tomhet

[beib]

føler meg så tom,har det vondt ,men vet ikke hvorfor,kutter meg for da vet jeg hvor jeg har vondt,da flytter jeg det ut,smerten er uutholdelig,jeg greier snart ikke mer,vil kutte meg mer....føler meg så maktesløs,føler meg død,død i en levende kropp,en kropp som er sliten,jeg har det jævlig,men vet ikke hvorfor....hvorfor?? jeg vil ha det bra...håper noenforstår og kan hjelpe meg til og forstå...

trist klem fra beib.

[DIXI]

Kjære Beib!

Kan du ikke ringe Legevakten og spørre om du kan få komme til samtale nå med det samme? Du må ikke sitte alene med alle disse tankene. Skal du ikke snart si det som det er til dem, i stedet for å gå hjem med enda en resept på sovetabletter??

DU trenger HJELP! Du har krav på hjelp nå - men da må du fortelle de som skal hjelpe deg hva som er galt.

Klem fra Grete

[beib]

Kjære Beib!

Kan du ikke ringe Legevakten og spørre om du kan få komme til samtale nå med det samme? Du må ikke sitte alene med alle disse tankene. Skal du ikke snart si det som det er til dem, i stedet for å gå hjem med enda en resept på sovetabletter??

DU trenger HJELP! Du har krav på hjelp nå - men da må du fortelle de som skal hjelpe deg hva som er galt.

Klem fra Grete

var hos psykologen idag,hun la meg ikke inn pga hun mente jeg var for frisk,fikk beskjed om å gå hjem og ta en valium og be typen kjøre meg på legevakten om jeg kutta meg for mye...jeg fortalte henne helt ærlig om hvordan jeg har det,fikk ny time om en uke..

[DIXI]

var hos psykologen idag,hun la meg ikke inn pga hun mente jeg var for frisk,fikk beskjed om å gå hjem og ta en valium og be typen kjøre meg på legevakten om jeg kutta meg for mye...jeg fortalte henne helt ærlig om hvordan jeg har det,fikk ny time om en uke..

Men hvis du virkelig VIL ha hjelp nå, kan du jo legge deg inn frivillig. Det vil sikkert gjøre godt for typen din også, å se at du får hjelp. Kan du ikke få ham til å kjøre deg på Legevakten, slik psykologen sa?

Klem fra Grete :-)

[Ingrid24]

var hos psykologen idag,hun la meg ikke inn pga hun mente jeg var for frisk,fikk beskjed om å gå hjem og ta en valium og be typen kjøre meg på legevakten om jeg kutta meg for mye...jeg fortalte henne helt ærlig om hvordan jeg har det,fikk ny time om en uke..

Kjære beib!

Jeg vet ikke om jeg er den riktige til å svare på ditt innlegg, men jeg har fulgt deg. Jeg har lest dine innlegg, og jeg har vel dannet meg et bilde av hvor fortvilet du er, og hvor jævlig du har.

Jeg har selv på mange måter hatt samme desperasjon - at jeg ønsker folk skal se hvor vondt jeg har det - men på en annen side så greide jeg ikke å sende ut de riktige signalene på at jeg virkelig trengte hjelp. Utad ble det til at jeg sa " alt er bare bar", mye fordi jeg skammet meg slik...

Jeg kunne skrive her inne hvor vondt alt var, og hadde vel et ønske om at noen skulle legge meg inn, men likevel så var det også det siste jeg ville, for da kommer alle forandringene...

Forandringene som du også innerst inne så sårt lengter etter...men du vet ikke om du orker å kjempe mer...

Jeg fikk til slutt valget mellom å tvangsinnleges, eller å gå med på det frivillig. Jeg gikk med på det frivillig, noe jeg ikke angrer på. Da har jeg på mange måter min "frihet" i behåld...

Psykologen min unnet meg så godt en innleggelse som hun sa, fordi jeg trengte å hvile, trengte å ha noen rundt meg, trengte lit omsorg, støtte og ro, trengte noen som er faglig dyktige rundt meg på dette område.

Nå vet ikke jeg alle dine problemer/reaksjoner på dette, men jeg selv skadet meg selv slik du gjør og jeg har anoreksi som i grunn var hovedgrunnen til at jeg ble innlagt. Og siden jeg også har en ganske omfattende ovegrepshistorie bak meg, så valgte de å legge meg inn på psyk med sonde, selv om jeg på mange måter hørte til på medisin...

Men jeg er kanskje en av de heldige, for jeg ble møtt med førståelse, som først skremte meg, men det var også veldig godt. Og når det er frivillig så kan du selv ha et ord med i laget...og de lager til et slags opplegg og skal være forberedt...

Men det jeg ønsker å si til deg, er at jeg på mange måter leser og tolker ut av dine innlegg at du roper på hjelp, du ønsker at noen skal sette ned foten for deg, du ønsker at noen skal ta vare på deg og også se din _uutholdelige_smerte_, men du er REDD.

Jeg føler utrolig med deg, det skal du vite, og selv om jeg kanskje ikke har svart deg så ofte, så er det fordi jeg selv har det så tøft, men også fordi jeg da er litt rådløs og ordløs.

Men jeg tenker på deg min ukjente venn!

Du fortjener litt fred fra alt det vonde, ikke at du får det hvis du legger deg inn, men du kan på den måten hente litt ny styrke, nytt mot, og du får hjelp til å takle dette på en litt annet måte, og for all del _du slipper å være alene_

*KLEM*

[beib]

Kjære beib!

Jeg vet ikke om jeg er den riktige til å svare på ditt innlegg, men jeg har fulgt deg. Jeg har lest dine innlegg, og jeg har vel dannet meg et bilde av hvor fortvilet du er, og hvor jævlig du har.

Jeg har selv på mange måter hatt samme desperasjon - at jeg ønsker folk skal se hvor vondt jeg har det - men på en annen side så greide jeg ikke å sende ut de riktige signalene på at jeg virkelig trengte hjelp. Utad ble det til at jeg sa " alt er bare bar", mye fordi jeg skammet meg slik...

Jeg kunne skrive her inne hvor vondt alt var, og hadde vel et ønske om at noen skulle legge meg inn, men likevel så var det også det siste jeg ville, for da kommer alle forandringene...

Forandringene som du også innerst inne så sårt lengter etter...men du vet ikke om du orker å kjempe mer...

Jeg fikk til slutt valget mellom å tvangsinnleges, eller å gå med på det frivillig. Jeg gikk med på det frivillig, noe jeg ikke angrer på. Da har jeg på mange måter min "frihet" i behåld...

Psykologen min unnet meg så godt en innleggelse som hun sa, fordi jeg trengte å hvile, trengte å ha noen rundt meg, trengte lit omsorg, støtte og ro, trengte noen som er faglig dyktige rundt meg på dette område.

Nå vet ikke jeg alle dine problemer/reaksjoner på dette, men jeg selv skadet meg selv slik du gjør og jeg har anoreksi som i grunn var hovedgrunnen til at jeg ble innlagt. Og siden jeg også har en ganske omfattende ovegrepshistorie bak meg, så valgte de å legge meg inn på psyk med sonde, selv om jeg på mange måter hørte til på medisin...

Men jeg er kanskje en av de heldige, for jeg ble møtt med førståelse, som først skremte meg, men det var også veldig godt. Og når det er frivillig så kan du selv ha et ord med i laget...og de lager til et slags opplegg og skal være forberedt...

Men det jeg ønsker å si til deg, er at jeg på mange måter leser og tolker ut av dine innlegg at du roper på hjelp, du ønsker at noen skal sette ned foten for deg, du ønsker at noen skal ta vare på deg og også se din _uutholdelige_smerte_, men du er REDD.

Jeg føler utrolig med deg, det skal du vite, og selv om jeg kanskje ikke har svart deg så ofte, så er det fordi jeg selv har det så tøft, men også fordi jeg da er litt rådløs og ordløs.

Men jeg tenker på deg min ukjente venn!

Du fortjener litt fred fra alt det vonde, ikke at du får det hvis du legger deg inn, men du kan på den måten hente litt ny styrke, nytt mot, og du får hjelp til å takle dette på en litt annet måte, og for all del _du slipper å være alene_

*KLEM*

jeg fikkbeskjed om at det ikke var plass på frivillig avd,og psykologen mener at jeg ikke er syk nok for tvang,at de sender meg ut dagen etter....det begynner å gå litt bedre med meg nå,var på legevakte og fikk snakket med noen i natt...men er fremdeles tom

klem

[mekanicus]

jeg fikkbeskjed om at det ikke var plass på frivillig avd,og psykologen mener at jeg ikke er syk nok for tvang,at de sender meg ut dagen etter....det begynner å gå litt bedre med meg nå,var på legevakte og fikk snakket med noen i natt...men er fremdeles tom

klem

Det er trist du skal måtte kjempe sååå mye for å få den hjelpen du trenger. Men det er knapphet på ressurser/sengeplasser de fleste steder.

Men jeg anbefaler følgende: gå til den faste legen din, og få han/henne til å skrive et brev til "Forebyggende og Kurativ helsetjeneste". Dette skal finnes i alle kommuner. Prøv å få en time hos dem, slik at du kan få en "primærkontakt". Det er en person som vil kartlegge behovene dine, og som også kommer hjem til deg hvis det trengs. Det er vanlig å møtes på uke/14.dag/mnd. basis.

Hvis du bor i en litt større by, så er det ikke alltid alle (uerfarene) leger vet om denne tjenesten. En primærkontakt kan hjelpe deg både med helsemessige og andre ting som bolig-spørsmål osv. Dessuten vil deres ord bli tillagt stor vekt ved f.eks. behov for innleggelse på psykiatrisk avd.

Du er sikkert møkka lei av å gå fra kontor til kontor, men dette kan bety mye for deg.

Lykke til!