- Jeg hater å sitte på gulvet og bygge klosser og lego

[AnonymBruker]

Her burde barnevernet komme inn i bildet. En mor som hater å bruke tid sammen med barna sine.

 

http://www.dagbladet.no/2013/04/13/tema/foreldre/klikk/familieliv/26649312/

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

[AnonymBruker]

Journalist og småbarnsmamma Marte Frimand-Anda (37) er en sånn mamma som glatt innrømmer at hun ofte gleder seg til barnehagen åpner mandag morgen, så hun kan gå på jobb igjen. 

Hun gidder heller ikke å leke med barna, om hun ikke synes det er gøy selv.

 

Lurer litt på hvorfor hun har fått barn.

Anonymous poster hash: dc197...6b3

[AnonymBruker]

Hun setter karrieren høyere enn barna.

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hun er bare modig og ærlig og sier det mange tenker.

 

Foreldrene til min generasjon satt svært sjelden på gulvet og bygde lego eller på andre måter fungere som aktivitører eller fritidskonsulenter for sine barn.

 

Det er bare nåtidens foreldre i alt for rike land som driver med slikt, men så har heller søkningen til BUP aldri vært større.

[AnonymBruker]

Du sier altså at når foreldre bruker mer tid med sine barn, så får barna mer problemer?

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

[AnonymBruker]

Hun er bare modig og ærlig og sier det mange tenker.

 

Foreldrene til min generasjon satt svært sjelden på gulvet og bygde lego eller på andre måter fungere som aktivitører eller fritidskonsulenter for sine barn.

 

Det er bare nåtidens foreldre i alt for rike land som driver med slikt, men så har heller søkningen til BUP aldri vært større.

Mener du med dette at barna har best av at foreldrene _ikke_ leker sammen med barna sine?

Anonymous poster hash: 838af...e52

[Gjest]

Jeg elsket å krype på gulvet å bygge med legoklosser sammen med barna.  Men jeg hatet å lese høyt fra en bok, og det var jo noe som vi absolutt måtte gjøre for å være gode foreldre.  Jeg prøvde, og hadde dårlig samvittighet når jeg sluntret unna.

 

Jeg har kommet frem til det etter at barna ble voksne at det viktigste var at vi gjorde noe vi likte sammen med barna.  Jeg tror at barna merker når vi ikke liker det vi gjør.  Synd jeg ikke innså det tidligere.  Hadde spart meg for mye dårlig samvittighet da, hvis jeg hadde sett på hva jeg gjorde, og ikke bare det jeg ikke gjorde.

[AnonymBruker]

Ja, å lese høyt for barna er viktig. Det skaper en god relasjon.

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

[Gjest]

Ja, å lese høyt for barna er viktig. Det skaper en god relasjon.

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

Vi har alltid hatt en god relasjon, selv om jeg ikke prioriterte høytlesning. Men du hvor vi koste oss når vi bygde med lego i mange timer, og når vi bakte kaker i lag.

[AnonymBruker]

Det er hva barna vil huske som den beste tiden som barn.

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

[Togli]

Ja, jeg er sikker på at barna vil få det langt bedre i fosterhjem, borte fra sin egen mor som ikke gidder å sitte på gulvet og leke med dem! *ironisk*

 

Jeg har heller aldri likt å leke rollelek eller "gulvlek" med barna mine, men jeg elsker å ta dem med på ski, fjellturer, grilling i hagen osv. Det å ha humor i hverdagen, le av ting sammen er også viktig for oss - og jeg er rimelig sikker på at jeg er en flott mamma barna er veldig fornøyde med selv om jeg sjelden satt på gulvet og lekte med dem

 

Jeg kan forresten ikke huske at jeg savna at mine foreldre "lekte" med oss? Vi gjorde allikevel mange ting sammen - skiturer, fjellturer, hjalp pappa å snekre ny silo (det husker jeg GODT), hjalp til med slåttonna, gikk i fjøset osv. Det at foreldrene mine alltid var _tilstede_ når jeg trengte dem var langt viktigere enn at de "lekte" sammen med meg. Leke gjorde jeg heller sammen med søstrene mine og venner:)

[Sør]

Jeg er enig med Togli her.

 

Og jeg synes NHD har noen viktige momenter - i de fleste andre epoker og land har unger faktisk klart å leke selv.

[flisa]

Vi lekte alltid selv, - husker en magisk kveld hvor pappa leste høyt for meg fra Bobsey-barna - det var skummelt og herlig, og noe som skjedde bare den ene gangen - hehe.

 

Mine "hate-ting" når det gjelder unger: Lære dem klokka, knyte sko og strikke - det har min mor måtte lære dem, jeg eier ikke den slags tålmodighet.

 

Vi er prateforeldre, har alltid snakket masse med barna -lest for de som ville - og noen ville ikke, resten får de finne på selv

[Madelenemie]

Hei!

 

Hun er bare ærlig!

 

Jeg sitter aldri og leker med mine barn, de leker selv.

 

Jeg har prøvd, men jeg kjeder meg og klarer ikke leve meg inn i sånt.

 

Men jeg har funnet ting vi liker å gjøre sammen, eks gå på museum, lese interessante bøker, eller se dokumentarer.

 

Min datter har spurt hvorfor jeg ikke leker med henne, jeg følte det dårlig inni meg da, men jeg fortalte henne at jeg aldri har lekt sånne leker og at man må like det man gjør sammen. Det har hun det fint med, men hun bestemmer ofte bøker eller museum og turer vi går på. 

 

Jeg har aldri forstått hvordan de i barnehagen orker å sitte slik og leke, vi er nok bare forskjellige, men det må være lov å si at man ikke liker å leke med klosser og dukker m.m. det er da mye annet hyggelig man kan gjøre sammen.

[flisa]

Enig med deg Madelenemie,- ellers var vi mange som hele tiden måtte lyve. Man elsker jo barna sine selv om man ikke kan fordra Lego - eller enda verre - BRETTSPILL!

 

Det mine unger har syns vært morsomst at jeg gjorde med dem, var å lage stemmer til folk vi så på avstand. Om vi satt i bilen og måtte vente en stund f.eks, så lagde jeg skuespill av folkene på utsiden, de holdt på å le seg ihjel

[Gjest]

Jeg tror det er viktig og godta at vi mennesker er forskjellige. Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på hva som er viktigst å gjøre sammen med barna. Hver familie må selv finne ut hva de ønsker å gjøre sammen. Men vi vil ikke ha tilbake den tiden barna skulle tie stille sammen med voksne.

Vi elsket også å ta barna med til fjells. Med ryggsekk og nistepakke. Barna mine har mange gode minner, selv om jeg ikke likte å lese høyt for dem.

[Madelenemie]

Enig med deg Madelenemie,- ellers var vi mange som hele tiden måtte lyve. Man elsker jo barna sine selv om man ikke kan fordra Lego - eller enda verre - BRETTSPILL!

 

Det mine unger har syns vært morsomst at jeg gjorde med dem, var å lage stemmer til folk vi så på avstand. Om vi satt i bilen og måtte vente en stund f.eks, så lagde jeg skuespill av folkene på utsiden, de holdt på å le seg ihjel

Hei!

 

Ja jeg tror det er så viktig å være helt ærlig med barna, gjøre noe som gir gjensidig hygge.

 

Men noen voksne liker jo å sitte slik, særlig de som liker jobber i barnehage, det er jo fint :-)

Jeg har sett hvor glade de er der de sitter.

 

Jeg også, jeg vegrer meg, for brettspill, på fjellet har jeg nå innrømmet at det er så forferdelig for meg med brettspill at min mann tar det,  han syns det er gøy, jeg lager heller middag og samler planter.

 

Jeg kan spille kort, til nød, men voksnekortspill, ikke vri åtter og sånt, det er kjedelig.

Jeg har likevel klart å spille det :-) Men jeg lærte barna tidlig ordentlige kortspill, der man husker og følger med kort som blir kastet, det klarer de bra fra ca 7 år.

 

Fint å lese at du har funnet noe morsomt du kan gjøre med barna :-)

Min greie er å gå i skogen, noe barne elsker å høre om symbiose og selv undersøke og oppdage, samt museum, i skogen lager vi bål, og mat, så vi har jo vår hygge vi også, selv om jeg ikke leker "liksom leker" som jeg aldri har forstått meg på eller lekt selv.

[Madelenemie]

Jeg tror det er viktig og godta at vi mennesker er forskjellige. Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på hva som er viktigst å gjøre sammen med barna. Hver familie må selv finne ut hva de ønsker å gjøre sammen. Men vi vil ikke ha tilbake den tiden barna skulle tie stille sammen med voksne.

Vi elsket også å ta barna med til fjells. Med ryggsekk og nistepakke. Barna mine har mange gode minner, selv om jeg ikke likte å lese høyt for dem.

Hei!

 

Ja tror man bare er forskjellige.

 

Jeg har hørt damer som "liker å passe barn" det betviler jeg ikke, jeg kjeder meg fort.

 

Men kan de gå, og er ca 3-4 år, syns jeg det er hyggelig, da har jeg feks tatt barn på skogstur.

 

Jeg var på sopptur med min nevø når han var 3 år, og han gikk og gikk innover skogen, og jeg smilte av å se den lille mannen og så flink han var til å gå.

 

Når vi skulle lage leir, mistet han maten ned og tok den opp og spiste den med skrot på, da smilte jeg, for det er det som er deilig med barn, de skjønner seg på ting, på sin egen stille måte.

Jeg er veldig glad i han, men liker best å gå på tur.

[flisa]

Jeg liker også at de bli eldre - mitt barnebarn på 11 og jeg har det veldig morsomt sammen, -men lillebroren hennes på 2 år har jeg aldri passet. Vet ikke hva jeg skulle gjort med han - hehe. Han er farmorgutt, -hun er flinkere enn meg til sånt. Fikk en sjokkert kommentar på jobben en gang - "HÆ? har du aldri passet han, hvorfor ikke?", -nei - da har aldri vært behov for det, svarte jeg

[Madelenemie]

Hei!

 

Ja det blir vel sånn for meg også en gang :-) når jeg blir bestemor en gang :-)

 

Eller skal passe jeg, bare gjøre noe jeg er flink på :-)

 

Også må det jo være behov og ønsket da :-)