Ikke engang profesjonelle forstår

[Gjest ZEX]

Man kan virkelig bli frustrert i denne verden vi lever i. Nå har jeg bedt om hjelp, et orntlig rop om hjelp. Jeg ar bedt både legen og psykologen min om å legge meg inn på Psykiatrisk avdeling. Men svaret er at det er så dårlig kapasitet at enten må man true med selvmord eller se syner for å få plass...

Vel, nå er jeg på randen av et sikkelig sammenbrudd. Og ikke vet jeg hvem som får dårlig samvittighet når det går gærent...

Lykke til alle sammen, vi er heldigvis mange om å ha det slik...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En ting er å forstå at du har det vondt.

Noe annet er hva som er den beste hjelpen.

I de aller fleste tilfeller er regelmessig og hyppig poliklinisk kontakt den beste hjelp i dårlige perioder.

[Gjest Kristine]

En ting er å forstå at du har det vondt.

Noe annet er hva som er den beste hjelpen.

I de aller fleste tilfeller er regelmessig og hyppig poliklinisk kontakt den beste hjelp i dårlige perioder.

ha vårt sosiale nettverk og behandle oss i det. Det blir en sekundærgevinst for oss hvis vi blir lagt inn, skjønner du. Vi kunne like det for godt. Det har de funnet ut da de gamle alsylene holdt på å dette ned over hodene på pasientene. (falleferdige)

Enda så godt det hadde vært å få fred, og få være i fred og få maten servert. Når økonomien tillater det igjen så finner de faglige begrunnelser for å bygge husene opp igjen og putte oss inn. Bare vent.

[thinkerbell]

ha vårt sosiale nettverk og behandle oss i det. Det blir en sekundærgevinst for oss hvis vi blir lagt inn, skjønner du. Vi kunne like det for godt. Det har de funnet ut da de gamle alsylene holdt på å dette ned over hodene på pasientene. (falleferdige)

Enda så godt det hadde vært å få fred, og få være i fred og få maten servert. Når økonomien tillater det igjen så finner de faglige begrunnelser for å bygge husene opp igjen og putte oss inn. Bare vent.

hihihihihi

[Hawkwind]

En ting er å forstå at du har det vondt.

Noe annet er hva som er den beste hjelpen.

I de aller fleste tilfeller er regelmessig og hyppig poliklinisk kontakt den beste hjelp i dårlige perioder.

Det er med andre ord forsvarlig faglig oppfølging at en pasient har time en gang i uka, og at pasientens 1 til 2 selvmordsforsøk mellom hver time blir ignorert av fagmiljøet?

Også når det er en situasjon som pågår over flere år, og påfører pasienten permanente (og til dels livstruende) skader?