Til Knut Laake, ang. bestefar

[Gjest konga]

Hei. Takk for svar på innlegget "Er bestefar senil eller..?". Vi kontaktet fastlegen igjen for han ble bare verre, og hadde sterke magesmerter. Så fikk vi en lege hjem til oss på torsdag, på fredag ble han lagt inn på Ullevål på kirurgisk avd. der det ble tatt en del prøver. På lørdag fikk vi beskjed om at han har kreft i tarmen og i leveren.

Nå får han sterke smertestillende er helt helt surrete i hodet. Han skjønner ikke alltid hva vi sier, og svarer på andre ting. han husker ikke selv hva legen har sagt eller hva slags prøver han har tatt. Huden hans er helt tørr, den ser ut som fiskeskinn og han har vann i føttene. Ikke fikk han drypp heller, og spise klarer han ikke for det kommer bare opp igjen. Vi reagerte på dette at mannen tørker inn og ba dem smøre han og lurte på om han ikke måtte få intravanøst. Det har hann nå fått, etter at vi påpekte det. Er det mulig? At en eldre mann ligger alvorlig syk på sykehuset og ikke får den hjelpen han har krav på uten at familien sier i fra? Det synes jeg er hårreisende! Men nok om det.

Vi fikk alle et sjokk på lørdag for dette kom som lyn fra klar himmel. I dag skal han ta røngen av tarmen. Men det jeg lurer på er hvorfor skal han ta alle disse smertefulle prøvene hvis det ikke er noe håp allikevel? Etter forandringene vi har sett har vi ingen tro på at han kommer ut igjen, men vi håper så klart. Han har mer enn nok smerter fra før, og vi mener det bare er å gjøre vondt verre for han å gjennomføre alle disse prøvene. han har også tatt prøver av lungene, men de har vi ikke fått svar på enda. De har sagt på sykehuset at de ikke kommer til å operere. Men kanskje skulle prøve strålebehandling. Men det jeg reagerer på er at vi (mormor og resten av familien) ikke har fått snakket med noen lege der!? bestefar fortalte selv at han hadde fått kreft. Og nå er han såpass surrete og dopa at han ikke klarer å fortelle eller husker hva legen har sagt til han eller hva slags prøver som skal tas osv. Burde ikke legen i det minste ringe til mormor og fortelle hva som kommer til å skjer videre?

Synes dette er så håpløst når vi vet at han ligger dødssyk og ser at han svinner bort og ingen fra sykehuset informerer om noe til oss. Dessuten må vi si i fra til sykepleierne at de må smøre han og at han må ha drypp osv. Det er for dårlig! Ikke det at du kan gjøre noe med det da, men har du noen tanker om hva de kanskje kommer til å gjøre, og evt. ca hvor lenge han har igjen? Tror nok det blir jul uten bestefar i år..

mormor skal visst være med på legevissitten i dag, men når vi må spørre og grave og ikke får noe beskjed, bortsett fra sjokket på lørdag synes vi er for dårlig. I hvert fall i et så rikt og velstående land som Norge. Er du ikke enig?

Han husker oss fortsatt da, og det er da enda godt. Tror du det kan ha spredt seg til hjernen eller blir han sånn av smertestillende? Han kan virke litt grønnsak av og til.

Dette er så vondt for hele familien, han står i døra og vinker til oss helt til vi runder hjørnet når vi skal gå derfra. Vi besøker han hver dag, selv om han sier vi ikke trenger det. Han vil ikke være til bry stakkars.. Men han spør alltid om vi kommer igjen. Uff.. Han overlever ikke dette gjør han vel? Om bare de kunne gjort noe så han hadde fått et godt år til. Men som jeg sa dette kom dette så uventet.

[Gjest Knut Laake, Overlege - spesialist i indr]

Ja, dette viste seg å være veldig alvorlig. Etter pasientrettighetsloven skal det være den nærmeste familien som sammen med legene avgjør hva som skal gjøres når pasienten selv ikke er i stand til det. Det høres for meg ut som lindrende behandling er det din bestefar vil ha best nytte av. Hvis det er tarmkreft som ligger bak, er verken cellegift eller strålebehandling til nytte i vesentlig grad, dessverre.