før 30 er uoppnåerlig, og det går liksom ikke inn når folk her inne - meg inkludert - forteller om venner som har fått første barn som 35-åring etc, om venner som har flyttet fra hjemstedet først som 30-åring, som har etterutdannet seg etter 30 etc. Jeg syns det virker som du lar ting rundt deg bestemme alt for mye hvordan du skal ha det og hvilke valg du skal ta - ser du dette selv?

[huuff]

En helt annen ting jeg har tenkt når jeg leser en del av innleggene dine; kan du ha en 30-årskrise? Det virker av og til som du tenker at det som ikke er gjort før 30 er uoppnåerlig, og det går liksom ikke inn når folk her inne - meg inkludert - forteller om venner som har fått første barn som 35-åring etc, om venner som har flyttet fra hjemstedet først som 30-åring, som har etterutdannet seg etter 30 etc. Jeg syns det virker som du lar ting rundt deg bestemme alt for mye hvordan du skal ha det og hvilke valg du skal ta - ser du dette selv?

Ja, jeg skjønner hva du mener! Men tror 30-årskrisa kom i det jeg fylte 30 og begynte med h a n. Ellers er den litt forsinket... Hadde jeg levd i et stabilt forhold nå, så hadde jeg tenkt at jeg hadde ok med tid på å få barn. Men uten det, så føles tiden knapp!

Jeg er nok veldig a4, samtidig som jeg er litt "fri sjel" også.

[Gjest Kayia]

Ja, jeg skjønner hva du mener! Men tror 30-årskrisa kom i det jeg fylte 30 og begynte med h a n. Ellers er den litt forsinket... Hadde jeg levd i et stabilt forhold nå, så hadde jeg tenkt at jeg hadde ok med tid på å få barn. Men uten det, så føles tiden knapp!

Jeg er nok veldig a4, samtidig som jeg er litt "fri sjel" også.

''Jeg er nok veldig a4, samtidig som jeg er litt "fri sjel" også'' En god kombo det Jeg kjenner som sagt mange fine, flotte som har møtt sine partnere i 30-årene og egentlig har jeg inntrykk av at de har enda mer til felles med sine partnere enn mange av oss som møtte våre partnere tidligere. Som ferdig utdannet og mer erfaren vurderer man gjerne mer hvem man vil leve med tror jeg, og man merker lettere hva man vil og med hvem. Jeg gjetter at du vil kunne møte en kjekkas som passer og tenner deg bare du får kommet deg ut av gjørma du har stått i noen år, og ville virkelig anbefale deg å være tålmodig ;-)

[huuff]

''Jeg er nok veldig a4, samtidig som jeg er litt "fri sjel" også'' En god kombo det Jeg kjenner som sagt mange fine, flotte som har møtt sine partnere i 30-årene og egentlig har jeg inntrykk av at de har enda mer til felles med sine partnere enn mange av oss som møtte våre partnere tidligere. Som ferdig utdannet og mer erfaren vurderer man gjerne mer hvem man vil leve med tror jeg, og man merker lettere hva man vil og med hvem. Jeg gjetter at du vil kunne møte en kjekkas som passer og tenner deg bare du får kommet deg ut av gjørma du har stått i noen år, og ville virkelig anbefale deg å være tålmodig ;-)

Ja, godt å høre at det fins håp Jeg vet at jeg vil treffe noen, men er usikker på om det blir noe bedre enn alt jeg kunne fått med eks.

Det er kun ønsket om etter hvert barn som rusher meg. Naturlig nok.

[Gjest Kayia]

Ja, godt å høre at det fins håp Jeg vet at jeg vil treffe noen, men er usikker på om det blir noe bedre enn alt jeg kunne fått med eks.

Det er kun ønsket om etter hvert barn som rusher meg. Naturlig nok.

''men er usikker på om det blir noe bedre enn alt jeg kunne fått med eks'' Det har du ingen garanti for of course, men dersom du velger en du tenner på og ikke en du bare vil ligge inntil (mens han vil ligge med deg) er du et godt skritt på vegen. Alle lange forhold har sine utfordringer og det vet jo du godt ;-) Selv om du og eks hadde et fint forhold var det ikke sterkt nok da Mr. Fristelse banket på.. ;-) Forhold der en av parnterne bærer på et savn blir ofte ikke det (om man ikke greier å leve med dette savnet)

[huuff]

''men er usikker på om det blir noe bedre enn alt jeg kunne fått med eks'' Det har du ingen garanti for of course, men dersom du velger en du tenner på og ikke en du bare vil ligge inntil (mens han vil ligge med deg) er du et godt skritt på vegen. Alle lange forhold har sine utfordringer og det vet jo du godt ;-) Selv om du og eks hadde et fint forhold var det ikke sterkt nok da Mr. Fristelse banket på.. ;-) Forhold der en av parnterne bærer på et savn blir ofte ikke det (om man ikke greier å leve med dette savnet)

Mr. Fristelse meldet meg igjen.

[huuff]

''men er usikker på om det blir noe bedre enn alt jeg kunne fått med eks'' Det har du ingen garanti for of course, men dersom du velger en du tenner på og ikke en du bare vil ligge inntil (mens han vil ligge med deg) er du et godt skritt på vegen. Alle lange forhold har sine utfordringer og det vet jo du godt ;-) Selv om du og eks hadde et fint forhold var det ikke sterkt nok da Mr. Fristelse banket på.. ;-) Forhold der en av parnterne bærer på et savn blir ofte ikke det (om man ikke greier å leve med dette savnet)

Vi hadde det jo ikke særlig bra, så den største feilen jeg har gjort er å ikke gå før det med han begynte...

Men han har endret seg mye det siste 1,5 året. Ålutselig ser jeg han mer som det gode mennesket han er. Jeg har også endret meg. Jeg krever nok mer og er mer aktiv og tar tak i ting.

[Gjest Kayia]

Mr. Fristelse meldet meg igjen.

Og meddelta hva?

[huuff]

Og meddelta hva?

"at han kanskje hadde ringt meg..." ?? Har jo ikke det. Er playboy på tur. Han foreslår å treffes fast en gang pr mnd. HAHA

Er han helt tett???