Behov for referanser ved inngåelse av forhold?

[AnonymBruker]

Man ansetter sjelden en person uten å be om referanser,

men man oppretter kjæresteforhold uten å be om referanser...

Sistnevnte burde jo være så viktig at man burde be om referanser, synes jeg

 

De er heldige som vet mye og er kjent med hvilke tegn (som er negativt) som man bør se etter, men for andre hadde det vært greit med referanser...

 

Man leverer vanligvis ikke bilen sin på et verksted som man ikke på noen måte har kjennskap til (og dermed ikke vet hvor seriøse de er, om de evt har svindlet noen osv). Man får gjerne anbefalinger om bilverksted fra venner.  Men man går med åpne armer inn i forhold uten å vite noe om vedkommende.

 

I hvertfall er det viktig å ha noen å snakke åpent med.

Og DOL er også et fin mulighet til å få andres syn  på ting og gode råd.

 

Jeg takker alle dere som er hjelpsomme på DOL!

 

 

Bare noen tanker.

Anonymous poster hash: 67593...b08

[Togli]

Jeg tror nok det ville vært vanskelig å be om referanser fra en ex ...Tror kanskje ikke det er altfor mange exer som føler for å skryte sin tidligere kjæreste opp i skyene

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det ville vært vanskelig å be om referanser fra en ex ...Tror kanskje ikke det er altfor mange exer som føler for å skryte sin tidligere kjæreste opp i skyene

En X trenger ikke å være referanse, det kan være en slektning eller noen andre som kjenner vedkommende svært godt

 

Anonymous poster hash: 67593...b08

[Sør]

Jeg tror nok det ville vært vanskelig å be om referanser fra en ex ...Tror kanskje ikke det er altfor mange exer som føler for å skryte sin tidligere kjæreste opp i skyene

 

Jeg har gode forhold til mine ekser, og ville selvsagt gitt dem gode referanser.

 

Det sagt, ettersom jeg ønsker dem vel, ville jeg nok heller sagt fra til dem hvis noen alarmbjeller hadde ringt vedr. han som spurte om dem.

 

Det sagt - en stor del av det å bli forelsket er jo nettopp å bli kjent med personen selv.

[Lillemus]

*hehe* Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å gi min eks de beste referanser. 

 

Jeg er dog litt usikker på om jeg hadde villet ha referanser fra min kjæres ekser for å si det sånn... 

[tonie]

Det kunne nok blitt litt problematisk med referanser fra bitre ekser, ja.   Det jeg gjerne ville hatt var dokumentasjon på vandel, økonomisk ryddighet og arbeidsmoral. Blant annet. Gud, så mye enklere det hadde vært å treffe rett! Da hadde man sluppet å kaste bort verdifull tid på å oppdage det selv, og man hadde unngått ubehagelige overraskelser etter at man hadde gått helhjertet inn i noe. Men det forblir nok en drøm, hehe!

[AnonymBruker]

Enig i at det kan være lurt. Etter å ha blitt voksen, blitt bedratt og vet at mange menn på datingssider er følelsesmessig ødelagte og ikke istand til å inngå et nært forhold,  kunne det vært svært fristende med en referanse. Slik at man kan få på bordet utroskap, og andre karakterbrister. Og hva hindrer en i få referanser, man kan jo bare skrive det i annonsen. 

Anonymous poster hash: 13626...7ed

[Bella Dotte]

Jeg har inntrykk av at kjærester ofte rekrutteres fra vennegjenger, og da har man felles kjente som referanser (dog ikke nødvenigvis på hvordan vedkommende er som kjæreste). Ihvertfall ville jeg følt meg tryggere med en jeg gradvis ble kjent med, først som venn, og så etterhvert se om det ble noe mer.

[gullfisk]

Det beste er nok som Bella Dotte sier, å møte noen via venner og kjente. Da får gjerne begge parter nyttige "referanser". Og bli godt kjent (over tid) før man blir samboere/får barn. Ved ansettelser har man 6 måneders prøvetid. Garantier har man aldri, men det er jo vanlig å være nysgjerrig på hva den nye kjærestens venner og familie mener, + kjæresten bakgrunn, det kartlegger man jo ganske fort. Så må man vurdere underveis, akkurat som ved et ansettelsesreferanseintervju, ville vennene/eksene og du selv sannsynligvis "ansatt denne personen igjen?" Har vedkommende en "profil" du ønsker? Jeg innbiller meg at ved internettdating er det litt slik, man har en slags søknad, møtes til første "intervju" der man redegjør for cv og framtidsønsker, etterhvert møtes man mer, møter venner og man tar det derfra?

 

En person "helt uten referanser", dvs en du vet lite/ingenting om, der du ikke møter venner og familie; ville jeg vært litt skeptisk til, og brukt lengre tid på å etablert meg med.

[Gjest Xtra]

Jeg har generelt liten tro på referanser en ikke kjenner selv, det gjelder både i arbeidslivet og ellers. En potensiell kjæreste (og arbeidstaker) oppgir selvsagt bare referanser som er positivt innstilt til en, og man får dermed ikke et objektivt inntrykk av vedkommende gjennom disse. Noe annet selvfølgelig om gode venner kjenner til vedkommende; da kan man jo kanskje få tilnærmet objektiv informasjon.

 

Har selv heldigvis ganske god magefølelse når det gjelder potensielle kjærester (og venninners kjærester), og stoler på denne. Enten er jeg god på dette eller har jeg hatt flaks, antakelig en kombinasjon av disse.