Hvordan takle en ruset mor? Nhd og andre

[Gjest DatterAvRusetMamma]

Hei!

Min mor ble rusmisbruker da jeg var liten, jeg var vel ikke mer enn 5-6 år gammel.

Hun var på avrusning i 3 uker.

Dette ble aldri tatt alvorlig og det ble aldri varslet til barnevernet.

Hun klarte å bli rusfri, men da jeg gikk på ungdomsskolen begynte oppførselen hennes og bli veldig rar, jeg bestemte meg da, selv om det egentlig ikke var greit å ransake rommet hennes mens hun var borte.

Jeg fant da nye pilleesker som så og si var tomme.

Jeg regnet da ut at hun i gjennomsnitt spiste 8-9 tabletter av hver sort i døgnet.

Dette var to typer, sobril og pinex forte.

Jeg sa i fra til pappa som ble veldig sint på henne, på grunn av dette truet han med å gå i fra henne.

Heller ikke denne gang ble det varslet til barnevernet.

Jeg turte ikke varsle selv, da jeg var redd for hva familien skulle gjøre mot meg, da min far var veldig hissig.

Min mor kunne også ha drept meg ved et tilfelle da hun satte seg bak rattet med meg ved siden av og kjørte avgårde i pillerus.

Hun har aldri forstått hva som kunne ha skjedd og at hun kunne bli tiltalt for uaktsomt drap om vi hadde krasjet og jeg hadde dødd.

Hun har aldri oppsøkt hjelp for problemene sine i ettertid av avrusningen.

Rusen tok helt knekken på meg.

Det var helt forferdelig å se sin egen mor på kjøret i flere år.

Til tider så var hun så på kjøret at hun kjørte i pillerus og krøp på gulvene og lette etter noe som ikke var der.

På grunn av rusproblemene hennes og mobbingen jeg ble utsatt for i flere år pådro jeg meg psykiske lidelser.

Jeg var så langt nede på grunn av dette at jeg nesten døde i selvmordsforsøk.

Det jeg egentlig vil frem til i dette innlegget er at jeg nå har mistanke om at hun er på kjøret igjen.

Jeg hadde samtale med henne i dag, så fort hun tok opp røret, snøvlet hun.

Hun ville ikke fortelle at hun hadde tatt piller, men jeg skjønte det, da jeg har hørt henne ruset flere ganger.

Jeg begynte da og spørre henne hva hun hadde tatt.

Hun sa at hun ikke hadde tatt noen ting.

Men plutselig så kom det frem "jeg hadde vondt i halsen og tok 2 paralgin forte" jeg sa kort etterpå, "ok, vi snakkes" og så la jeg på.

Jeg hadde hatt en veldig fin dag i dag, men etter denne samtalen ble jeg urolig og lei meg.

Jeg ble sint, men samtidig redd og full av fortvilelse over og stå utenfor og ikke kunne hjelpe.

Da jeg hadde roet meg, ringte jeg henne opp igjen og sa at jeg nektet henne å se meg eller prate til meg så lenge hun var ruset.

Hun ble da likegyldig og sa "greit det".

Hun snøvlet og begynte å forklare på nytt hvorfor hun tok dem.

Da sa hun plutselig "jeg hadde så vondt i ryggen".

Hun forklarte at hun nesten ikke klarte å gå på gulvet.

Dette trodde jeg ikke noe på da hun var veldig fin i går da jeg traff henne på byen.

Og det som fikk meg virkelig til å tenke var at hun gikk fra forklaringen. vondt i halsen til å ha vondt i ryggen.

Det er da jeg tenker, hva blir det neste?

Jeg merker jeg blir syk selv når hun holder på slik.

Jeg lurer snart på om jeg skal utsette meg for dette, og risikere og bli dårlig selv, eller rett og slett be henne velge mellom meg eller rusen.

Jeg ga henne dette valget i telefonen, men da var hun så ruset at hun var likegyldig til dette.

Jeg føler meg rett og slett sliten og trett og det siste jeg ønsker nå er en runde til med rus i familien.

Jeg er redd at jeg skal bli så sliten av dette at jeg selv velger rusen, noe jeg egentlig ikke vil.

Hun gir meg liksom grunner hele tiden, som hun selv synes er gode, men som egentlig kunne kommet fra en 2 åring som vil ha sjokolade og kommer med tusenvis av grunner for å få den.

Disse grunnene gir hun for å kunne ta de tablettene.

Hvis jeg ikke tror på en grunn, kommer hun med en annen.

Skal jeg virkelig utsette meg for dette, eller skal jeg bryte kontakten til hun er rusfri?

Siden hun er voksen, kan jeg ikke tvinge henne til legen.

Jeg kan fortelle min bekymring til fastlegen, men for det første kan han ikke si noe, og for det andre så bor jeg milevis unna.

Jeg prater av og til med en psykiater, kanskje jeg kunne prate med ham om hva som skjer i familien min?

Jeg makter bare ikke dette lenger.

Jeg er redd at dette skal påvirke min psykiske helse enda mer.

Jeg er for tiden under tvunget psykisk helsevern, og har klaget dette inn for retten, da jeg og min advokat ikke mener at vilkårene er oppfylt, og jeg er redd at min mors tilstand skal påvirke min psykiske helse så mye at saken min svekkes i retten.

Så hva skal jeg gjøre?

Hun er jo moren min, men jeg må jo også tenke på min helse.

Har dere noen tips og råd om hva jeg burde gjøre?

Jeg er helt på kanten av stupet akkurat nå.

Det er virkelig nå jeg trenger dere, jeg har pratet med personal, men dem er ikke til stor hjelp.

Tar i mot alle råd fra dere.

Jeg har ikke lyst og falle ned fra stupet.

Vennlig hilsen, en datter av en pillemisbruker.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Du kan snakke med fastlegen hennes. Det er bra at fastlegen får vite slikt og kan begrense forskrivningen av B-preparater.

2. Du kan snakke med din far.

3. Du kan avvise å snakke med/ ha kontakt med henne når hun er ruset. Du trenger ikke nødvendigvis bryte all kontakt.

4. Du kan og bær ta dette opp med din behandler for din egen skyld.

5. Jeg anbefaler at du bruker din energi på å bli frisk heller enn å bruke det på advokater og juss.

[Gjest DatterAvRusetMamma]

1. Du kan snakke med fastlegen hennes. Det er bra at fastlegen får vite slikt og kan begrense forskrivningen av B-preparater.

2. Du kan snakke med din far.

3. Du kan avvise å snakke med/ ha kontakt med henne når hun er ruset. Du trenger ikke nødvendigvis bryte all kontakt.

4. Du kan og bær ta dette opp med din behandler for din egen skyld.

5. Jeg anbefaler at du bruker din energi på å bli frisk heller enn å bruke det på advokater og juss.

1. Har pratet med fastlegen om dette, men hun får nå av hjemmesykepleien når hun ønsker det.

2. Har pratet med far, men han klikker fullstendig hver gang jeg tar dette opp. Så jeg vil ikke bruke mer energi på å få kjeft fra han.

Jeg er enig at jeg bør la være å prate med henne/møte henne så lenge hun er ruset. Men hvordan kan jeg unngå å prate med henne når hun ringer meg i et bankende kjør. Jeg har ikke anledning til å bytte nr, da abonnementet står i hans navn. Unngår jeg å ta telefonen, ringer hun til avdelingen og får personalet til å tvinge meg til å ta telefonen. Og hvis jeg fortsetter å ikke tar telefonen fortsetter hun med å ringe i et bankende kjør.

Advokaten bruker jeg i forbindelse med at dette stedet jeg er på har utført og utfører en del ulovlige ting.

Det er derfor vi klager det inn for retten.

Jeg er enig at jeg også bør tenke på min helse og at jeg bør prate med behandleren min for min egen skyld.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg går frem med dette, da dette er et veldig sårt tema.

Skal jeg bare si det som det er? At mamma misbruker piller og at jeg lider av det?

[Gjest DatterAvRusetMamma]

1. Har pratet med fastlegen om dette, men hun får nå av hjemmesykepleien når hun ønsker det.

2. Har pratet med far, men han klikker fullstendig hver gang jeg tar dette opp. Så jeg vil ikke bruke mer energi på å få kjeft fra han.

Jeg er enig at jeg bør la være å prate med henne/møte henne så lenge hun er ruset. Men hvordan kan jeg unngå å prate med henne når hun ringer meg i et bankende kjør. Jeg har ikke anledning til å bytte nr, da abonnementet står i hans navn. Unngår jeg å ta telefonen, ringer hun til avdelingen og får personalet til å tvinge meg til å ta telefonen. Og hvis jeg fortsetter å ikke tar telefonen fortsetter hun med å ringe i et bankende kjør.

Advokaten bruker jeg i forbindelse med at dette stedet jeg er på har utført og utfører en del ulovlige ting.

Det er derfor vi klager det inn for retten.

Jeg er enig at jeg også bør tenke på min helse og at jeg bør prate med behandleren min for min egen skyld.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg går frem med dette, da dette er et veldig sårt tema.

Skal jeg bare si det som det er? At mamma misbruker piller og at jeg lider av det?

Kom plutselig på en ting, kunne hun fått en eller annen form for besøksforbud/kontaktforbud så lenge hun misbruker ulike stoffer?

[Sør]

Kom plutselig på en ting, kunne hun fått en eller annen form for besøksforbud/kontaktforbud så lenge hun misbruker ulike stoffer?

''Kom plutselig på en ting, kunne hun fått en eller annen form for besøksforbud/kontaktforbud så lenge hun misbruker ulike stoffer? – DatterAvRusetMamma''

Hei,

Du er over 18 år, ikke sant? Da bestemmer du selv hvem som skal få kontakte deg der du er innlagt.

Videre, hvorfor skaffer du deg ikke et nytt SIM-kort i ditt navn? Jeg vil tro advokaten din kan gjøre det, om nødvendig. Det er da ingen grunn til at du ikke skal ha en telefon i ditt navn.

Bemerk: telefonen kan være låst til en operatør. Sjekk på nettsiden til din mobilleverandør, for å få en kode for å låse den opp. Hvis ikke koster en ny enkel mobiltelefon et par hundre kroner.

Med vennlig hilsen

[Gjest DatterAvRusetMamma]

''Kom plutselig på en ting, kunne hun fått en eller annen form for besøksforbud/kontaktforbud så lenge hun misbruker ulike stoffer? – DatterAvRusetMamma''

Hei,

Du er over 18 år, ikke sant? Da bestemmer du selv hvem som skal få kontakte deg der du er innlagt.

Videre, hvorfor skaffer du deg ikke et nytt SIM-kort i ditt navn? Jeg vil tro advokaten din kan gjøre det, om nødvendig. Det er da ingen grunn til at du ikke skal ha en telefon i ditt navn.

Bemerk: telefonen kan være låst til en operatør. Sjekk på nettsiden til din mobilleverandør, for å få en kode for å låse den opp. Hvis ikke koster en ny enkel mobiltelefon et par hundre kroner.

Med vennlig hilsen

Ja, jeg er over 18 år.

Men personalet her kommer ofte inn og sier: "Du må ringe moren din, hun har prøvd å ringe deg." og Hvis jeg sier nei, så sier dem at jeg må gjøre det da moren min blir bekymret hver gang jeg ikke tar telefonen.

Jeg hadde eget simkort, som jeg selv betalte for, men faren min tvang meg til og si dette opp, slik at jeg nå har kun simkortet som står i hans navn. Men jeg har jo egen telefon som ikke hører til det samme simkortet, så jeg tenker at det kunne gått an at jeg selv kjøper et nytt simkort, selv om faren min blir fly forbanna om jeg gjør det.

Jeg er jo over 18 år, og må jo bestemme selv hva jeg vil.

Men jeg lurer på noe ang kontakten med mor.

Selv om jeg ikke vil prate med henne, så ringer hun flere ganger.

Går det an å ringe politiet å få dem til å nekte henne å ta kontakt så lenge hun misbruker piller?

[Sør]

Ja, jeg er over 18 år.

Men personalet her kommer ofte inn og sier: "Du må ringe moren din, hun har prøvd å ringe deg." og Hvis jeg sier nei, så sier dem at jeg må gjøre det da moren min blir bekymret hver gang jeg ikke tar telefonen.

Jeg hadde eget simkort, som jeg selv betalte for, men faren min tvang meg til og si dette opp, slik at jeg nå har kun simkortet som står i hans navn. Men jeg har jo egen telefon som ikke hører til det samme simkortet, så jeg tenker at det kunne gått an at jeg selv kjøper et nytt simkort, selv om faren min blir fly forbanna om jeg gjør det.

Jeg er jo over 18 år, og må jo bestemme selv hva jeg vil.

Men jeg lurer på noe ang kontakten med mor.

Selv om jeg ikke vil prate med henne, så ringer hun flere ganger.

Går det an å ringe politiet å få dem til å nekte henne å ta kontakt så lenge hun misbruker piller?

Politiet kan jo ikke sjekke om hun misbruker piller hver dag, og derfor kan/kan ikke ringe deg.

Fortell behandleren din om moren din, at hun ruser seg, og be han/henne skrive i journalen at personalet ikke skal videreformidle kontakt fra din mor.

Ettersom du er over 18 år bestemmer du selv hvilket SIM-kort du skal bruke.

Med vennlig hilsen

[Gjest DatterAvRusetMamma]

Politiet kan jo ikke sjekke om hun misbruker piller hver dag, og derfor kan/kan ikke ringe deg.

Fortell behandleren din om moren din, at hun ruser seg, og be han/henne skrive i journalen at personalet ikke skal videreformidle kontakt fra din mor.

Ettersom du er over 18 år bestemmer du selv hvilket SIM-kort du skal bruke.

Med vennlig hilsen

Men jeg tenker at de kan formidle et forbud og så kan jeg vurdere om hun er ruset når hun ringer og da kontakter politiet?

Det var en god ide at behandleren noterer det i journalen.

Takk:)

Men problemet er bare når hun ringer til meg, hvis hun ikke får tvunget personalet til å få meg til å ringe, så kommer jo hun selv til å ringe til jeg blir gal.

Og hvis jeg skifter nr, så kan jo ikke hun ta kontakt når hun ikke er ruset heller, og hvis jeg sier nr og hun ruser seg en gang til, så har jeg det gående med ringing døgnet rundt igjen

Mvh

[frosken]

Men jeg tenker at de kan formidle et forbud og så kan jeg vurdere om hun er ruset når hun ringer og da kontakter politiet?

Det var en god ide at behandleren noterer det i journalen.

Takk:)

Men problemet er bare når hun ringer til meg, hvis hun ikke får tvunget personalet til å få meg til å ringe, så kommer jo hun selv til å ringe til jeg blir gal.

Og hvis jeg skifter nr, så kan jo ikke hun ta kontakt når hun ikke er ruset heller, og hvis jeg sier nr og hun ruser seg en gang til, så har jeg det gående med ringing døgnet rundt igjen

Mvh

Dette er ikke noe politiet har noe med. Det er en sak mellom deg og din mor, og siden du er innlagt så kan du evt. ha en samtale med din mor om temaet med en fra personalet til stede. I en slik samtale kan dere forsøke å komme frem til hvordan kontakten mellom dere skal være.

Dersom din mor ringer deg når hun er ruset, så kan du raskt avslutte samtalen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Har pratet med fastlegen om dette, men hun får nå av hjemmesykepleien når hun ønsker det.

2. Har pratet med far, men han klikker fullstendig hver gang jeg tar dette opp. Så jeg vil ikke bruke mer energi på å få kjeft fra han.

Jeg er enig at jeg bør la være å prate med henne/møte henne så lenge hun er ruset. Men hvordan kan jeg unngå å prate med henne når hun ringer meg i et bankende kjør. Jeg har ikke anledning til å bytte nr, da abonnementet står i hans navn. Unngår jeg å ta telefonen, ringer hun til avdelingen og får personalet til å tvinge meg til å ta telefonen. Og hvis jeg fortsetter å ikke tar telefonen fortsetter hun med å ringe i et bankende kjør.

Advokaten bruker jeg i forbindelse med at dette stedet jeg er på har utført og utfører en del ulovlige ting.

Det er derfor vi klager det inn for retten.

Jeg er enig at jeg også bør tenke på min helse og at jeg bør prate med behandleren min for min egen skyld.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg går frem med dette, da dette er et veldig sårt tema.

Skal jeg bare si det som det er? At mamma misbruker piller og at jeg lider av det?

Hjemmesykepleien kan ikke dele ut annen medisin enn den legen har forskrevt og i doser som legen har bestemt.

Personalet der du er innlegt skal skjerme deg for telefoner du ikke ønsker å ta.

Politiet kan ikke gjøre noe med dette.

[Gjest Mdm1]

Hei!

Min egen erfaring:

Etter noen år der jeg ble sikrere og tryggere i meg selv, og helt uten å snakke om min mor med min psykiater, så gjorde jeg det så klart for vedkommende at ikke var velkommen i vårt hjem om ikke oppførte seg.

Å sette grenser for seg selv, samt være så sikker på sine handlinger at man ikke viker unna, handler om psykisk styrke og modenhet, jeg forstår nå at det kan ta tid å komme dit, men alle mennesker kan klare det hvis man bestemmer seg. Men det ligger egen-arbeide i det, men med fokus på sine egne handlinger, og relasjons-problemer.

Min måte var å "ikke snakke om min mor" og "ikke irritere meg over fortiden" og "se frem og ikke bak", derfor snakket vi om hvordan jeg kunne få det lettere i hverdagen, hva jeg måtte lære for å forstå de mellommenneskelige relasjoner og det som var vanskelig for meg. Det er ingens feil at jeg har asperger, men det er jeg selv som må ta de grep jeg må for å innrette meg.

Selv om min psykiater pga av et startspørsmål, som jeg ikke svarte skikkelig på, viste om min bakgrunn var det ingenting vi snakket mer om. Etter mange år ser man resultatet, ved at jeg fokuserte på meg selv, hva jeg må gjøre med mitt liv, hvordan jeg må innrette meg og tenke så var det det som skulle til også for å få styrken og modenheten inni meg selv for å ha den kontakten med min mor som er okey for meg og bra for oss.

Derfor tror jeg av egen erfaring man skal ha fokus på sitt eget liv, andre endrer man ikke, man kan bare endre hvordan man selv forholder seg til andre mennesker.

Handle overilt og dramatisk er sjelden nødvendig og av det gode, en avstand og en begrensing av kontakt tror jeg er det beste, hvis fokuset er på seg selv, og ikke for å straffe andre. Det kan lett gå inni i hverandre, men " å straffe en vanskelig mor" er banalt og barnslig, man endrer ingen annen enn seg selv. Jeg har hørt en kvinne ville "straffe" sin mor fordi hun var en dårlig mor, sånt skjønner jeg ikke hensikten med. Jeg ville ikke selv fått et bra liv om jeg skal straffe andre mennesker, de har vel selv sine utfordringer i livet. Man må sørge for seg selv, og det man kan rå over, og det er kun sine egne handlinger/atferdsmønstre.

1) Slå av lyden på din mobil og svar når det passer deg.

(jeg forstår ikke at det kan være problem, jeg ser mennesker med flere mobiler...er det ikke bare å slå av lyden? Jeg tok ikke telefoner før, jeg svarte kun på sms, så mennesker ga til slutt opp)

2) skriv at du heretter svarer kun 2 ganger pr uke på samtaler, (et eks) vær bestemt følg reglene du selv bestemmer, det er viktig.

3) Vær vennlig, ikke anklagende, men bestemt, ha en avstand som er god for deg. Den kan forandre seg med årene, kanskje trenger du mer avstand nå enn om 5 år.

4) Sørg for å gjøre noe med ditt eget liv, det er ditt ansvar, og det eneste vi rår over uansett bakgrunn, hva våre vansker i livet kommer av er lite å gruble på, men hvordan vi får et godt liv videre, er det viktig å bruke kreftene på.

[Gjest DatterAvRusetMamma]

Hjemmesykepleien kan ikke dele ut annen medisin enn den legen har forskrevt og i doser som legen har bestemt.

Personalet der du er innlegt skal skjerme deg for telefoner du ikke ønsker å ta.

Politiet kan ikke gjøre noe med dette.

Du har sikkert rett ang hjemmesykepleien.

Men selv om hun får medisiner legen har foreskrevet av hjemmesykepleien, kan hun jo likevel få medisiner når hun egentlig ikke trenger det. Det er bare å gå til hjemmesykepleien og simulere at en har vondt, og vips så har du tabletter i hånda.

Min erfaring er at leger og hjemmesykepleien gir pasienten for mye tabletter osv.. Jeg har selv fått erfart det, at legen skriver ut resept på resept med b-preperater.

Da jeg hadde vondt fikk jeg både vanlige smertestillende og morfin.

Dette forstod jeg at jeg ikke ønsket, og forstod at slike medisiner kunne føre til avhengighet, så jeg sluttet.

Nå tar jeg kun ibux ved sterke menstruasjonssmerter,

De andre smertene lever jeg med.

Jeg har kun tatt sterke smertestillende ved en anledning og det var ved gallesteinsanfall.

Til tross for at jeg lå og vrei meg av smerter under anfallet ville jeg ikke ta smertestillende.

Personalet som aldri ber meg om å ta smertestillende, satt virkelig og ba meg om å ta dem.

Den ene dagen fikk jeg altså kodein og en ketogan stikkpille.

Men det er en gang i løpet av flere år.

Og det med at dem skal skjerme meg.

I går så opplevde jeg at når jeg ikke ville ta telefonen, så ringte hun 6 ganger i løpet av en time.

Til slutt så valgte jeg å ta telefonen.

Hun hørtes bedre ut da, men var fremdeles sløv.

Men finnes det en løsning for min mor?

Hvordan skal jeg få hjemmesykepleien til å forstå at hun muligens misbruker piller og andre stoffer igjen?

Og til slutt, er det fare for at jeg kan arve hennes misbruk i senere alder?

Hva skal til for at jeg selv ikke tar det skrittet og misbruker stoffer?

[frosken]

Du har sikkert rett ang hjemmesykepleien.

Men selv om hun får medisiner legen har foreskrevet av hjemmesykepleien, kan hun jo likevel få medisiner når hun egentlig ikke trenger det. Det er bare å gå til hjemmesykepleien og simulere at en har vondt, og vips så har du tabletter i hånda.

Min erfaring er at leger og hjemmesykepleien gir pasienten for mye tabletter osv.. Jeg har selv fått erfart det, at legen skriver ut resept på resept med b-preperater.

Da jeg hadde vondt fikk jeg både vanlige smertestillende og morfin.

Dette forstod jeg at jeg ikke ønsket, og forstod at slike medisiner kunne føre til avhengighet, så jeg sluttet.

Nå tar jeg kun ibux ved sterke menstruasjonssmerter,

De andre smertene lever jeg med.

Jeg har kun tatt sterke smertestillende ved en anledning og det var ved gallesteinsanfall.

Til tross for at jeg lå og vrei meg av smerter under anfallet ville jeg ikke ta smertestillende.

Personalet som aldri ber meg om å ta smertestillende, satt virkelig og ba meg om å ta dem.

Den ene dagen fikk jeg altså kodein og en ketogan stikkpille.

Men det er en gang i løpet av flere år.

Og det med at dem skal skjerme meg.

I går så opplevde jeg at når jeg ikke ville ta telefonen, så ringte hun 6 ganger i løpet av en time.

Til slutt så valgte jeg å ta telefonen.

Hun hørtes bedre ut da, men var fremdeles sløv.

Men finnes det en løsning for min mor?

Hvordan skal jeg få hjemmesykepleien til å forstå at hun muligens misbruker piller og andre stoffer igjen?

Og til slutt, er det fare for at jeg kan arve hennes misbruk i senere alder?

Hva skal til for at jeg selv ikke tar det skrittet og misbruker stoffer?

Du bør sannsynligvis konsenterer deg om dine egne problemer og forsøke å løse dem, i stedet for å bli opptatt av hvorvidt din mor ruser seg eller ikke. Du er jo over atten år og bor for tiden ikke hjemme, så det vil være mye mer konstruktivt om du konsenterer deg om ditt eget liv i stedet for din mors.