Hadde du en drøm om hvordan livet ville bli?

[Gjest Fagu]

Da jeg var ung hadde jeg ingen drømmer. Ble ikke fortalt at jeg kunne gjøre noe stort i livet. Jeg levde under mine foreldres mørke, og så ingen fremtid. Slik har livet fortsatt, og jeg er fremdeles en taper.

[Gjest togli]

Du vet at så lenge du sier til deg selv at du er en taper, så vil du fortsette å føle deg som en taper... Hva kan du gjøre for å endre på livet slik at du føler at du gjør noe nyttig for deg selv (og evt for andre)? Man kan aldri forvente at ting ramler nedi fanget på en.... Innsats må til, og også du kan få til hva du vil bare du gjør noe for det Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden er åpen og man stiller med blanke ark

[Bookworm]

...og på ett eller annet tidspunkt er du altså nødt til å ta ansvar for ditt eget liv, stige ut fra dine foreldres mørke og gjøre noe!

[Gjest sent]

Ja, jeg hadde en drøm om et langt liv med en kjekk mann, leve i en velfungerende kjærnefamilie med to-tre barn, ha stabil økonomi og god jobb. Ha mange venner. Og drømte om å "finne meg selv", og ha så god selvtillit at jeg slapp å lage begrensninger for livsutfoldelsen. Hadde store forventninger til voksenlivet i ungdomstiden, som om det ville være helt problemfritt. Endel ting har jo blitt lettere enn det er å være ungdom, så jeg ville ikke gått tilbake i tid og gått ungdomstida omigjen!

[Lillemus]

Hva er det som hindrer deg i å drømme og sette deg mål nå da?

[Gjest Fagu]

...og på ett eller annet tidspunkt er du altså nødt til å ta ansvar for ditt eget liv, stige ut fra dine foreldres mørke og gjøre noe!

Er lett å si at man må ta asvar når man ikke sliter med angst selv. Du virker veldig umoden.

[Gjest Fagu]

Du vet at så lenge du sier til deg selv at du er en taper, så vil du fortsette å føle deg som en taper... Hva kan du gjøre for å endre på livet slik at du føler at du gjør noe nyttig for deg selv (og evt for andre)? Man kan aldri forvente at ting ramler nedi fanget på en.... Innsats må til, og også du kan få til hva du vil bare du gjør noe for det Fortiden kan man ikke gjøre noe med, men fremtiden er åpen og man stiller med blanke ark

Livet er hva man gjør det til, men når man har angst så er det ikke lett.

[Gjest togli]

Livet er hva man gjør det til, men når man har angst så er det ikke lett.

Nei, det er helt klart ikke like lett for alle å la livet flyte lett avgårde.... Noen må jobbe ekstra hardt for det.... Jeg tror allikevel det er viktig at man innser at man selv er sin egen lykkes smed, og ikke tenker at ting er håpløst/umulig fordi en har angst, er syk, har hatt en dårlig barndom, ikke orker osv....

[Gjest togli]

Er lett å si at man må ta asvar når man ikke sliter med angst selv. Du virker veldig umoden.

Jeg synes ikke svaret til Bookworm er umodent....Det er rett og slett fakta. Hva gjør du for å få bukt med angsten da? Har du aktivt søkt hjelp for dette og fulgt opp den hjelpen du evt får?

[Gjest Fagu]

Nei, det er helt klart ikke like lett for alle å la livet flyte lett avgårde.... Noen må jobbe ekstra hardt for det.... Jeg tror allikevel det er viktig at man innser at man selv er sin egen lykkes smed, og ikke tenker at ting er håpløst/umulig fordi en har angst, er syk, har hatt en dårlig barndom, ikke orker osv....

Godt sagt at livet flyter ikke alltid så lett avsted. Ja jeg må jobbe for det!

[Gjest togli]

Godt sagt at livet flyter ikke alltid så lett avsted. Ja jeg må jobbe for det!

Ja, tror det er kjempeviktig! Sett deg små mål i starten... Kanskje lage deg en plan for hva du vil oppnå? Da snakker jeg ikke om å ta en spes utdannelse etc Tenker på det å face angsten f.eks.... Er det noe du synes er vanskelig, men som burde være overkommelig, så prøv det! Evt hvis du ikke har bedt om hjelp mot angsten, så bør du iallefall sørge for å få hjelp. Det er alltid hjelp å få

[Gjest Fagu]

Ja, tror det er kjempeviktig! Sett deg små mål i starten... Kanskje lage deg en plan for hva du vil oppnå? Da snakker jeg ikke om å ta en spes utdannelse etc Tenker på det å face angsten f.eks.... Er det noe du synes er vanskelig, men som burde være overkommelig, så prøv det! Evt hvis du ikke har bedt om hjelp mot angsten, så bør du iallefall sørge for å få hjelp. Det er alltid hjelp å få

Takk for god hjelp. Jeg vil ta skritt som vil hjelpe meg på veien.

[Gjest togli]

Takk for god hjelp. Jeg vil ta skritt som vil hjelpe meg på veien.

Så bra:) Kanskje du kunne dele med oss på DOL hvilke skritt du vil ta og hva som skjer? Kanskje kan DU bidra til å motivere andre til å gripe fatt i sitt eget liv og skape positive endringer? Ønsker deg kjempemasse lykke til!!

*klem*

[Gjest]

Sånn var det for meg også.. men jeg tok tak i det og jeg har fått det bedre enn jeg trodde var mulig

[Gjest Veldig mye bedre enn forventet]

Jeg hadde veldig små forhåpninger til fremtiden - jeg trodde jeg skulle dø ung - vet ikke helt hvorfor. Husker jeg følte meg veldig ensom som barn/ung. Litt sånn "feilplassert" liksom.

Nå har jeg et kjempeflott liv så det kan man trygt si at har blitt bedre enn jeg noengang hadde forventet.

[Gjest buuuuuuuz]

Men det er aldri for sent til å gjøre noe med det.

Om du ikke vet hva du vil, stoler på egne evner - ta kontakt med en coach!

Du kan mye mer enn du tror.

Om du er i NAV-systemet, så få snakket med en saksbehandler om hva de kan hjelpe deg med og tilby deg av kurs....

Finn ut hva du er interessert i. Man trenger ikke være en taper,

man må bare gi seg selv et spark i ræva :-)

[Gjest buuuuuuz]

Jeg synes ikke svaret til Bookworm er umodent....Det er rett og slett fakta. Hva gjør du for å få bukt med angsten da? Har du aktivt søkt hjelp for dette og fulgt opp den hjelpen du evt får?

Ja, akkurat det med angsten og. Mange gjør det til en unnskyldning for å ikke ta tak...

de tør ikke rett og slett. Men saken er at om man ikke møter angsten og gjør det man er redd for , så blir man aldri kvitt angsten.

Man må bare gi seg selv et spark i ræva.

Det er skikkelig skummelt i starten, men etterhvert som man mestrer det og ser at det går bra likevel, så vil angsten gradvis slippe taket.

Man blir i alle fall ikke frisk av å sitte hjemme.

[Gjest togli]

Ja, akkurat det med angsten og. Mange gjør det til en unnskyldning for å ikke ta tak...

de tør ikke rett og slett. Men saken er at om man ikke møter angsten og gjør det man er redd for , så blir man aldri kvitt angsten.

Man må bare gi seg selv et spark i ræva.

Det er skikkelig skummelt i starten, men etterhvert som man mestrer det og ser at det går bra likevel, så vil angsten gradvis slippe taket.

Man blir i alle fall ikke frisk av å sitte hjemme.

Det er helt riktig... Man må våge å face angsten for å gjøre den mindre sterk. Om man ikke greier å face den selv, så må man skaffe hjelp slik at man kommer igang.

[Mrs D]

Jeg hadde drømmer om hvordan livet skulle bli, ja. Og hadde det vel egentlig som jeg ønsket i ganske mange år. Så ble jeg kronisk syk og det meste ble forandret. Måtte finne meg noen nye drømmer, og sette meg nye mål. Ikke alltid like enkelt.

[Gjest Ladytron]

Ville være en del av noe normalt (hensiktsmessig). En normal familie, venner, et normalt liv, bli sett og satt pris på for den jeg var. Ofte drømte jeg om å brenne alle broer og bosette meg på andre siden av kloden for å begynne helt på nytt. Tilslutt ble jeg så utslitt av å vente på voksenlivet at jeg hadde bare lyst til å dø for å komme meg vekk fra alt.

Ting er bedre nå. Fortiden min står ikke skrevet i pannen min og jeg kan velge selv.