13 åringen sa noe veldig stygt til meg..

[AnonymBruker]

Jenta mi på 13 sa noe som såret meg.. Jeg har vært gjennom en operasjon som det er usikkert om var vellykket. Fortalte dette til dattra mi og forklarte at jeg kanskje må gjennom en ny operasjon som innebærer en litt større risiko.( Alternativet er å leve med plager resten av livet. Ikke "livstruende" men dog, veldig plagsomt og ubehagelig ) Hun svarte kjekt " Er det så nøye da? Du skal jo dø snart uansett.. Om et par år.."

 

Jeg ble så forskrekket at jeg nesten ikke fikk sagt noe.. Hun er ellers ei veldig grei jente. Og hun prøvde nok på å være "morsom", men dette synes jeg var drøyt..

 

Hvordan ville dere ha reagert og evt respondert på det? Dette er noe av det styggeste noen har sagt til meg, fleip eller ei..

Anonymous poster hash: 30c7d...c6c

Anonymous poster hash: 30c7d...c6c

[stjernestøv]

Hun mente nok ikke noe vondt med det, tenåringer sier så mye. Men det var litt drøyt ja, forstår at du ble såret

[laban]

Slike ting ser helt annerledes ut fra en 13-årings ståsted.  For dem ble universet til i ca. år 2000, og de regner seg som udødelige. 

 

Har du noen gang regnet på f.eks. hvor gamle de lærerne du hadde på ungdomsskolen som du trodde hadde "en fot i grava", egentlig var?

 

Jeg har en venninne som husker at hun tenkte "hva er vitsen?!" da foreldrene hennes skilte seg omtrent da hun og brødrene ble voksne og flyttet hjemmefra.  Hun ser litt annerledes på dette nå som vi er i begynnelsen av 50-årene...

 

Du kan godt minne henne om hvor mange leveår du antakelig har igjen og fortelle at slike bemerkninger ikke er spesielt morsomme, men jeg synes ikke du skal tenke på det som veldig stygt - bare veldig ubetenksomt. 

[Gjest]

Slike ting ser helt annerledes ut fra en 13-årings ståsted.  For dem ble universet til i ca. år 2000, og de regner seg som udødelige. 

 

Har du noen gang regnet på f.eks. hvor gamle de lærerne du hadde på ungdomsskolen som du trodde hadde "en fot i grava", egentlig var?

 

Jeg har en venninne som husker at hun tenkte "hva er vitsen?!" da foreldrene hennes skilte seg omtrent da hun og brødrene ble voksne og flyttet hjemmefra.  Hun ser litt annerledes på dette nå som vi er i begynnelsen av 50-årene...

 

Du kan godt minne henne om hvor mange leveår du antakelig har igjen og fortelle at slike bemerkninger ikke er spesielt morsomme, men jeg synes ikke du skal tenke på det som veldig stygt - bare veldig ubetenksomt. 

Støttes :-)