Hareide krever beklagelse fra barneministeren

[Gjest togli]

''Jeg har ingen sønn selv, men hadde jeg hatt det, så skulle jeg jaggu gjort ham til den største drømmemannen ever

''

Men er det ikke en viss fare for at du har vært et forbilde for døtrene dine ved å ta ansvaret for driften hjemme, og at de mer eller mindre ubevisst tar samme ansvaret når de en gang etablerer seg? En får jo bare håpe de treffer gutter/menn som naturlig tar sin del av ansvaret .

Det er helt sant! Jeg kan ikke ofte nok få sagt til dem at man ikke trenger en mann for å klare seg fint her i livet, og at man selv skal ta ansvaret for å skaffe seg en god utdannelse og en god jobb, og tjene sine egne penger.

I tillegg har jeg sagt at de ikke får lov å gifte seg med en mann som ikke skjønner at begge parter skal ta ansvaret både for barn, hus og hjem Alle tre er ganske så opptatte av likestilling, så akkurat den biten bekymrer meg ikke

[Gjest togli]

''multitaste''

Pst - multitaske

Der ser du - jeg sitter for mye på dataen!!

[Gjest Elextra]

Eksmannen min hadde aldri våget å si det heller

Husker da jeg kom fra føden med vår mellomste datter... Jeg måtte inn i hui og hast og hadde ikke fått unna klesvask, så det lå et berg av skittent tøy på vaskerommet.... Da jeg kom hjem fra sykehuset, noget hormonell, og så at berget av klær bare hadde vokst, så ble jeg rimelig irritert!! Ungenes far så fortvila på meg og lurte på hvordan jeg kunne forvente at han skulle ha rukket å ta klesvasken når han tross alt hadde et barn hjemme å passe på!

For å si det sånn - han skjønte like etterpå at han hadde tråkket i salaten

''For å si det sånn - han skjønte like etterpå at han hadde tråkket i salaten ;)''

Godt han skjønte det etterhvert, da, ikke sikkert alle ville det.

[Gjest togli]

''For å si det sånn - han skjønte like etterpå at han hadde tråkket i salaten ;)''

Godt han skjønte det etterhvert, da, ikke sikkert alle ville det.

Han var godt oppdratt! Det er det som er fordelen med å kapre en mann når han ikke er eldre enn 16...da kan man forme ham som man vil

[Gjest Elextra]

Han var godt oppdratt! Det er det som er fordelen med å kapre en mann når han ikke er eldre enn 16...da kan man forme ham som man vil

''Han var godt oppdratt! Det er det som er fordelen med å kapre en mann når han ikke er eldre enn 16...da kan man forme ham som man vil ''

Hehe, minner meg om moren til en nær venninne av meg da vi var tenåringer - husker moren i perioder var kjempesint på mannen, men som hun sa - hun hadde brukt 20 år på å oppdra ham, og orket ikke begynne på en ny!

[Rhea Silvia]

''Han mener at vi må oppdra mennene våre bedre

''

:-)

Har selv hatt flaks med min mann, som tar sin del av ansvaret for organisering av "AS familien", og ikke glemmer ting slik som noen snakker om her.

Hans mor var akademiker og bestandig i full jobb - jeg lurer på om det kanskje har påvirket hans ansvarsfølelse som mann? Han var ikke vant til hjemmefra at hans mor hadde ansvaret for å tenke på alt praktisk hjemme, slik det virker som antakelig en del menn her.

Med andre ord (for å konkludere ut fra mitt spinkle grunnlag): Om dagens kvinner er bevisste på dele ansvaret med sin mann, og evt. ta en del av oppdragerjobben hans foreldre ikke tok, er det håp om bedring for neste generasjon! .

Jeg tror nok vi må ta ansvar for å oppdra våre sønner, det er vanskelig å oppdra et voksent menneske.

Men stort sett jeg er fornøyd med min ex når det gjelder fordeling av oppgaver. Det er ikke derfor vi ble skilt, men det er en grunn til at vi fungerer godt sammen i etterkant.

Det er mye han er flinkere på enn jeg, og omvendt. Jeg kan huske alle aktiviteter, han har alltid laget seg en liste. Men jeg har aldri tenkt tanken at jeg skulle passe på alle lege.og tannlegetimer, fritidsaktiviteter og foreldremøter alene. Vi har vel glemt like mange underveis, tenker jeg.

Jeg er best på klær, han er best på regninger. Han er mer nøye på støvsuging enn meg, jeg tenker mest på rent bad.

Jeg ble oppdratt av en mor med feministisk innstilling som strevde med å få min far til å innse det samme ( i prinsippet var enig.... hehe), både vi jentene og brødrene mine fikk stort sett samme oppdragelse. Vi har vel også vert bevisste dette i valg av ektefelle.

Setninger som at far hjelper til eller er barnevakt får meg til å fryse på ryggen...

[laban]

Thorkildsens utsagn er jo (med vilje?) totalt misforstått.

Hun siker ikke at HUN mener det er mindre verdifullt å gå hjemme med barna. Hun sier at det er ØKONOMISK mindre verdifullt. At man taper mange muligheter i arbeidslivet og at man taper kraftig økonomisk på det.

Altså - hun sier rett og slett sannheten! Velger man deltid, eller en tilværelse som hjemmeværende, så taper man økonomisk på det - mange goder og pensjonspoeng. Man bør derfor ha en veldig god avtale med ektefellen dersom man skiller seg.

Jfr en del innlegg her i det siste...

Jeg tolker altså Thorkildsen helt motsatt av Hareide. Men det var nok en gavepakke for ham at media vridde det på den måten...

Akkurat det forsøkte jeg også å formidle nedenfor her.

Det er forskjell på "økonomisk verdifullt" i betydning "lønnsomt", og "verdifullt" som i "verdidebatt". Førstnevnte er et regnestykke, sistnevnte inkluderer følelser og kan ikke beregnes.

[Sør]

Da jeg traff min mann, og vi snakket om husarbeid så sa han at menn selvsagt skal hjelpe til med husarbeid.

Den oppfatningen har han hatt hele livet- fra FØR han traff meg. Og dette lever han etter den dag i dag.

''Da jeg traff min mann, og vi snakket om husarbeid så sa han at menn selvsagt skal hjelpe til med husarbeid.

Den oppfatningen har han hatt hele livet- fra FØR han traff meg. Og dette lever han etter den dag i dag. – sangsol''

Ja, og hvem tror du han fikk det av? Foreldrene sine, tipper jeg...

Med vennlig hilsen

[EnolaGay]

''Det er veldig vanskelig å si noe om, for jeg kjenner ikke mannen din.

Første bud må jo være å bli enige om "forventningene"? Hvor mange aktiviteter skal ungene på? Skal de kjøres eller gå? Skal dere påta dere tillitsverv? Hvordan deler dere foreldremøter? Kan man støvsuge litt sjeldnere?

Det handler om å synliggjøre alle de oppgavene som Togli beskriver så godt.

Og her tror jeg (kanskje?) du også må akseptere at han har andre prioriteter og ambisjoner enn deg? Hvis du setter opp en masse oppgaver som han ikke synes er nødvendig, så kan det være årsaken til at han "melder seg ut". Da blir disse tingene "ditt prosjekt", som han ikke føler ansvar for.

Når dere har kommet til så stor eniget som mulig, så er det kanskje mulig å fordele oppgavene? Og da er det viktig at du ikke bare automatisk, og uten å si noe, gjør det som egentlig skal være hans oppgaver. Selvsagt vær fleksibel, men ikke end opp med alt, slik det var før.''

Du verden, for en ekspert du er på dette området;) Regner med at du har kjerring og (minst) fem barn selv?

Rene samlivseksperten :OP

[Gjest Marikåpe]

''Da jeg traff min mann, og vi snakket om husarbeid så sa han at menn selvsagt skal hjelpe til med husarbeid.

Den oppfatningen har han hatt hele livet- fra FØR han traff meg. Og dette lever han etter den dag i dag. – sangsol''

Ja, og hvem tror du han fikk det av? Foreldrene sine, tipper jeg...

Med vennlig hilsen

Psssst, har du mulighet til å svare på spørsmålet fra Marikåpe på Åpent?

[Gjest togli]

''Han var godt oppdratt! Det er det som er fordelen med å kapre en mann når han ikke er eldre enn 16...da kan man forme ham som man vil ''

Hehe, minner meg om moren til en nær venninne av meg da vi var tenåringer - husker moren i perioder var kjempesint på mannen, men som hun sa - hun hadde brukt 20 år på å oppdra ham, og orket ikke begynne på en ny!

Hahaha Jeg vil vel heller si at jeg ikke vil ha en ny før jeg finner en som er ferdig oppdratt

[Gjest sangsol]

''Da jeg traff min mann, og vi snakket om husarbeid så sa han at menn selvsagt skal hjelpe til med husarbeid.

Den oppfatningen har han hatt hele livet- fra FØR han traff meg. Og dette lever han etter den dag i dag. – sangsol''

Ja, og hvem tror du han fikk det av? Foreldrene sine, tipper jeg...

Med vennlig hilsen

Ja, sikkert. Poenget var at det ikke var fra meg. Det var ikke jeg som ikke hadde latt han ta ansvar...

[Gjest Kayia]

Travelt er det, men jeg er faktisk ikke så sikker på om det er så mye travlere enn det var tidligere. Jeg tror vi har alt for høye krav og forventninger til en rosenrød hverdag med ro og harmoni. Det er jo i stor grad valg vi tar når vi får det så travelt.

Hvis mannen deltar på hjemmebane, bør arbeidsoppgavene hjemme være overkommelige. Mange menn er også flinke til å bidra i barnas fritidsaktiviteter.

Vi har det travelt i hverdagen, men jeg er klar over at det er vårt eget valg. Vi har to barn som er med i flere fritidsaktiviteter hvor i hvertfall en av dem krever ganske mye av familien. Far sitter i FAU, mor er oppmann i fotball, vi har også tidligere hatt både styreverv og andre tillitsverv. I tillegg har begge vi foreldre hver vår faste fritidsaktivitet. Hadde vi kuttet ned på noe av dette hadde vi hatt mye mer tid til overs, men vi synes det er ok i denne perioden, selv om vi blir slitne i blant.

''Travelt er det, men jeg er faktisk ikke så sikker på om det er så mye travlere enn det var tidligere. Jeg tror vi har alt for høye krav og forventninger til en rosenrød hverdag med ro og harmoni. Det er jo i stor grad valg vi tar når vi får det så travelt (...) Vi har det travelt i hverdagen, men jeg er klar over at det er vårt eget valg'' Mitt inntrykk er at det ikke nødvendigvis de aktive/ travle som klager mest over travelhet og stressende hverdager, men de som lever i forhold med stor skevdeling. Dersom den ene bruker mye tid på felles familieaktiviteter og den andre på egne prioriteringer blir misnøyen forståelig nok større..

[....AV]

Men, dette er i noen tilfelle en egenskap, eller manglende sådan. Jeg har en mann som når han er hjemme, er like aktiv som meg i hus og hjem. Men han har andre måter og standarder å gjøre ting på, som ikke nødvendigvis medfører trivsel og hygge for hele familien. Og han synes å "mangle" det som gjør hjemme til hjem.

Alle de små tingene.. det er rent, ryddig, han husker (for det meste) avtaler og ting som krever planlegging. Allikevel er det en mekanisk greie i det hele. Som gjør at "hjem" ikke er "hjem".

Og han sier det selv og ser det selv også. Det ligger i noe udefinert som jeg som kvinne gjør og har. Og som er årsaken til at alle i huset støtter seg på meg.

Dette er det ekstra som gjør at belastningen på meg er større, uansett hvor mye av det praktiske som deles. Og som medfører at jeg ikke har nok energi til for eksempel å være 100% i jobb.

Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.

''Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.''

Mitt inntrykk er at det er både anerkjent og verdsatt. Det som irriterer meg litt er at mange menn lener seg greit tilbake og sier at det er kona som har oversikten, jeg klarer ikke.

Jeg nekter faktisk å tro at dette er en egenskap som er knyttet til det å være kvinne. Det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, de er nødt til å ha slike egenskaper. Jeg tror at denne fordelingen er kulturelt betinget og at den opprettholdes fordi det er enklest slik. Jeg synes det er patetisk med menn som påstår at de ikke er i stand til å passe på tannlegeavtaler, konferansetimer, gymtimer, osv. for barna. De klarer det som regel for seg selv, de hadde garantert klart det hvis de måtte (ikke alle selvfølgelig, men de fleste).

Hos oss har vi det også til dels slik, til tross for at jeg vet at mannen min er i stand til å klare brasene. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder reiser en del, og hverdagen går bra da også. Jeg ser at i de periodene hvor jeg går lei av å være familiens administrator, tar han over deler av ansvaret. Men jeg ser også at det er lett å lene seg tilbake og la meg passe på. Da blir det mitt ansvar å holde igjen slik at jeg ikke sliter meg ut.

Jeg har to gutter, jeg ønsker at de ikke skal vokse opp og tro at familien, hus og hjem er kvinnens eneansvar. Men jeg håper de treffer jenter som er villige til å gi dem det ansvaret jeg vet de er i stand til å ta.

[....AV]

''Travelt er det, men jeg er faktisk ikke så sikker på om det er så mye travlere enn det var tidligere. Jeg tror vi har alt for høye krav og forventninger til en rosenrød hverdag med ro og harmoni. Det er jo i stor grad valg vi tar når vi får det så travelt (...) Vi har det travelt i hverdagen, men jeg er klar over at det er vårt eget valg'' Mitt inntrykk er at det ikke nødvendigvis de aktive/ travle som klager mest over travelhet og stressende hverdager, men de som lever i forhold med stor skevdeling. Dersom den ene bruker mye tid på felles familieaktiviteter og den andre på egne prioriteringer blir misnøyen forståelig nok større..

Det er nok riktig.

[Sør]

''Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.''

Mitt inntrykk er at det er både anerkjent og verdsatt. Det som irriterer meg litt er at mange menn lener seg greit tilbake og sier at det er kona som har oversikten, jeg klarer ikke.

Jeg nekter faktisk å tro at dette er en egenskap som er knyttet til det å være kvinne. Det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, de er nødt til å ha slike egenskaper. Jeg tror at denne fordelingen er kulturelt betinget og at den opprettholdes fordi det er enklest slik. Jeg synes det er patetisk med menn som påstår at de ikke er i stand til å passe på tannlegeavtaler, konferansetimer, gymtimer, osv. for barna. De klarer det som regel for seg selv, de hadde garantert klart det hvis de måtte (ikke alle selvfølgelig, men de fleste).

Hos oss har vi det også til dels slik, til tross for at jeg vet at mannen min er i stand til å klare brasene. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder reiser en del, og hverdagen går bra da også. Jeg ser at i de periodene hvor jeg går lei av å være familiens administrator, tar han over deler av ansvaret. Men jeg ser også at det er lett å lene seg tilbake og la meg passe på. Da blir det mitt ansvar å holde igjen slik at jeg ikke sliter meg ut.

Jeg har to gutter, jeg ønsker at de ikke skal vokse opp og tro at familien, hus og hjem er kvinnens eneansvar. Men jeg håper de treffer jenter som er villige til å gi dem det ansvaret jeg vet de er i stand til å ta.

''Jeg tror at denne fordelingen er kulturelt betinget og at den opprettholdes fordi det er enklest slik. Jeg synes det er patetisk med menn som påstår at de ikke er i stand til å passe på tannlegeavtaler, konferansetimer, gymtimer, osv. for barna. De klarer det som regel for seg selv, de hadde garantert klart det hvis de måtte (ikke alle selvfølgelig, men de fleste).''

Du skriver så utrolig mye fornuftig og bra!

Med vennlig hilsen

[Gjest sangsol]

''Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.''

Mitt inntrykk er at det er både anerkjent og verdsatt. Det som irriterer meg litt er at mange menn lener seg greit tilbake og sier at det er kona som har oversikten, jeg klarer ikke.

Jeg nekter faktisk å tro at dette er en egenskap som er knyttet til det å være kvinne. Det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, de er nødt til å ha slike egenskaper. Jeg tror at denne fordelingen er kulturelt betinget og at den opprettholdes fordi det er enklest slik. Jeg synes det er patetisk med menn som påstår at de ikke er i stand til å passe på tannlegeavtaler, konferansetimer, gymtimer, osv. for barna. De klarer det som regel for seg selv, de hadde garantert klart det hvis de måtte (ikke alle selvfølgelig, men de fleste).

Hos oss har vi det også til dels slik, til tross for at jeg vet at mannen min er i stand til å klare brasene. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder reiser en del, og hverdagen går bra da også. Jeg ser at i de periodene hvor jeg går lei av å være familiens administrator, tar han over deler av ansvaret. Men jeg ser også at det er lett å lene seg tilbake og la meg passe på. Da blir det mitt ansvar å holde igjen slik at jeg ikke sliter meg ut.

Jeg har to gutter, jeg ønsker at de ikke skal vokse opp og tro at familien, hus og hjem er kvinnens eneansvar. Men jeg håper de treffer jenter som er villige til å gi dem det ansvaret jeg vet de er i stand til å ta.

Du har vært heldig med mann.

De fleste kvinner kan ikke rapportere om at mannen automatisk tar over som adm dir hjemme dersom kvinnen trekker seg tilbake.

Undertegnede kunne av ulike årsaker ikke ha den jobben 1-2 års tid. Det var ingen som overtok.... Dette resulterte i mange anmerkninger, glemte treninger, inkassovarsel osv, for-sent-komninger, glemte foreldremøter og foreldresamtaler ...

Du har mann som tar det like mye som sin jobb. jeg har mann som smilende fortalte at han selvsagt hjelper til.

[Gjest prust]

Helt enig! Vi kan tro vi har full likestilling på hjemmebane, men stillingen som administrerende direktør i heimen er det nesten uten unntak mor som har.... og den jobben er veldig travel når man har barn! Jeg tror rett og slett ikke menn skjønner dette før de blir skilte Forøvrig er det nok fortsatt jeg som er administrerende direktør i forhold til alt som har med barna våre å gjøre, selv om vi har bodd fra hverandre i snart tre år

''Vi kan tro vi har full likestilling på hjemmebane, men stillingen som administrerende direktør i heimen er det nesten uten unntak mor som har.... og den jobben er veldig travel når man har barn! Jeg tror rett og slett ikke menn skjønner dette før de blir skilte''

Dette tror jeg det er mye sant i.

(kom litt seint inn i denne tråden....)

[Gjest skremmende]

Noen menn har hatt mødre med et gammelt kjønnsrollemønster. Desse mennene har fått programert inn i hjernen sin hvordan en kvinne skal være og hvordan en mann skal være. Hjernen vår blir programmert i barndommen.

Når mannen så finner seg en kvinne som har vokst opp i et hjem hvor det ikke er noe kjønnsrollemønster men likestilling så må det blir krasj. Da må mannen evt. forandre seg-. Det kan kreve lang terapi fra terapeut å endre det som er programmert.

En mann er ikke patetisk om han ikke tar ansvar for husarbeid og stell. Deres oppgave er å forsørge, det er det som er programert i deres hjerne.

Vi vil leve med forskjellige typer menn etter hvilke oppdragelse de har fått. Så lenge de ikke er onde og gjør det onde så får man unnskylde mannen om han har lært noe annet.

[EnolaGay]

''Og dette noe er undervurdert og oversett, ikke verdsatt og knapt nok anerkjent.

Jeg tror ikke jeg er den eneste kvinnen med denne erfaringen og opplevelsen. Og det føles som et spark at andre (kvinner og menn) ikke anerkjenner denne opplevelsen, men avfeier det som oppkonstruert eller innbildt.''

Mitt inntrykk er at det er både anerkjent og verdsatt. Det som irriterer meg litt er at mange menn lener seg greit tilbake og sier at det er kona som har oversikten, jeg klarer ikke.

Jeg nekter faktisk å tro at dette er en egenskap som er knyttet til det å være kvinne. Det er flere menn enn kvinner i ledende stillinger, de er nødt til å ha slike egenskaper. Jeg tror at denne fordelingen er kulturelt betinget og at den opprettholdes fordi det er enklest slik. Jeg synes det er patetisk med menn som påstår at de ikke er i stand til å passe på tannlegeavtaler, konferansetimer, gymtimer, osv. for barna. De klarer det som regel for seg selv, de hadde garantert klart det hvis de måtte (ikke alle selvfølgelig, men de fleste).

Hos oss har vi det også til dels slik, til tross for at jeg vet at mannen min er i stand til å klare brasene. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder reiser en del, og hverdagen går bra da også. Jeg ser at i de periodene hvor jeg går lei av å være familiens administrator, tar han over deler av ansvaret. Men jeg ser også at det er lett å lene seg tilbake og la meg passe på. Da blir det mitt ansvar å holde igjen slik at jeg ikke sliter meg ut.

Jeg har to gutter, jeg ønsker at de ikke skal vokse opp og tro at familien, hus og hjem er kvinnens eneansvar. Men jeg håper de treffer jenter som er villige til å gi dem det ansvaret jeg vet de er i stand til å ta.

Jeg snakker ikke om praktisk omsorg og å huske tannlegetimer.

Min mann greier fint å gjøre de samme tingene som meg. Allikevel foretrekker hele familien (inkludert ham selv) min form for omsorg fremfor hans, om de må velge.

Svært mange har den samme opplevelsen som deg om sin mann. Det må i så fall være veldig mange drittsekker der ute, som med vitende og vilje kan spille ut slike kort og vinne personlig på det. Uten dårlig samvittighet og uten å bli skilt.. Snakker man egenskaper basert på kjønn her tro..? (De samme kyniske egenskapene som ofte medfører toppstillinger og ansvar i arbeidslivet igrunnen)¨

Jeg tror ikke på kulturteorien. Jeg tror på virkningen av testosteron i hjernen.

Og jeg tror at selv om jeg som individ har fulle rettigheter og muligheter til å stå og pisse. Så er jeg som kvinne, bedre tjent med å la det være. ;0P

Om man skal snakke om kultur, så hvorfor snakker man ikke om verdien av den forskjellige kulturen? I det øyeblikket man oppgraderer statusen (!!) på å vaske gamle folks rumper og trille barnevogn. Så er rekrutteringen fra herresiden ikke lenger et problem..

(Menn ville raskt funnet opp et bilvaskbasert system for spyling av gamlinger og alle småunger hadde vært utstyrt med satelittstyrt GPS, sparkedress med innebygget airbag og vi hadde hatt spiselig bestikk)

;0P