- Jeg hater å sitte på gulvet og bygge klosser og lego

[stjernestøv]

Er mye annet man kan gjøre med barna enn å bygge lego

[mammanito]

Her burde barnevernet komme inn i bildet. En mor som hater å bruke tid sammen med barna sine.

 

http://www.dagbladet.no/2013/04/13/tema/foreldre/klikk/familieliv/26649312/

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

Jeg leker gjerne med barna, men med full jobb og hus som må stelles, så føler jeg at jeg ikke alltid har overskudd... dessverre. Hadde jeg hatt råd, hadde jeg gått ned i stilling så jeg fikk mer tid med barna. Men barna mine er heldigvis selvstendige og leker seg fint alene og, det er jo litt med å gjøre barna avhengig av å ha mamma/pappa til å leke med seg... Trenger ikke nødvendigvis være bra det heller.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg er sikker på at barna vil få det langt bedre i fosterhjem, borte fra sin egen mor som ikke gidder å sitte på gulvet og leke med dem! *ironisk*

 

Jeg har heller aldri likt å leke rollelek eller "gulvlek" med barna mine, men jeg elsker å ta dem med på ski, fjellturer, grilling i hagen osv. Det å ha humor i hverdagen, le av ting sammen er også viktig for oss - og jeg er rimelig sikker på at jeg er en flott mamma barna er veldig fornøyde med selv om jeg sjelden satt på gulvet og lekte med dem

 

Jeg kan forresten ikke huske at jeg savna at mine foreldre "lekte" med oss? Vi gjorde allikevel mange ting sammen - skiturer, fjellturer, hjalp pappa å snekre ny silo (det husker jeg GODT), hjalp til med slåttonna, gikk i fjøset osv. Det at foreldrene mine alltid var _tilstede_ når jeg trengte dem var langt viktigere enn at de "lekte" sammen med meg. Leke gjorde jeg heller sammen med søstrene mine og venner:)

+Jeg viser til toglis svar. Det uttrykker det jeg mener om saken.

[AnonymBruker]

Her burde barnevernet komme inn i bildet. En mor som hater å bruke tid sammen med barna sine.

 

http://www.dagbladet.no/2013/04/13/tema/foreldre/klikk/familieliv/26649312/

Anonymous poster hash: ee65d...1ac

 

Reagerer på at dama helst vil sende barna i barnehagen så hun slipper å ha noe med dem å gjøre.

Anonymous poster hash: dc197...6b3

[Sør]

Reagerer på at dama helst vil sende barna i barnehagen så hun slipper å ha noe med dem å gjøre.

Anonymous poster hash: dc197...6b3

 

Reagerer på at dama helst vil sende barna i barnehagen så hun slipper å ha noe med dem å gjøre.

Anonymous poster hash: dc197...6b3

 

Og hvor i artikkelen sier hun det?

[påskelilje]

Jeg elsket å krype på gulvet å bygge med legoklosser sammen med barna.  Men jeg hatet å lese høyt fra en bok, og det var jo noe som vi absolutt måtte gjøre for å være gode foreldre.  Jeg prøvde, og hadde dårlig samvittighet når jeg sluntret unna.

 

Jeg har kommet frem til det etter at barna ble voksne at det viktigste var at vi gjorde noe vi likte sammen med barna.  Jeg tror at barna merker når vi ikke liker det vi gjør.  Synd jeg ikke innså det tidligere.  Hadde spart meg for mye dårlig samvittighet da, hvis jeg hadde sett på hva jeg gjorde, og ikke bare det jeg ikke gjorde.

Viktig det du sier her.

 

Jeg synes ikke det er så veldig gøy å leke, men innimellom var det jo gøy. Jeg synes formingsaktiviteter er pyton, men elsker å lese og synge for dem. LIker også å engasjere meg i deres fritidsaktivteter og være opptatt av det de liker, og sykle eller bade sammen med dem, være sammen med dem, men ikke akkurat leke...

 

En er forskjellige, og en gir ulike verdier til barna sine, og en kan være gode foreldre på mange ulike måter, tror jeg.

[laban]

Det står jo ikke noe sted at hun hater å bruke tid sammen med barna sine, bare at hun foretrekker f.eks. uteleker framfor Lego- og annen klossebygging. 

 

Det finnes faktisk også barn som ikke er så glade i Lego.  Ingen av mine har vært typiske "byggere". 

 

Mine to var veldig forskjellige da de var små, derfor gjorde jeg ikke de samme tingene med den yngste som jeg hadde gjort mest med den eldste.  Jeg slapp likevel å gjøre det jeg likte aller minst, f.eks. rollelek og annet som krever mye fantasi, noe jeg ikke er utstyrt med. 

 

Det er ingen grunn til å overproblematisere dette her.  Når barna er så små som de på 2 og 3 år hun i artikkelen har, er det lett å finne på noe som fenger, i hvert fall en kort stund, hvis de er opplagt.  Gjerne utendørs.  Hvis barna liker Lego, trenger de ikke mye veiledning for å bygge alene, hvis de får klosser som er tilpasset alderen sin. 

[AnonymBruker]

Og hvor i artikkelen sier hun det?

 

 

"gleder seg til barnehagen åpner mandag morgen, så hun kan gå på jobb igjen."

Anonymous poster hash: 360d8...930

[AnonymBruker]

"gleder seg til barnehagen åpner mandag morgen, så hun kan gå på jobb igjen."

Anonymous poster hash: 360d8...930

Du har ikke bare tolket det hun sa, men du har også lagt til ting som hun ikke har sagt...

når du sier at:

 

"gleder seg til barnehagen åpner mandag morgen, så hun kan gå på jobb igjen."

betyr at:

 

"dama helst vil sende barna i barnehagen så hun slipper å ha noe med dem å gjøre."

 

Anonymous poster hash: 838af...e52

[smurf78]

Er også enig med dama her. Jeg syns heller ikke å sitte på gulvet og kjøre tog/biler fram og tilbake 50 ganger er veldig morsomt. Dessuten syns jeg det er viktig at han lærer å bli selvstendig og kunne leke for seg selv uten at noen må være involvert. 

Det er jo masse andre ting man kan gjøre foruten å sitte på gulvet og leke. Jeg f.eks. liker godt å være med ham ut og sykle, bade, lese m.m.

Og av og til ER det faktisk deilig når mandagen kommer og barnehagen åpner igjen, så man får et lite pusterom.. Det tror jeg alle har følt. 

[Katt-ja]

Og av og til ER det faktisk deilig når mandagen kommer og barnehagen åpner igjen, så man får et lite pusterom.. Det tror jeg alle har følt. 

 

Nå skal ikke jeg påstå at alt jeg har gjort med barna er like morsomt - men jeg hører nok til de rare som aldri gleder seg til mandag eller til at sommerferien er slutt. Og jeg trives i jobben.

Og jeg ville definitivt ikke likt å skrive det åpenlyst på nettet - sporbart for ettertiden - at jeg mistrivdes med å gjøre det sammen med ungene som de kanskje tenker tilbake på med glede. 

[Ayia]

Mener du med dette at barna har best av at foreldrene _ikke_ leker sammen med barna sine?

Jeg skal ikke drive og gjette på andres vegne, men er helt enig med psykiateren og antar at han prøvde å sette dette i perspektiv. Idealbildet på foreldreskap er vesentlig endret på få år, og vi skal ikke lenger enn en generasjon tilbake før "kravet" om å stulle og stelle, leke på gulvet og være tilstede sammen med barna omtrent _hele_tiden_ var helt uvanlig. De fleste vokste likevel opp og ble flinke, stabile voksne uten nevneverdige traumer påført av disse ikke-lekende foreldrene... ;-)

 

At det søkes inn så vesentlig mange flere til BUP i dag har sikkert mange årsaker, foreksempel at det er flere som jobber med observasjon og utredning av barn i dag eller at avvikende atfedsmønster avdekkes tidligere og av flere. Det kan imidlertid også være et tegn på at alt stresset med å være verdens beste forelder ikke alltid dekker barnets behov best, eller at malen for hva som er normal atferd er smal både når fagfolk og foreldre vurderer. Forrige uke så jeg at 1/3 av foreldrene diagnostiserer sine barn som matvareallergikere - og i tillegg formidler allergien som "svært farlig" til omverden. Når de samme ungene blir undersøk av spesialister er under 10% reelle alergikere, og kun en bitteliten andel har en livstruende allergi.

 

Jeg syns heller slike ting grenser til barnevernsak jeg ;-)

[caprice]

Jeg liker også at de bli eldre - mitt barnebarn på 11 og jeg har det veldig morsomt sammen, -men lillebroren hennes på 2 år har jeg aldri passet. Vet ikke hva jeg skulle gjort med han - hehe. Han er farmorgutt, -hun er flinkere enn meg til sånt. Fikk en sjokkert kommentar på jobben en gang - "HÆ? har du aldri passet han, hvorfor ikke?", -nei - da har aldri vært behov for det, svarte jeg

 

Dette minner meg om min egen farmor. Hun var aldri sånn som syntes noen særlig om babyer. Kunne ikke falle henne inn å sitte meg baby på fanget og lulle med den. (farfar derimot.....) Hun passet oss som veldig små om det var behov selvsagt, men så frem til at vi ble større. Husker en av fetterne min faktisk var redd farmor og syntes hun var skummel. Det brydde hun seg ikke en døyt om. Når jeg tenker tilbake på mine besteforeldre er det farmor jeg helt klart hadde et nærest og best forhold til under oppveksten, og da jeg ble voksen. Vi kunne snakke om alt, og vi satt ofte ved kjøkkenbordet og skravlet sammen i timesvis. Kan dog aldri huske at vi lekte sammen noen gang da jeg var liten.

[Gjest russian]

Les! 

 

http://www.casakaos.no/2013/04/15/god-mor-boksen-er-skremmende-trang/