Har ikke sex

[erik123]

  Lillemus skrev (På 14.3.2013 den 6.53):

Hovedpoenget for hvert enkelt par er jo at de har et sexliv begge parter er fornøyde med og dersom dere begge to er fornøyde så er jo saken grei for dere. )

Men jeg synes ikke du skal kalle et godt sexliv for en filleting uansett - for mange er det ikke det.

Den er grei. Men for meg er det en filleting. Og så lenge psykologen min sa at dette kunne jeg fint leve uten, så stoler jeg på han. Og jeg har ikke tatt skade av å leve i sølibat. Men jeg skjønner at ennkelte synes det er ok.

[Gjest Elextra]

  erik123 skrev (På 13.3.2013 den 21.26):

For oss betyr det ingenting. Det er en filleting. Har du mat og tak over hodet er livet godt. For meg er det veldig enkelt å leve uten sex. Og jeg tenner ikke på "damer" lengre. Men du får leve ditt liv. jEG Jeg har prøvd sex, men det var ikke noe særlig. Så jeg skjønner godt de som avstår. Heldig vis føler jeg ingen lyst.

''For oss betyr det ingenting. Det er en filleting. Har du mat og tak over hodet er livet godt. For meg er det veldig enkelt å leve uten sex.''

Hva er da problemet - hvorfor skriver du inn her?

[erik123]

  Nils Håvard Dahl, psykiater skrev (På 13.3.2013 den 21.51):

Jeg har lest denne tråden ned til hit.

Hva er det egentlig du vil ha svar på?

Jeg lurer på om det er normalt å gå et helt liv uten sex og jeg lurer på om man kan ta skade av det? Er ikke dette et forum? Jeg diskuterer med andre om dette temaet. Det er litt rart og aldri ha sex. Men jeg lever ennå.

[Lillemus]

  erik123 skrev (På 14.3.2013 den 8.45):

Jeg lurer på om det er normalt å gå et helt liv uten sex og jeg lurer på om man kan ta skade av det? Er ikke dette et forum? Jeg diskuterer med andre om dette temaet. Det er litt rart og aldri ha sex. Men jeg lever ennå.

''Jeg lurer på om det er normalt å gå et helt liv uten sex og jeg lurer på om man kan ta skade av det?''

Det er nok litt uvanlig, men det er jo en del mennesker som gjør det. Jeg tviler på at man tar skade av det rent fysisk, men dersom man sterkt ønsker noen å ha sex med, men av ulike grunner ikke får det så kan det nok slite på psyken vil jeg tro.

[erik123]

  Elextra skrev (På 14.3.2013 den 8.45):

''For oss betyr det ingenting. Det er en filleting. Har du mat og tak over hodet er livet godt. For meg er det veldig enkelt å leve uten sex.''

Hva er da problemet - hvorfor skriver du inn her?

Er ikke dette et diskusjonsforum? Jeg spør om andre har lignende erfaringer. Jeg må få diskutere som alle andre her inne. Så derfor spør jeg.

[erik123]

  Lillemus skrev (På 14.3.2013 den 9.01):

''Jeg lurer på om det er normalt å gå et helt liv uten sex og jeg lurer på om man kan ta skade av det?''

Det er nok litt uvanlig, men det er jo en del mennesker som gjør det. Jeg tviler på at man tar skade av det rent fysisk, men dersom man sterkt ønsker noen å ha sex med, men av ulike grunner ikke får det så kan det nok slite på psyken vil jeg tro.

Sikkert en av grunnene til at jeg har gått ut og inn av istitusjoner de siste 30 år. Mange ganger har jeg selvmordstanker, men tenker at det er ikke mange år igjen. Psykologen min sier at sex er overvurdert, ingen tar skade av lite eller ingen sex.

[Gjest Zippity]

  erik123 skrev (På 14.3.2013 den 9.41):

Sikkert en av grunnene til at jeg har gått ut og inn av istitusjoner de siste 30 år. Mange ganger har jeg selvmordstanker, men tenker at det er ikke mange år igjen. Psykologen min sier at sex er overvurdert, ingen tar skade av lite eller ingen sex.

''Psykologen min sier at sex er overvurdert, ingen tar skade av lite eller ingen sex.''

Det er jo veldig individuellt, folk er så utrolig forskjellige. Noen kan klare seg godt uten, andre ikke.

[erik123]

  Zippity skrev (På 14.3.2013 den 9.47):

''Psykologen min sier at sex er overvurdert, ingen tar skade av lite eller ingen sex.''

Det er jo veldig individuellt, folk er så utrolig forskjellige. Noen kan klare seg godt uten, andre ikke.

Takk for et godt svar. Det var det jeg tenkte, vi er forskjellige. Alle har ikke behov for sex. Har vi basisbehovene så er det greit nok.

[erik123]

  togli skrev (På 13.3.2013 den 20.32):

Så lenge ingen av dere har lyst på hverandre (eller andre) og ellers trives godt sammen, så er det igrunnen ikke så viktig hva andre synes og mener er "riktig"....

For min del synes jeg dette virker usigelig trist, og at hvis du hadde visst hva du gikk glipp av, så ville du aldri ha godtatt dette (hvis du skal ha min personlige mening)

Jeg har prøvd det, men det ga ikke mersmak. Det var ikke godt, pluss at du føler du må tilfredstille en eventuell "dame" Det er en tung bør.

[Gjest Zippity]

  erik123 skrev (På 14.3.2013 den 10.02):

Takk for et godt svar. Det var det jeg tenkte, vi er forskjellige. Alle har ikke behov for sex. Har vi basisbehovene så er det greit nok.

Det er sant

[erik123]

  togli skrev (På 13.3.2013 den 21.51):

Men da har du jo ingen grunn til å skrive en slikt innlegg her inne egentlig

Hva mener du med det? jeg har soleklart stor rett til å stille spørsmål her inne. Sånn er det med det. Dette er et forum.

[Gjest Kayia]

  erik123 skrev (På 14.3.2013 den 8.42):

Den er grei. Men for meg er det en filleting. Og så lenge psykologen min sa at dette kunne jeg fint leve uten, så stoler jeg på han. Og jeg har ikke tatt skade av å leve i sølibat. Men jeg skjønner at ennkelte synes det er ok.

''for meg er det en filleting. Og så lenge psykologen min sa at dette kunne jeg fint leve uten, så stoler jeg på han. Og jeg har ikke tatt skade av å leve i sølibat'' Når du selv har valgt å leve i sølibat, hvorfor lurer du på om du skal finne deg i dette?

[erik123]

  Elextra skrev (På 14.3.2013 den 8.45):

''For oss betyr det ingenting. Det er en filleting. Har du mat og tak over hodet er livet godt. For meg er det veldig enkelt å leve uten sex.''

Hva er da problemet - hvorfor skriver du inn her?

Det har jeg svart på. Jeg skriver innlegg her inne som allle andre. Er det noe galt med det?

[sitronsommerfugl]

Du kan ikke forandre henne, altså har du to valg, bli i forhold uten sex eller gå. Du velger å bli. Dersom du blir i forholdet med den innstillingen at du har ofret dine behov for henne og at hun fratar deg noe viktig i ditt liv så tror jeg ikke det er godt for noen av deres helse, og veldig negativt for forholdet. Det er fare for at du vil forvente at hun kompenserer for dette, kanskje underbevisst. At du for å være snill og grei godtar å leve uten, mens du inni deg kjenner at det er feil for deg kan etter tid føre relasjonen deres i negativ retning.

Dersom du tenker at sex ikke er viktig for deg og at du _gjerne_ lever uten sammen med henne, så høres det lovende ut for dere å få et godt samliv videre.

Viktigst her er at du aksepterer hvordan samliv det vil være med din partner. Du har tatt et valg utifra det. Da avstår du fra sex. Det har jeg mye større respekt for enn de som lever i forhold uten sex og mener at de dermed har rett til å være utro. Nei, de har ikke rett til det, de har rett til å gå.

[erik123]

  Kayia skrev (På 14.3.2013 den 13.16):

''for meg er det en filleting. Og så lenge psykologen min sa at dette kunne jeg fint leve uten, så stoler jeg på han. Og jeg har ikke tatt skade av å leve i sølibat'' Når du selv har valgt å leve i sølibat, hvorfor lurer du på om du skal finne deg i dette?

Er det ikke lov å spørre? Hva er det du vil fram til? Jeg spør om mye, blant annet om hvor vanlig dette er og jeg spør om erfaringer fra andre. Det må være helt legitimt å stille spørsmål på dette forumet. At jeg lever i sølibat har ingen relevans til det jeg spør om. Les innlegget en gang til. Jeg må jo leve i sølibat så lenge hun jeg bor sammen med aldri har greid å ha sex. Noen kvinner og mange menn synes det er hæslig. Det er nok flere en du tror som lever uten sex, så det at du spiller så overrasket blir spill for galleriet.

[erik123]

  sitronsommerfugl skrev (På 14.3.2013 den 16.07):

Du kan ikke forandre henne, altså har du to valg, bli i forhold uten sex eller gå. Du velger å bli. Dersom du blir i forholdet med den innstillingen at du har ofret dine behov for henne og at hun fratar deg noe viktig i ditt liv så tror jeg ikke det er godt for noen av deres helse, og veldig negativt for forholdet. Det er fare for at du vil forvente at hun kompenserer for dette, kanskje underbevisst. At du for å være snill og grei godtar å leve uten, mens du inni deg kjenner at det er feil for deg kan etter tid føre relasjonen deres i negativ retning.

Dersom du tenker at sex ikke er viktig for deg og at du _gjerne_ lever uten sammen med henne, så høres det lovende ut for dere å få et godt samliv videre.

Viktigst her er at du aksepterer hvordan samliv det vil være med din partner. Du har tatt et valg utifra det. Da avstår du fra sex. Det har jeg mye større respekt for enn de som lever i forhold uten sex og mener at de dermed har rett til å være utro. Nei, de har ikke rett til det, de har rett til å gå.

Takk for flott innspill. Jeg kunne aldri i verden tenkt meg å være utro. Så mye betyr ikke sex. Det er ikke så viktig. Og jeg forventer meg ingen spesialoppvartning fra min kone som kompensasjon.. Jeg velger å stå sammen med henne og ofrer dermed et sexliv. Hun er en flott mor og er en snill og flott person. Vi er veldig gode venner, og har det tross alt bra sammen. Jeg har en topp 20 liste over ting som er viktig for et godt liv, der er ikke sex med. Har man mat , hus og varme og flotte unger er livet godt å leve.

[Gjest Kayia]

''Jeg har ikke hatt sex på tjue år, og synes det er litt rart. Men tar piller som gjør at jeg ikke har noen sexlyst. Så det hjelper på. Årene går og snart er det for sent. Da har jeg stort sett gått hele livet uten sex, så jeg føler det er noe som mangler. Er det noe galt med meg, som finner meg i dette?'' I innlegget spør du "Er det noe galt med meg, som finner meg i dette", og jeg får nesten formulere svaret sånn da: Om du tviler på om du skal finne deg i noe du selv har valgt har du nok en utfordring ja ;-) Andre spørsmål kan jeg ikke se at du stiller (jeg har ikke lest alle svarene i tråden).

[Gjest Nickløsheletida]

''Er det noe galt med meg, som finner meg i dette?''

Kanskje din kone tenker det samme? Du skriver jo lenger ned her at du ikke har hatt ereksjon på 20 år og da er det jo ikke så lett for henne og få gjennomført noe sex med deg. Kanskje det er der du bør begynne og få hjelp med potensen? Du kan jo ikke skylde på henne hvis du tar medisiner som ødelegger potensen.

[erik123]

  Nickløsheletida skrev (På 14.3.2013 den 17.05):

''Er det noe galt med meg, som finner meg i dette?''

Kanskje din kone tenker det samme? Du skriver jo lenger ned her at du ikke har hatt ereksjon på 20 år og da er det jo ikke så lett for henne og få gjennomført noe sex med deg. Kanskje det er der du bør begynne og få hjelp med potensen? Du kan jo ikke skylde på henne hvis du tar medisiner som ødelegger potensen.

For det første! Medisinene er jeg nødt til å ta. Det er de som gjør at jeg enda lever. Så det finnes ikke noe annet alternativ. For det andre: Selv om jeg hadde spurt henne forsiktig om å ha sex, så hadde hun sagt nei. Hun skjønner ikke at jeg i den alderen jeg er , enda kan være interesert i svineriet som hun kaller det. Så konklusjonen er, det er bedre å være i live en å ha et sexliv.

[Gjest Nickløsheletida]

  erik123 skrev (På 14.3.2013 den 17.35):

For det første! Medisinene er jeg nødt til å ta. Det er de som gjør at jeg enda lever. Så det finnes ikke noe annet alternativ. For det andre: Selv om jeg hadde spurt henne forsiktig om å ha sex, så hadde hun sagt nei. Hun skjønner ikke at jeg i den alderen jeg er , enda kan være interesert i svineriet som hun kaller det. Så konklusjonen er, det er bedre å være i live en å ha et sexliv.

''Selv om jeg hadde spurt henne forsiktig om å ha sex, så hadde hun sagt nei''

Fordi hun vet at det ikke er gjennomførbart kanskje? Jeg synes det er vanskelig og få tak på hva som er problemet deres, hvor det startet og hva du egentlig ønsker.