Økonomispørsmål ang samboere

[AnonymBruker]

Når den ene tjener mer enn den andre, er det riktig at utgiftene deles på 2 og at den ene har mer mye penger igjen enn den andre?

Hvordan gjør dere det?

Hva synes du er riktig?

Anonymous poster hash: ca471...094 Anonymous poster hash: ca471...094

[meg__123!]

Han eier leiligheten og jeg betaler han 4000 kr i mnd. Maten deler vi ca likt. 

Synes det er riktig å dele det på 2 uansett, det er jo ikke den andre partens problem at den andre ikke tjener like mye.

[Shira!]

Det er nok forskjeller fra par til par, og lengden spiller sikkert inn også.

 

Vi deler ikke på 2, det gjorde vi ikke før vi fikk barn heller. Andre samboere jeg kjenner som også har flere barn sammen, de deler på 2. Noen betaler også husleie der den ene parten eier huset/leiligheten selv om felles barn.

[Gjest Xtra]

Når den ene tjener mer enn den andre, er det riktig at utgiftene deles på 2 og at den ene har mer mye penger igjen enn den andre?

Hvordan gjør dere det?

Hva synes du er riktig?

 

 

Det kommer vel an på hva slags forhold man har; ganske annerledes om man er ferske samboere eller er gift med barn.

 

Vi er gift med barn og har en felles konto hvor vi setter over det meste av det vi får utbetalt hver måned; resten er til personlig forbruk. Denne felleskontoen benyttes da til alt av fellesregninger og -innkjøp.  Den som tjener mest setter over mest, men har også litt mer igjen til personlig forbruk. Vi finregner ikke, akkurat, og om det f.eks. ikke er nok til noe vi ønsker på felleskontoen, betaler den som evt. har penger tilgjengelig.

 

Synes systemet vårt fungerer bra, og at det egentlig burde fungere for alle .

[AnonymBruker]

Her er det like mange løsninger som det er samboerpar tror jeg... Noen gjør det slik at man betaler en prosentandel av utgiftene basert på prosentandel av inntektene, slik at begge har en sjanse til å ha penger igjen. Andre igjen betaler alt 50/50 og har man penger igjen er det bare ens egne penger. Andre igjen deler all inntekt 50/50 slik at begge har penger til seg selv.

 

Vi har det på samme måte som dere, han tjener mest men vi betaler like mye på huslån/mat/regninger og dermed har han penger til overs mens jeg har bare akkurat til faste utgifter. Det kjennes selvsagt ikke noe bra når han har lyst å finne på ting eller kjøpe nye ting og jeg rett og slett ikke kan være med fordi jeg ikke har penger. Det blir litt slitsomt å se at ting vi trenger i huset (hyller i boden) ikke kommer på plass fordi jeg ikke har penger til å betale halvparten og han ikke vil betale de 600 kr selv, mens det er helt greit for ham å bruke et par tusen på ny lydplanke han egentlig ikke trenger men fikk lyst på. Nå kommer jeg til å få enda mindre penger pga overgang til aap for en periode og det stresser meg noe veldig, for ham er det det samme bare han fortsatt får de 4000 for huslånet og jeg betaler min del av maten. Bare han får sitt bryr han seg lite om at jeg sitter igjen med ingenting.

Anonymous poster hash: 6ab77...fe0

[Zoega]

Dersom forskjellen i inntekt er stor tenker jeg at det fort kan oppleves temmelig urettferdig for den som aldri har penger til overs til noe h*n ønsker seg, mens den andre kan unne seg mye. Som anonym #5 beskriver for eksempel. Jeg tenker at dersom man insisterer på å dele alt likt, da må man i så fall legge opp til et forbruk og en livsstil som den med dårligst råd kan ha råd til.

Vi har en felles konto for husholdningsutgifter, hvor vi begge setter inn en stor del av lønna. Fra denne kontoen betales de alle fleste regningene, og vi har begge kort til denne kontoen som vi bruker når vi handler mat og ting til husholdningen. Vi er gift og har vært det lenge, om det har noe å si.

[Kalevaala]

 Bare han får sitt bryr han seg lite om at jeg sitter igjen med ingenting.

 

Lurer på om han tenker at du kommer til å være fornøyd med dette for bestandig - eller om han forstår at en slik fordeling skader forholdet på sikt?

 

Du kommer neppe til å bli i dette forholdet så veldig lenge eller?

[Lillemus]

Det kjennes selvsagt ikke noe bra når han har lyst å finne på ting eller kjøpe nye ting og jeg rett og slett ikke kan være med fordi jeg ikke har penger. Det blir litt slitsomt å se at ting vi trenger i huset (hyller i boden) ikke kommer på plass fordi jeg ikke har penger til å betale halvparten og han ikke vil betale de 600 kr selv, mens det er helt greit for ham å bruke et par tusen på ny lydplanke han egentlig ikke trenger men fikk lyst på. Bare han får sitt bryr han seg lite om at jeg sitter igjen med ingenting.

Anonymous poster hash: 6ab77...fe0

Og denne umåtelig gjerrige fyren er du sammen med fordi...?

 

Om kjæresten hadde reist alene på en tur vi hadde planlangt fordi jeg ikke hadde så mye penger så hadde jeg virkelig begynt å lure. For oss begge hadde det vært helt naturlig at den andre da hadde betalt så begge kunne dra.

 

Jeg forventer slett ikke at kjæresten min skal betale ting og tang for meg, men å ha det sånn som deg hadde jeg ikke orket - da hadde jeg heller bodd for meg sjøl. Føler du ikke at du bor der litt på nåde og at han flotter seg med penger og ikke gidder dele med deg? Det er da ikke sånn det skal være i et forhold!