Hareide krever beklagelse fra barneministeren

[Gjest Cinnamongirl]

Mannen min har ansvaret for EN aktivitet. Jeg har prøvd å slippe ansvaret. Dette har medført at de ikke kommer seg på trening, ikke har gitt beskjed om de ikke kommer, ikke har klart treningstøyet, kommer for sent til eller glemmer kamper etc.

Og han forstår ikke at jeg ikke er fornøyd med "jobben" hans..

Eller så har vi helt forskjellig standard. Ikke noe av det ovenfor syns jeg er greit.

Men jeg tror at dette med å holde oversikten over slikt er en "kvinne" jobb. Dessverre.

For ikke å snakke om å glemme foreldremøter, loddbøker, frister for påmelding til turneringer etc...

De andre må jo tro at vi er en helt "Døll" familie. Nei jeg må nok overta ansvaret for den aktiviteten også.

Det verste er jo at jeg mistenker ham for å gjøre det med vilje slik at han skal slippe ansvaret.

[Sør]

Men slik kan man ikke leve idag dersom man har barn å ta hensyn til... Man har rett og slett ikke noe valg dersom man ønsker at ens egne barn skal ha det samme utgangspunktet som jevnaldrende barn.

''Men slik kan man ikke leve idag dersom man har barn å ta hensyn til... Man har rett og slett ikke noe valg dersom man ønsker at ens egne barn skal ha det samme utgangspunktet som jevnaldrende barn. – togli''

Selvsagt enig, men "problemet" er jo da at man må gjøre det fordi andre gjør det, og ikke fordi man sulter ihjel. "Problemet" er nå at man må være like rike og velstående som naboen, for at ungene skal ha samme erfaring, samme utstyr, osv.

Men dette er ikke regjeringens feil (verken om det er AP eller H vi snakker om), men at folk flest har blitt rikere.

Med vennlig hilsen

[Gjest Cinnamongirl]

Så lenge kvinner påtar seg "adm. dir." stillingen selvutnevnt, og snakker om at "mannen hjelper" så er det litt merkelig at de samme da klager over at det blir slik.

Med vennlig hilsen

Jeg har prøvd å gi mannen ansvaret for EN aktivitet...

Da snakker jeg om at jeg har totalt skrudd av alt som har med den aktiviteten å gjøre. Han har fått det totale eierskap.

Se ovenfor hvordan det gikk.

[Gjest togli]

Så lenge kvinner påtar seg "adm. dir." stillingen selvutnevnt, og snakker om at "mannen hjelper" så er det litt merkelig at de samme da klager over at det blir slik.

Med vennlig hilsen

Har man barn, så må man ta ansvar - man har rett og slett ikke tid til å "oppdra" sin egen mann i tillegg.

Det som slår meg, er at det som regel er kvinnen som må ta skylda for det meste

[Gjest Cinnamongirl]

Har man barn, så må man ta ansvar - man har rett og slett ikke tid til å "oppdra" sin egen mann i tillegg.

Det som slår meg, er at det som regel er kvinnen som må ta skylda for det meste

Ja det er jo vår feil også som har giftet oss med en slik mann...

[Gjest togli]

''Men slik kan man ikke leve idag dersom man har barn å ta hensyn til... Man har rett og slett ikke noe valg dersom man ønsker at ens egne barn skal ha det samme utgangspunktet som jevnaldrende barn. – togli''

Selvsagt enig, men "problemet" er jo da at man må gjøre det fordi andre gjør det, og ikke fordi man sulter ihjel. "Problemet" er nå at man må være like rike og velstående som naboen, for at ungene skal ha samme erfaring, samme utstyr, osv.

Men dette er ikke regjeringens feil (verken om det er AP eller H vi snakker om), men at folk flest har blitt rikere.

Med vennlig hilsen

Vel, jeg tror ikke man trenger å være rik og velstående for å ha et isolert hus og innedo

Det sier seg selv at om man er et par med en inntekt på 500 000 kroner og har tre barn, så bør man ikke ha større lån enn litt over millionen for å ha råd til bil, fritidsaktiviteter, oppussing der det trengs, ferie etc. Hvem får et sted og bo med minst tre soverom idag? Det sier seg selv at begge må jobbe for å få endene til å møtes, og det sier seg selv at om en skal greie seg økonomisk etter en skilsmisse, så må en ha vært i jobb i mange år.

[Gjest skremmende]

For ikke å snakke om å glemme foreldremøter, loddbøker, frister for påmelding til turneringer etc...

De andre må jo tro at vi er en helt "Døll" familie. Nei jeg må nok overta ansvaret for den aktiviteten også.

Det verste er jo at jeg mistenker ham for å gjøre det med vilje slik at han skal slippe ansvaret.

Har det akkuratt på samme måte her. Men han har mange andre gode sider som jeg setter pris på. Redusert stilling og kjærlighet er det som gjør at forholdet vårt holder sammen.

[Sør]

Hvordan har du greid å "måle" dette? Det er ikke selve det fysiske arbeidet i hjemmet alene som måles, men alt det man ikke tenker over/ser...... Da jeg var gift var det ingen som så at jeg hadde den totale oversikten over alt som hadde med hus/hjem/barn/jobb/ferie osv å gjøre - og dette er veldig travelt, iallefall om man har tre barn *snakker av erfaring*

Pappaen tok sin del av jobben hjemme når det gjaldt praktiske ting, så jeg hadde ingen grunn til å klage - men de "usynlige" tingene som å administrere oppgaver (få familiekabalen til å gå opp) var det jeg som tok. Dette tror jeg nok aldri han tenkte særlig over.

''Hvordan har du greid å "måle" dette? Det er ikke selve det fysiske arbeidet i hjemmet alene som måles, men alt det man ikke tenker over/ser...... Da jeg var gift var det ingen som så at jeg hadde den totale oversikten over alt som hadde med hus/hjem/barn/jobb/ferie osv å gjøre - og dette er veldig travelt, iallefall om man har tre barn *snakker av erfaring*''

Hvordan kan Enola måle det? Erfaring.

Du kjenner flere alene-fedre? Tror du ikke de holder oversikt over hus/hjem osv.

Dette er ikke noe som det ene kjønnet har monopol på, gjennom spesielle gener eller DNA-sekvenser. Det er noe som folk kan lære seg hvis de må.

Og når de ikke må, så gidder de ikke...

''Pappaen tok sin del av jobben hjemme når det gjaldt praktiske ting, så jeg hadde ingen grunn til å klage - men de "usynlige" tingene som å administrere oppgaver (få familiekabalen til å gå opp) var det jeg som tok. Dette tror jeg nok aldri han tenkte særlig over. – togli''

Fordi du gjorde det. ;-)

Og fordi han var vant med at moren, tantene og de andre han kjente gjorde det, så han hadde aldri behov for det.

Med vennlig hilsen

[Gjest Cinnamongirl]

Har det akkuratt på samme måte her. Men han har mange andre gode sider som jeg setter pris på. Redusert stilling og kjærlighet er det som gjør at forholdet vårt holder sammen.

Mannen min har også veldig mange gode sider :-) Og han gjør mye praktisk i huset - like mye som meg. Men det er også krevende å administrere alle aktivitetene. En jobb som ikke synes så godt. Og den lyktes han tydeligvis ikke med...

[Sør]

For ikke å snakke om å glemme foreldremøter, loddbøker, frister for påmelding til turneringer etc...

De andre må jo tro at vi er en helt "Døll" familie. Nei jeg må nok overta ansvaret for den aktiviteten også.

Det verste er jo at jeg mistenker ham for å gjøre det med vilje slik at han skal slippe ansvaret.

''Det verste er jo at jeg mistenker ham for å gjøre det med vilje slik at han skal slippe ansvaret. – Cinnamongirl''

Ja.

Hvis du var ung, og fant en kjæreste som gjorde mye mer (f. eks. tok seg av all administrasjon i huset og av ungene) så hadde du kanskje bare latt det fortsette, også. Det er jo tross alt behagelig at noen gjør ting, slik at man slipper.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Ja det er jo vår feil også som har giftet oss med en slik mann...

Hehe, jeg tror ikke nødvendigvis det er det det handler om for de fleste .....

Jeg kan ikke klage på min eksmann og fordelingen av arbeidet ute og hjemme den gangen vi var gift.... Men jeg tror aldri han skjønte i hvor stor grad jeg organiserte hverdagen slik at den gled lettest mulig både for ham, barna og meg selv. Det er mulig han har skjønt det litt bedre etter at vi ble skilte, men fortsatt er det jeg som bestiller/avbestiller legetimer, tannlegetimer, har oversikt over foreldremøter, melder på til fritidsaktiviteter, gir beskjed om når og hvor ungene skal delta på spesielle ting osv.

Jeg har en god venn som har aleneomsorgen for sine barn, og han har måttet lære seg en helt ny måte å leve på - og forstår hva jeg snakker om

[Gjest togli]

''Det verste er jo at jeg mistenker ham for å gjøre det med vilje slik at han skal slippe ansvaret. – Cinnamongirl''

Ja.

Hvis du var ung, og fant en kjæreste som gjorde mye mer (f. eks. tok seg av all administrasjon i huset og av ungene) så hadde du kanskje bare latt det fortsette, også. Det er jo tross alt behagelig at noen gjør ting, slik at man slipper.

Med vennlig hilsen

Det hadde jeg rett og slett aldri hatt samvittighet til

Men så er vel mange av oss kvinner "født med dårlig samvittighet" også

[Sør]

Har man barn, så må man ta ansvar - man har rett og slett ikke tid til å "oppdra" sin egen mann i tillegg.

Det som slår meg, er at det som regel er kvinnen som må ta skylda for det meste

''Har man barn, så må man ta ansvar - man har rett og slett ikke tid til å "oppdra" sin egen mann i tillegg.

Det som slår meg, er at det som regel er kvinnen som må ta skylda for det meste – togli''

Her får jo menn skylden for at de ikke administrerer...

Når de da blir snakket om som "hjelpere i huset" så har man jo med språket allerede lagt opp til at de "hjelper med å bære ut søppelet"...

Med vennlig hilsen

[Sør]

Det hadde jeg rett og slett aldri hatt samvittighet til

Men så er vel mange av oss kvinner "født med dårlig samvittighet" også

''Det hadde jeg rett og slett aldri hatt samvittighet til

Men så er vel mange av oss kvinner "født med dårlig samvittighet" også – togli''

Ikke født med.

Opplært til.

Og der ligger problemet, og årsaken til hvorfor det fortsetter.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

''Hvordan har du greid å "måle" dette? Det er ikke selve det fysiske arbeidet i hjemmet alene som måles, men alt det man ikke tenker over/ser...... Da jeg var gift var det ingen som så at jeg hadde den totale oversikten over alt som hadde med hus/hjem/barn/jobb/ferie osv å gjøre - og dette er veldig travelt, iallefall om man har tre barn *snakker av erfaring*''

Hvordan kan Enola måle det? Erfaring.

Du kjenner flere alene-fedre? Tror du ikke de holder oversikt over hus/hjem osv.

Dette er ikke noe som det ene kjønnet har monopol på, gjennom spesielle gener eller DNA-sekvenser. Det er noe som folk kan lære seg hvis de må.

Og når de ikke må, så gidder de ikke...

''Pappaen tok sin del av jobben hjemme når det gjaldt praktiske ting, så jeg hadde ingen grunn til å klage - men de "usynlige" tingene som å administrere oppgaver (få familiekabalen til å gå opp) var det jeg som tok. Dette tror jeg nok aldri han tenkte særlig over. – togli''

Fordi du gjorde det. ;-)

Og fordi han var vant med at moren, tantene og de andre han kjente gjorde det, så han hadde aldri behov for det.

Med vennlig hilsen

Mange har nok prøvd å gi blaffen, men når fritidsaktiviteter blir avglemt, man ikke møter opp til tannlegetimen, ungen ikke har med seg ekstra uteklær til SFO etc, så går det ut over ungen... og det vil man helst ikke skal skje. Da tar man det ansvaret man vet man må ta.

[Gjest togli]

''Har man barn, så må man ta ansvar - man har rett og slett ikke tid til å "oppdra" sin egen mann i tillegg.

Det som slår meg, er at det som regel er kvinnen som må ta skylda for det meste – togli''

Her får jo menn skylden for at de ikke administrerer...

Når de da blir snakket om som "hjelpere i huset" så har man jo med språket allerede lagt opp til at de "hjelper med å bære ut søppelet"...

Med vennlig hilsen

Og kvinnene får skylden for at de ikke lærer mennene å ta ansvar for å administrere...

[Sør]

Hehe, jeg tror ikke nødvendigvis det er det det handler om for de fleste .....

Jeg kan ikke klage på min eksmann og fordelingen av arbeidet ute og hjemme den gangen vi var gift.... Men jeg tror aldri han skjønte i hvor stor grad jeg organiserte hverdagen slik at den gled lettest mulig både for ham, barna og meg selv. Det er mulig han har skjønt det litt bedre etter at vi ble skilte, men fortsatt er det jeg som bestiller/avbestiller legetimer, tannlegetimer, har oversikt over foreldremøter, melder på til fritidsaktiviteter, gir beskjed om når og hvor ungene skal delta på spesielle ting osv.

Jeg har en god venn som har aleneomsorgen for sine barn, og han har måttet lære seg en helt ny måte å leve på - og forstår hva jeg snakker om

''Jeg har en god venn som har aleneomsorgen for sine barn, og han har måttet lære seg en helt ny måte å leve på - og forstår hva jeg snakker om – togli''

Men det er jo nettopp det jeg også påpeker. Dette handler om hva man "må" lære/gjøre.

For eksempel, tannleger: hvis din eks hadde fått regninger for uteblitt time noen ganger, så hadde nok han også lært. Hvis du sørger for at ungene alltid kommer til timen, så lærte jo mannen at han aldri behøvde å tenke på slikt.

Og ja, helt enig i at han selvsagt burde tenkt på det selv, for det var selvsagt aldri din oppgave å undervise ham det. Men folk venner seg utrolig raskt til at noen andre tar seg av arbeidsoppgaver. ;-)

Med vennlig hilsen

[fineline]

''Det tror jeg henger sammen. Mor har større behov for å jobbe redusert tid når hun har ansvaret. Hun bruker krefter på å administrere. Jeg tror i laaaangt fleste tilfeller bruker mor mer tid enn far.

''

Kan godt hende du har rrett. Men da er denne arbeidsfordelingen noe å ta tak i, i stedet for at mor jobber redusert for å demme opp.

Ja, men det er ikke lett. Hvordan skal du forandre noe som har vært slik i årtusener? TTT - ting tar tid.

[Sør]

Mange har nok prøvd å gi blaffen, men når fritidsaktiviteter blir avglemt, man ikke møter opp til tannlegetimen, ungen ikke har med seg ekstra uteklær til SFO etc, så går det ut over ungen... og det vil man helst ikke skal skje. Da tar man det ansvaret man vet man må ta.

''Mange har nok prøvd å gi blaffen, men når fritidsaktiviteter blir avglemt, man ikke møter opp til tannlegetimen, ungen ikke har med seg ekstra uteklær til SFO etc, så går det ut over ungen... og det vil man helst ikke skal skje. Da tar man det ansvaret man vet man må ta. – togli

''

Nettopp.

Og da blir det som Cinnamongirl sier: hun mistenker at han ikke gjør oppgavene, med vilje.

Selvsagt ser jeg problemstillingen, men det er jo fremdeles slik at den ikke blir tatt tak i tidlig.

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Tenk så greit om dere kunne fordele pensjonen jevnt mellom dere i den perioden du evt. hadde jobbet redusert.

mvh

Det hadde vært utrolig bra om det ble en slik ordning:)

Den gangen jeg var gift jobba jeg 80 % for at familielivet skulle gå best mulig opp - og for at barna skulle slippe å gå full uke i barnehagen. Dette vil jeg selvsagt tape på når jeg blir pensjonist.... Eksmannen min har hatt mulighet til å jobbe fullt i alle år (unner ham selvsagt pensjonen! De vil jo forhåpentligvis også komme ungene våre til gode en eller annen gang ) - men jeg ser at slik det er idag, så kan det komme urettferdig ut.... Uansett hvem som jobber redusert, så bør man dele pensjonspoengene. Familien AS er et felles prosjekt