Barn og manerer

[ikke meg selv i dag]

Hva slags manerer bør egentlig barn ha nå i våre dager??Enkle ting som å kunne si takk og takk for maten o.l burde være en selfølge?eller? Har en kjæreste som har et barn som nærmer seg ni år,men jeg reagerer på at h*n veldig sjelden sier takk for ting og sier aldri takk for maten eller noe.Får gå frem og tilbake ved matbordet uten at forelderen sier noe som helst.Bør iallefall minne barnet på at "nå må du huske å takke" for barn kan jo fort glemme.Men dette skjer ikke.Reagerer spesielt på hvis vi har vært borte hos andre og dette skjer,f.eks vi spiser så går h*n bare fra bordet og legger seg på soffaen uten å si takk eller noe.Er det normalt av meg å synes dette er feil??Barnet er jo såpass stort og jeg mener at de iallefall bør lære å ha manerer hjemme hos andre.Jeg har prøvd å tatt opp dette men får bare til svar at sånn er nå bare barn i dag.Er jeg gammeldags????

[stiften]

Klart de bør takke for maten. Minimumskrav er å gjøre det etter å ha spist hos andre.

[Lillemus]

Jeg synes ikke du er gammeldags og mine har i alle fall blitt oppdratt til å takke, både etter måltider og for ting de får. Selvsagt måtte de av og til tidligere påminnes, men nå er de så store at det stort sett går av seg selv. )

Min erfaring er at det kommer mye an på hvordan foreldrene gjør det. Om foreldrene selv takker for ting så smitter det over på ungene. )

[Gjest det viktigste]

Jeg lærer mine barn at de ikke skal tigge etter mat hos andre. De kan be om et glass vann men ikke mer enn det. De skal også takke fint for maten når de får mat og de skal spise det de får om de først har takket ja til noe. Fungerer bra med mine.

[Gjest tjahp]

Selv var jeg supersjenert da jeg var liten, det å si takk for maten for forferdelig skummelt for meg... for da måtte jeg jo heve stemmen... så det var sjeldent og ikke sikkert de hørte det engang. jeg ville jo så gjerne. Men man må jo se an barnet, man ser jo at barnet er sjenert gjerne, og da skjønner man, mens andre er jo så høylytte og frekke...

Det kan bli for mye takking og... en jente som var i bursdagen her sa tusen takk i tide og utide, men jeg mistenker det er noe autismegreier med den jenta da, at hun ikke helt har lært seg sammenhengen. Men bra at hun prøver da :-)

Mine barn er flinke å takke, men det er lett å glemme, så greit å minne de på det.

Når de får gaver passer jeg på å minne de på å takke pluss jeg takker selv på vegne av de. Og når gjestene går takker jeg nok en gang for at de kom og for alt det fine barnet fikk.

[Gjest Xtra]

Å takke for maten hver dag er vel nesten på vei ut? Eller velger jeg å tro det fordi jeg ikke er så nøye med å innprente mine det. De har imidlertid lært at de skal takke om de spiser borte. De takker også om de får noe, enten det er gaver, is eller annet (med påminnelser av og til).

[Lillemus]

Å takke for maten hver dag er vel nesten på vei ut? Eller velger jeg å tro det fordi jeg ikke er så nøye med å innprente mine det. De har imidlertid lært at de skal takke om de spiser borte. De takker også om de får noe, enten det er gaver, is eller annet (med påminnelser av og til).

''Å takke for maten hver dag er vel nesten på vei ut?''

Jeg har ikke innprentet mine at de skal takke daglig for maten, men siden både kjæresten og jeg sier det til hverandre (hva far og bonusmor gjør aner jeg ikke) så gjør ungene det også. 14-åringen gir meg alltid en god klem og sier "Takk for maten, mamma!" etter middagen hver dag. ) Koselig!

[Anna Banana]

Jeg er enig med deg, trådstarter. At noen går fra bordet og legger seg på sofaen uten å takke for maten er i mine øyne utrolig uhøflig. Det er vel ikke ditt ansvar å lære denne poden vanlig folkeskikk, men jeg ville nok nevt det for forelderen slik at h*n kunne tatt det opp med barnet sitt.

[Ulvinnen]

Å takke for maten er en selvfølge.

[caprice]

Jeg synes nå at det er vel så viktig at barna har bordskikk, som er noe vi prenter veldig på. Våre barn er nå snart 10 og 13, og da synes jeg det er å forvente at de kan oppføre seg ved bordet - noe jeg faktisk også forventer av vennene deres når de spiser hos oss. Med dette mener jeg feks, ikke søle unødvendig på gulvet - overraskende ofte ser det ut som en søplehaug på gulvet der venner har vært på besøk. Spise opp det du har på tallerkenen dersom du forsyner deg selv. Verst er det egentlig når det er halvspist, fordi man ikke "gidder" å "rydde" opp etter seg, og bestikket ligger alle veier.

 

Spise det man får servert når man spiser borte. Det er sjelden folk har sær og uvanlig mat når det er barn ved bordet.

 

Høres jeg streng ut? Mulig det. Jeg irrettesetter ytterst sjelden andres barn, men jeg merker meg hva de gjør. Nettopp derfor terper vi på egne barn slik at de forhåpentligvis oppfører seg når de er borte. - og så avslutter vi med å takke for maten

[AnonymBruker]

Dagens unger, for det meste, vet ikke hva høflighet er. Det er ikke så rart da foreldrene ikke vet det heller.

Anonymous poster hash: f3b90...a7b

[AnonymBruker]

Treffer mange hyggelige i 20-30-årene som er hyggelige da, så det gjelder ikke alle. Det gjelder som oftest de med flott enebolig, og fin bil til flere hundre tusen.

Anonymous poster hash: f3b90...a7b

[AnonymBruker]

Kan ikke redigere som anonym. Siste setning gjelder de som ikke er hyggelige.

Anonymous poster hash: f3b90...a7b

[AnonymBruker]

Det gjelder ikke alle da, men hvor mer bortskjemte folk er, jo mer ser de ned på andre.

Anonymous poster hash: f3b90...a7b

[Togli]

Jeg synes det er naturlig at også dagens barn lærer seg å takke for maten.... Gammeldags er det IKKE! Det hender mine barn glemmer det her hjemme, og istedetfor å minne dem på det, så sier jeg takk for maten selv - og da gjentar alltid ungene det samme