Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Kayia

Du har skapt situasjonen selv. Til og med dratt inn en uskyldig. OG lagt beslag på helsetjenester på bekostning av mange som sannsynligvis trenger det mer, som ikke har skapt sin egen situasjon. Så ja, det er på høy tid du kommer deg videre nå.

Det blir bare for selvopptatt og dramatisk å gjøre det om til noe som liksom skal høres ut som en forferdelig dyp livskrise du ikke unner noen. Sorry, men om du ikke har større problemer selv så få nå for all del litt perspektiv.

Jeg har fulgt med litt på trådene dine, og jeg har forståelse for at man kan bli hekta på en mann, men jeg ble kvalm da jeg skjønte at samboeren fremdeles er involvert. Trodde du hadde vist han respekt og avsluttet for lenge siden. Jeg ble enda mer kvalm når du til og med bruker det at han har lest det du har skrevet her til å lage lange oppmerksomhetstråder, og "he he". Bare prøv å kjenn etter, om det er et slikt forhold du vil ha med deg selv.

''OG lagt beslag på helsetjenester på bekostning av mange som sannsynligvis trenger det mer, som ikke har skapt sin egen situasjon'' Akkurat, det er der skoen trykker. Du mener kanskje at hun legger for stort beslag på dol også da? ;-) Vel, du kan velge å se det som du gjør selvfølgelig, men kanskje har hun spart noen timer hos psykolog ved å skrive her inne også? ;-)

Dessuten, huuff både jobber og betaler skatt, og så vidt jeg har fått med meg har hun betalt helsetjenestene hun har benyttet også. Heldigvis lever vi i et så fritt land at dette er pari håndtering.

Fortsetter under...

  • Svar 250
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  •  cilie

    92

  • Elis31

    18

  • PieLill

    15

  • Lillemus

    9

Mest aktive i denne tråden

Gjest Elextra

Da er du jo kvitt dem begge! Du er fri! Du kan møte mannen i ditt liv når som helst, uten to lik i lasten! Du kan kose deg alene, uten å måtte gruble over alle kompliserte hva om hvis at. Ingen trenger å tolkes mer, alle følelser kan parkeres der de hører hjemme, i fortiden. Framtiden er din. Gratulerer! Ingen grunn til å se mørkt på framtiden nå, nå slipper du jo alt styret. Fortiden bør du tenke minst mulig på, og den veldig hypotetiske framtiden med eller uten eks, med eller uten han andre dusten er det forbudt å tenke på et eneste sekund lenger. Velkommen til et nytt og bedre liv.

(og vær så snill mot deg selv og ta en avgjørelse nå: Det blir ikke deg og eks. Basta. Din bestemmelse. Dette er ikke bare noe som skjer deg, mot din vilje og uten din innflytelse. Nå har det skjedd, stå ved beslutningen)

''Din bestemmelse. Dette er ikke bare noe som skjer deg, mot din vilje og uten din innflytelse. Nå har det skjedd, stå ved beslutningen''

Netopp.

Gjest Ladytron

Hei,

Er det noen som har "monopol" på helsetenester? Jeg forstår ikke hvordan du kan i dette forumet vurdere hvem som skulle ha større behov for helsetenester enn andre. Kjenner du trådstarter personlig blir det annerledes.

Vi blir i 2013 mer eller mindre eksponert av så mye fremmedstoff og vi lever i en relativt "stresset verden" jamn over. Dette gjør at på tross av at vi har de beste muligheter for å være friske og raske- så er vi neppe friskere enn for 50 år siden. Og det er vanskelig å forutse sykdom, enten den er sjellig eller kroppslig.

Det er heller ikke tvil om at mange som søker hjelp her inne sliter i motbakke. Selv om det sikkert kan være nyttig med klare og tydelige råd/svar, blir det etter mitt syn, helt feil med en "frekk og ubehagelig" framtoning.

Helt enig :) Jeg blir sjokkert over hvor frekk og kjip enkelte her inne kan bli bare de sitter gjemt bak datamaskinen, gjerne også med et anonymt nick. Det er helt greit å gi tydelige tilbakemeldinger, men noen av de tilbakemeldingene huuff får synes jeg minner mer om mobbing.

Helt enig :) Jeg blir sjokkert over hvor frekk og kjip enkelte her inne kan bli bare de sitter gjemt bak datamaskinen, gjerne også med et anonymt nick. Det er helt greit å gi tydelige tilbakemeldinger, men noen av de tilbakemeldingene huuff får synes jeg minner mer om mobbing.

Enig

Gjest Ei lita jente!

Hei!

Han har lest dagboken din og tankene dine hvis han har problemer med noe av det er det hans problem.

Hvis jeg gikk til sengs med en annen mann var det av lyst og ønske, om min mann finner det problematisk er det hans problem, det problemet må finnes ikke så langt unna en selv.

Har jeg det bra med en mann foretrekker jeg han, har jeg det mindre bra tenker jeg på andre, utroskap betyr ikke adskillelse men veier tilbake og muligheter, i vertfall for voksne og modne mennesker uten til-stivnede tanker og forestillinger,

Jeg elsker min mann om jeg elsker en annen også, fins det høyst forklarebare mekanismer bak, så er det bare å tenke og ta ansvar. Og forklaringene må en selv ta ansvar for å finne, det ene er vel kanskje like bra som det andre.

Jeg syns man skal løfte utroskapsdebatt og følelser for andre opp der det hører hjemme, ikke gjøre det så mye til et problem, men mer til en mulighet for å gjøre mange ting bedre.

''Hvis jeg gikk til sengs med en annen mann var det av lyst og ønske, om min mann finner det problematisk er det hans problem, det problemet må finnes ikke så langt unna en selv.,''

Jeg blir sjokert!! Mener du det du skriver?

Gjest anna72

Helt enig :) Jeg blir sjokkert over hvor frekk og kjip enkelte her inne kan bli bare de sitter gjemt bak datamaskinen, gjerne også med et anonymt nick. Det er helt greit å gi tydelige tilbakemeldinger, men noen av de tilbakemeldingene huuff får synes jeg minner mer om mobbing.

Enig med deg.

Synes det kommer mange stygge kommentarer,som også kan kalles mobbing.

Annonse

Gjest Hulderen

''Hvis jeg gikk til sengs med en annen mann var det av lyst og ønske, om min mann finner det problematisk er det hans problem, det problemet må finnes ikke så langt unna en selv'' Dette tror jeg ikke du deler med flertallet av oss som ikke har asberger Madeleinemie. Noen par velger å praktisere åpne forhold, og om man da har sex med en annen er det i grunnen etter avtale, og dermed ikke utroskap. For de aller aller fleste er imidlertid troskap og sexuell ekslusivitet vesentlige verdier i et samliv eller ekteskap.

Jeg håper det ikke er aspergeren som snakker, bare personen Madelenemie. For hvis alle med asperger har slike meninger, er det ganske sjokkerende, og god grunn til å velge dem bort som samlivspartnere.

Det at Madelenemie er åpen asperger, må ikke gi oss fordommer mot alle med den diagnosen.

Gjest Nickløsheletida

''Hvis jeg gikk til sengs med en annen mann var det av lyst og ønske, om min mann finner det problematisk er det hans problem, det problemet må finnes ikke så langt unna en selv.,''

Jeg blir sjokert!! Mener du det du skriver?

Hvorfor blir du så skjokkert? Egentlig synes jeg dette er en meget fornuftig måte og se det på, det er bare det at de fleste andre av oss styres så mye av følelser at vi ikke greier å se det på den måten.

Gjest Ladytron

Hvorfor blir du så skjokkert? Egentlig synes jeg dette er en meget fornuftig måte og se det på, det er bare det at de fleste andre av oss styres så mye av følelser at vi ikke greier å se det på den måten.

Jeg synes det blir for lite nyanser. Man har ikke nødvendigvis skyld i at partneren er utro, kan like gjerne være at partner er en egoistisk drittsekk(?)/person som setter sin egen lykke og velvære foran den andres.

Gjest Kayia

Jeg håper det ikke er aspergeren som snakker, bare personen Madelenemie. For hvis alle med asperger har slike meninger, er det ganske sjokkerende, og god grunn til å velge dem bort som samlivspartnere.

Det at Madelenemie er åpen asperger, må ikke gi oss fordommer mot alle med den diagnosen.

''Jeg håper det ikke er aspergeren som snakker, bare personen Madelenemie'' Det har du helt rett i, ingen nødvendig kausalitet der. Jeg burde tenkt meg om, siden jeg selv kjenner asbergere hvis følelsesliv skiller seg veldig fra det Madelenemie har beskrevet her inne.

Gjest Hulderen

''Jeg håper det ikke er aspergeren som snakker, bare personen Madelenemie'' Det har du helt rett i, ingen nødvendig kausalitet der. Jeg burde tenkt meg om, siden jeg selv kjenner asbergere hvis følelsesliv skiller seg veldig fra det Madelenemie har beskrevet her inne.

Så godt å høre :-)

Gjest Hulderen

Hvorfor blir du så skjokkert? Egentlig synes jeg dette er en meget fornuftig måte og se det på, det er bare det at de fleste andre av oss styres så mye av følelser at vi ikke greier å se det på den måten.

''Egentlig synes jeg dette er en meget fornuftig måte og se det på, det er bare det at de fleste andre av oss styres så mye av følelser at vi ikke greier å se det på den måten.''

Det å være trofast mot sin valgte partner, er mer enn bare følelser. Det er også lojalitet og å holde en fornuftsmessig inngått avtale. Inngår du en jobbkontrakt, så forventes det at du holder avtalen du underskriver, selv om du ikke er følelsesmessig involvert.

Å være utro blir feil på alle plan, med mindre man har et åpent forhold. Men da er det heller ikke utroskap.

''Det er som et barn som så veldig gjerne vil bli tatt med hånda i kakeboksen, og så gråte til mor... og så ta en kake til... og så gråte enda litt mer om hvor fælt det er å holde seg unna den kakeboksen. Men som i all hemmelighet sier: "Tjihi, mor tok meg... Da fikk jeg oppmerksomhet!"'' Du har en tolkning av huuff jeg ikke deler, la det være sagt.

Men - om du hadde rett: hva er det som gjør at du mener at huuff er mindre berettiget i å skrive om sitt mønster her inne? Syns du alle andres problemer og utfordringer er riktigere eller viktigere? Og hvorfor gjør du det til ditt anliggende at hennes problembeskrivelser får oppmerksomhet? Hvorfor velger ikke du å unngå trådene hun starter?

Jeg vil faktisk påstå at huuffs såpeopera har vært den enkleste å unngå for uinteresserte, siden hun nesten utelukkende skriver om dette i tråder hun starter selv. Tittelen er også alltid tydelig og ikke misvisende i hennes tråder.

Og for å presisere: Huuff svarer - og da reflektert - i mange tråder, så det jeg skrev overfor handler om trådene huuff starter.

Amen!

Annonse

Du har skapt situasjonen selv. Til og med dratt inn en uskyldig. OG lagt beslag på helsetjenester på bekostning av mange som sannsynligvis trenger det mer, som ikke har skapt sin egen situasjon. Så ja, det er på høy tid du kommer deg videre nå.

Det blir bare for selvopptatt og dramatisk å gjøre det om til noe som liksom skal høres ut som en forferdelig dyp livskrise du ikke unner noen. Sorry, men om du ikke har større problemer selv så få nå for all del litt perspektiv.

Jeg har fulgt med litt på trådene dine, og jeg har forståelse for at man kan bli hekta på en mann, men jeg ble kvalm da jeg skjønte at samboeren fremdeles er involvert. Trodde du hadde vist han respekt og avsluttet for lenge siden. Jeg ble enda mer kvalm når du til og med bruker det at han har lest det du har skrevet her til å lage lange oppmerksomhetstråder, og "he he". Bare prøv å kjenn etter, om det er et slikt forhold du vil ha med deg selv.

Dersom du ikke har noe til overs for Huff hopper du bare over trådene. Det er vel ikke du som er sjefen på Dol eller over Norges helsetjenester? Det skal faktisk ikke store misnøyen til før man kan bli deprimert i flere år. Hun har i det minste søkt hjelp noe mange andre ikke har.

Jeg synes du fremstår med lite empatiske holdninger, du kan gjerne ha dårlig kjemi med det Huuf skriver, men da er det bare å hoppe over det som sagt.

Jeg liker at samfunnet er variert. At vi alle er forskjellige.

''Jeg synes livet er tungt og leit, og jeg skrev det slik for å understreke det til det nye?! ''

Det har jeg forståelse for selvsagt. Jeg er jo midt oppe i den størte livskrisen jeg noen gang har hatt selv og har helsvarte dager innimellom selv om jeg er ferdig med å gruble på hva som er riktig å gjøre i mitt tilfelle. Og jeg slipper og tenke på den biologiske klokka, da jeg for lengt er ferdig med å produsere barn som kanskje du tenker mye på. Men til gjengjeld har jeg barn som blir utsatt for dette.

Jeg synes bare du brukte litt for sterke ord da du skrev "unner ingen", da min og din situasjon er en normal og vanlig situasjon og være i for veldig mange. Mange har opplevd og vil oppleve det samme og jeg kjenner folk som har opplevd ting som er så veldig mye verre at der kan man virkelig snakke om å oppleve ting en ikke unner noen.

Prøver bare å hjelpe deg med å sette ting litt i perspektiv, selv om jeg vet det kan være veldig vanskelig noen ganger.

Herregud...det finnes både små og store problemer. Ikke for uten grunn at psykologer har skrevet bøker om å være hektet. Synes det må være lov for hun og si at det er en situasjon hun ikke unner noen. Å være hektet på en som ikke er bra for en over lang, lang tid. Det kan faktisk ødelgge år og mye annet for et menneske. Det er da vitterlig alvorlig nok!

Madelenemie

''Hvis jeg gikk til sengs med en annen mann var det av lyst og ønske, om min mann finner det problematisk er det hans problem, det problemet må finnes ikke så langt unna en selv'' Dette tror jeg ikke du deler med flertallet av oss som ikke har asberger Madeleinemie. Noen par velger å praktisere åpne forhold, og om man da har sex med en annen er det i grunnen etter avtale, og dermed ikke utroskap. For de aller aller fleste er imidlertid troskap og sexuell ekslusivitet vesentlige verdier i et samliv eller ekteskap.

Hei!

Jeg skjønner at andre ikke skjønner hva jeg skriver om.

Tror ikke jeg greier forklare det bedre.

Men det har å gjøre med at om jeg eller min mann blir tiltrukket av andre så er det ikke nødvendigvis andres feil eller noe i oss, det kan skyldes at ens ektefelle har et dypt savn, feks etter å bli sett, hørt, satt pris på, på en bestemt måte, snarere enn et problem, kan det bli en lærdom som er vond, men ikke trenger å ødelegge, det har med innstilling og tanker å gjøre.

Min raushet er ikke rettet som krav mot min mann eller som raushet mot meg selv og min tanke, den er også en dyp kjærlighets-forklaring, til et menneske jeg elsker og respektere høyt, men som lever under og i et savn av en kone han elsker med en begrensing som setter hindringer for en kjærlighet jeg tror, er så dyp at den lite grenser har.

Jeg beundrer min mann, min kjærlighet til han er dypere enn til noe, mine ord kan feiltolkes, og feiloppfattes, men jeg er glad du i det minste forsøker å forstå. Min mann kjenner ikke min kjærlighet til han, når jeg er alene er jeg lei meg for det, min trofasthet er det han får, mine ord og mitt hjerte vet han ikke og kjenner han ikke, men jeg vil aldri vike fra hans side, (da mener jeg i hjerte)

En dame spurte meg en dag om dette "vet din amnn det vakre du har skrevet om han?" jeg svarte nei, Hun ga meg to ark, hun hadde printet dem ut, og jeg hadde skrevet dem, hun sa "gi de til din mann". Jeg tok arkene, jeg leste dem da jeg kom hjem, og jeg tenkte, det er akkurat sånn mitt hjerte føler for min mann.

Da klarte jeg ikke gi han dem, jeg la dem i skuffen min på rommet og tenkte "bare om min mann viste at jeg elsker han".

også glemte jeg arkene som ligger der enda, med ordene han lengter etter å høre og som jeg ikke greier å si.

  • 2 uker senere...

''Jeg har villet prøve og ønsker livet med han hvis vi kan ha det fint, men synes han konstant snakker om h a n, og det som har skjedd, ev kan skje i framtiden, slik at det ikke blir hyggelig. Jeg savner også at han er litt mer sprudlende og aktiv - synes han (sikket vi) depper mye, og det blir "tungt." Men de følelsene da...'' Dette er råd nr én til de som går gjennom det dere har men som ønsker å få forholdet godt igjen: Den som har vært utro må være villig til å gi den bedratte MYE og STORT rom for både mistillitt og følelsesmessige reaksjoner over ganske lang tid. De som jobber med dette sier at det gjerne tar to år å komme over et utroskap, og hos dere er siste løgn akkurat avdekket. Dvs at du bør forvente at det muligens ikke er helt bra mellom dere før om et par års tid fra nå.

Dersom den bedratte ikke møtes på sine reaksjoner er det svært vanlig å at den bedratte ikke bli ferdig, at vedkommende ikke får gjenskapt tillitten til den som har vært utro, og resultatet kan fort bli mistenksomhet og ubegrunnet sjalusi. Uten tillitt blir det lett nye krangler, ufred og skjelden gode forhold. Ergo: Du må være særdeles raus og tålmodig om du vil ha dette forholdet til å funke, og må tåle en del framover fra hans side som _du_ syns er gnål. Han er i en prosess hvor dette som du syns er gnål skal gjenskape tillitt.

Hos dere er det ikke lettere gjennom at du knapt har rukket å si at "forholdet til h a n er helt over" før han har fått nye bevis på at "obs, nei, det var det visst ikke likevel". Svært ødeleggende.

Hvorfor skal han tro på deg neste gang?

Helt enig.

mvh

Ja, stemmer nok det. Jeg har villet prøve og ønsker livet med han hvis vi kan ha det fint, men synes han konstant snakker om h a n, og det som har skjedd, ev kan skje i framtiden, slik at det ikke blir hyggelig. Jeg savner også at han er litt mer sprudlende og aktiv - synes han (sikket vi) depper mye, og det blir "tungt." Men de følelsene da...

''Jeg har villet prøve og ønsker livet med han hvis vi kan ha det fint, men synes han konstant snakker om h a n, og det som har skjedd, ev kan skje i framtiden, slik at det ikke blir hyggelig. Jeg savner også at han er litt mer sprudlende og aktiv - synes han (sikket vi) depper mye, og det blir "tungt."''

Du er som en som går å forsyner seg rikelig av butikkhyllene, men når du kommer til kassen og skal betale stopper du opp. Var det ikke gratis? Eller i det minste mye billigere?

Hvordan kan du forvente at han skal gi deg sitt beste, sitt gode, glade, trygge, lette og romantiske når du ikke er villig til å ta imot de vonde følelsene som du selv har skapt i ham?

mvh

Jeg skjønner ikke folk som vil reparere et forhold men ikke ønsker å gå i terapi sammen.

''Jeg skjønner ikke folk som vil reparere et forhold men ikke ønsker å gå i terapi sammen.''

Det kan jeg forstå. Å ikke ønske og gå i terapi er ikke det samme som å ikke ønske og gjøre en solid jobb. All terapi/rådgivning er ikke god terapi. Brent barn skyr ilden.

mvh

''Jeg har villet prøve og ønsker livet med han hvis vi kan ha det fint, men synes han konstant snakker om h a n, og det som har skjedd, ev kan skje i framtiden, slik at det ikke blir hyggelig. Jeg savner også at han er litt mer sprudlende og aktiv - synes han (sikket vi) depper mye, og det blir "tungt."''

Du er som en som går å forsyner seg rikelig av butikkhyllene, men når du kommer til kassen og skal betale stopper du opp. Var det ikke gratis? Eller i det minste mye billigere?

Hvordan kan du forvente at han skal gi deg sitt beste, sitt gode, glade, trygge, lette og romantiske når du ikke er villig til å ta imot de vonde følelsene som du selv har skapt i ham?

mvh

Klart jeg har vært villig til det. Men nå har det gått lang tid, og profesjonelle har vært enig i at vi må ta et standpunkt ifht hverandre og jobbe for det. Å gå og gneldre om hva som skjedde helga for to år siden osv fører i alle fall ikke frem.

Det er uansett ikke bare jeg som har ført oss ut i vanære. Han må jo også være han jeg vil dele livet med og gjøre seg attraktiv osv. Det må vi begge. Men vi er nok for forskjellige til at det går. Følelser har vi dessverre begge, men det funker bare ikke.

Jeg er svært usikker på hvorvidt vi får det bedre noe annet sted og har villet jobbe for det, men når denne jobbingen er enveiskjørt, så blir det umulig.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...