Å oppleve å miste kroppsdeler! Normalt?

[IsteSitron]

Ja, dere leste riktig.. .

Jeg har det slik for tiden. 

De siste dagene har jeg opplevd å miste armene mine. 

Jeg kan sitte rolig i sofaen og plutselig så får jeg følelsen av at jeg mister armene mine, at de bare faller av. 

Jeg har også kjent lukten av blod i flere dager, som jeg tror stammer fra brystet. 

Jeg får angst og tror at jeg blør innvendig, altså indre blødninger. 

For noen dager siden hadde jeg mitt første angstanfall, det kom bare plutselig etter jeg hadde vært i dusjen, der jeg fikk følelsen av at gulvet falt under meg, at jeg stod i luften. 

Jeg tenkte ikke mer over det før jeg så meg i speilet og fikk følelsen av at jeg ikke hadde noe ansikt. 

Da jeg skulle sette meg i sengen fikk jeg plutselig hjertebank og jeg begynte å hyperventilere. 

Jeg trodde jeg skulle dø og ringte AMK, som sa at det kun var ubehagelig. 

De lovte meg å ringe meg tilbake, dette gjorde dem aldri og det gjorde meg paranoid, jeg trodde at dem hadde gått sammen for å bryte meg ned. 

Flere ganger om dagen så hører jeg at noen går i døren, og når jeg spør dem som jobber her om det var dem som var ute i gangen, så sier dem hele tiden at dem ikke var det. 

Jeg har også hørt en gang at det kom noen inn i rommet mens jeg lå i sengen, da fikk jeg igjen beskjed om at det ikke var det, for da ville personalet ha hørt det, da hørte jeg både døren åpne seg og lukke seg og også fotskritt. 

Jeg har også hørt det banke på vinduet og når jeg ser etter er det ingen der. 

Så hører jeg musikk og når jeg spør hvem som spiller musikk så får jeg bare beskjed om at det er ingen som spiller musikk. 

Men det mest ekstreme jeg opplever nå er at jeg tror jeg er gravid, selv om 3-4 graviditetstester viser negativt. 

Jeg ligger ofte på sofaen og stryker meg på magen og tror jeg er gravid. 

Dette til tross for at jeg ikke har hatt samleie siden september, og jeg ikke ser høygravid ut. 

Og jeg har begynt å behandle den ene bamsen min som babyen min.. jeg legger den inn til meg som en baby og ammer den. 

Er det bare jeg som holder på å bli splitter pine gal, eller er dette helt normalt?

Må bare spørre!

Håper på svar!

 

Mvh

Endret 4. mai 2013 av IsteSitron

[IsteSitron]

Ja, dere leste riktig.. .

Jeg har det slik for tiden. 

De siste dagene har jeg opplevd å miste armene mine. 

Jeg kan sitte rolig i sofaen og plutselig så får jeg følelsen av at jeg mister armene mine, at de bare faller av. 

Jeg har også kjent lukten av blod i flere dager, som jeg tror stammer fra brystet. 

Jeg får angst og tror at jeg blør innvendig, altså indre blødninger. 

For noen dager siden hadde jeg mitt første angstanfall, det kom bare plutselig etter jeg hadde vært i dusjen, der jeg fikk følelsen av at gulvet falt under meg, at jeg stod i luften. 

Jeg tenkte ikke mer over det før jeg så meg i speilet og fikk følelsen av at jeg ikke hadde noe ansikt. 

Da jeg skulle sette meg i sengen fikk jeg plutselig hjertebank og jeg begynte å hyperventilere. 

Jeg trodde jeg skulle dø og ringte AMK, som sa at det kun var ubehagelig. 

De lovte meg å ringe meg tilbake, dette gjorde dem aldri og det gjorde meg paranoid, jeg trodde at dem hadde gått sammen for å bryte meg ned. 

Flere ganger om dagen så hører jeg at noen går i døren, og når jeg spør dem som jobber her om det var dem som var ute i gangen, så sier dem hele tiden at dem ikke var det. 

Jeg har også hørt en gang at det kom noen inn i rommet mens jeg lå i sengen, da fikk jeg igjen beskjed om at det ikke var det, for da ville personalet ha hørt det, da hørte jeg både døren åpne seg og lukke seg og også fotskritt. 

Jeg har også hørt det banke på vinduet og når jeg ser etter er det ingen der. 

Så hører jeg musikk og når jeg spør hvem som spiller musikk så får jeg bare beskjed om at det er ingen som spiller musikk. 

Men det mest ekstreme jeg opplever nå er at jeg tror jeg er gravid, selv om 3-4 graviditetstester viser negativt. 

Jeg ligger ofte på sofaen og stryker meg på magen og tror jeg er gravid. 

Dette til tross for at jeg ikke har hatt samleie siden september, og jeg ikke ser høygravid ut. 

Og jeg har begynt å behandle den ene bamsen min som babyen min.. jeg legger den inn til meg som en baby og ammer den. 

Er det bare jeg som holder på å bli splitter pine gal, eller er dette helt normalt?

Må bare spørre!

Håper på svar!

 

Mvh

 

Nå har jeg også vondt i hodet, det går ut i øret også, kanskje det er hjernemasse som tyter ut, eller kanskje det er hjerneblødning at de indre blødningene i brystet har spredt seg?

Endret 4. mai 2013 av IsteSitron

[AnonymBruker]

Hei, jeg har nettopp kommet inn her, og har ikke lest noen tidligere innlegg av deg. Noen slike opplevelser som du beskriver kan vel alle ha, men det virker på meg som om du sliter mer enn normalt. Jeg synes derfor du bør snakke om en lege/psykiater om det du opplever. Jeg håper du snart får det bedre!

Anonymous poster hash: 6f035...d5d

[IsteSitron]

Tenk om jeg dør? Tenk om det virkelig er hjerneblødning eller blodpropp eller noe slik? Føler et trykk i øret som får meg til å tro at noe vil tyte ut. Det kom blod ut av nesen min tidligere i dag, noe jeg tror kommer fra hjernen. Jeg hadde ikke slått meg eller noe, så jeg er virkelig redd nå. 

Og i og med at jeg er bestemt på at jeg mister kroppsdeler, tenk om det er noe galt med hjernen? 

Tenk om det er slag? 

Jeg er ikke klar for å dø i dag, helst ikke i dag, da jeg skal på visning i morgen. 

Jeg kan ikke dø før det. 

Vær så snill Gud, la meg leve!

[Missimo]

Kanskje det hadde vært bedre om du kontaktet personalet nå? Antakelig er det bare angst du har, men det er jo viktig info til personalet slik at de kan hjelpe deg. Det er uhyre ubehagelig å ha det sånn, men mest sannsynlig er du ikke dødssyk.

[IsteSitron]

Uæææh.. babyen min har fått røde øyne.. kanskje han prøver å vise meg noe? At jeg blør innvendig?

[Missimo]

Kontakt personalet.

[Ayia]

Kontakt personalet og fortell rolig hvordan du har det, men unngå å lag scene. Husk at du selv egentlig har skrevet deg ut.

[motorPrøysen]

Du ser din egen galskap ganske godt, og det får meg til å tenke at du engetlig ikke er så veldig gal. Men jeg tror du har et gedigent behov for å bli tatt vare på, at noen skal se deg og bry seg om deg. Dette tror jeg er et helt berettighet behov, fordi du antagelig fram til nå har blitt for lite sett, for lite tatt vare på. Forsøk å gå inn i dette. Hvis du bare ramser opp symptomer går doesn på Zyprexa (eller hva enn) opp, spørsmålet er om det vil hjelpe deg. Hvis du sier noe om hvorfor du trenger å blitt tatt vare på — som er et legitimt behov du har — skjer det kanskje mer spennede ting.

[frosken]

Lykke til med visningene i dag. Forhåpentligvis har du snart et sted å bo:-)

[AnonymBruker]

Ja, dere leste riktig.. .

Jeg har det slik for tiden. 

De siste dagene har jeg opplevd å miste armene mine. 

Jeg kan sitte rolig i sofaen og plutselig så får jeg følelsen av at jeg mister armene mine, at de bare faller av. 

Jeg har også kjent lukten av blod i flere dager, som jeg tror stammer fra brystet. 

Jeg får angst og tror at jeg blør innvendig, altså indre blødninger. 

For noen dager siden hadde jeg mitt første angstanfall, det kom bare plutselig etter jeg hadde vært i dusjen, der jeg fikk følelsen av at gulvet falt under meg, at jeg stod i luften. 

Jeg tenkte ikke mer over det før jeg så meg i speilet og fikk følelsen av at jeg ikke hadde noe ansikt. 

Da jeg skulle sette meg i sengen fikk jeg plutselig hjertebank og jeg begynte å hyperventilere. 

Jeg trodde jeg skulle dø og ringte AMK, som sa at det kun var ubehagelig. 

De lovte meg å ringe meg tilbake, dette gjorde dem aldri og det gjorde meg paranoid, jeg trodde at dem hadde gått sammen for å bryte meg ned. 

Flere ganger om dagen så hører jeg at noen går i døren, og når jeg spør dem som jobber her om det var dem som var ute i gangen, så sier dem hele tiden at dem ikke var det. 

Jeg har også hørt en gang at det kom noen inn i rommet mens jeg lå i sengen, da fikk jeg igjen beskjed om at det ikke var det, for da ville personalet ha hørt det, da hørte jeg både døren åpne seg og lukke seg og også fotskritt. 

Jeg har også hørt det banke på vinduet og når jeg ser etter er det ingen der. 

Så hører jeg musikk og når jeg spør hvem som spiller musikk så får jeg bare beskjed om at det er ingen som spiller musikk. 

Men det mest ekstreme jeg opplever nå er at jeg tror jeg er gravid, selv om 3-4 graviditetstester viser negativt. 

Jeg ligger ofte på sofaen og stryker meg på magen og tror jeg er gravid. 

Dette til tross for at jeg ikke har hatt samleie siden september, og jeg ikke ser høygravid ut. 

Og jeg har begynt å behandle den ene bamsen min som babyen min.. jeg legger den inn til meg som en baby og ammer den. 

Er det bare jeg som holder på å bli splitter pine gal, eller er dette helt normalt?

Må bare spørre!

Håper på svar!

 

Mvh

På en måte høres det ut som du har søvnparalyse i våken tilstand, du fantaserer slik man kan gjøre i drømme, jeg kan ha slikt når jeg får søvnparalyse, men det er i det jeg sovner... du har det når du er våken... på et vis er det nok mest psykisk, angst og litt paranoia? Jeg ville konsultert lege og psykiater og fått meg utredet om jeg var deg, kanskje trenger du noe antipsykotika eller finne ut årsaken til at du har det slik. Hvem vet, kanskje er det noe nevrologisk og som bør utredes.

Anonymous poster hash: 5ea84...dd1

[stjernestøv]

Snakk med personalet der du er, de bør forstå dette. Og lykke til med leilighet

[frosken]

Du ser din egen galskap ganske godt, og det får meg til å tenke at du engetlig ikke er så veldig gal. Men jeg tror du har et gedigent behov for å bli tatt vare på, at noen skal se deg og bry seg om deg. Dette tror jeg er et helt berettighet behov, fordi du antagelig fram til nå har blitt for lite sett, for lite tatt vare på. Forsøk å gå inn i dette. Hvis du bare ramser opp symptomer går doesn på Zyprexa (eller hva enn) opp, spørsmålet er om det vil hjelpe deg. Hvis du sier noe om hvorfor du trenger å blitt tatt vare på — som er et legitimt behov du har — skjer det kanskje mer spennede ting.

 

Dette synes jeg var et konstruktivt innspill. Jeg tror også at det kan være mye å vinne på å utforske ønsket/behovet om omsorg.

[frosken]

Ja, dere leste riktig.. .

Jeg har det slik for tiden. 

De siste dagene har jeg opplevd å miste armene mine. 

Jeg kan sitte rolig i sofaen og plutselig så får jeg følelsen av at jeg mister armene mine, at de bare faller av. 

Jeg har også kjent lukten av blod i flere dager, som jeg tror stammer fra brystet. 

Jeg får angst og tror at jeg blør innvendig, altså indre blødninger. 

For noen dager siden hadde jeg mitt første angstanfall, det kom bare plutselig etter jeg hadde vært i dusjen, der jeg fikk følelsen av at gulvet falt under meg, at jeg stod i luften. 

Jeg tenkte ikke mer over det før jeg så meg i speilet og fikk følelsen av at jeg ikke hadde noe ansikt. 

Da jeg skulle sette meg i sengen fikk jeg plutselig hjertebank og jeg begynte å hyperventilere. 

Jeg trodde jeg skulle dø og ringte AMK, som sa at det kun var ubehagelig. 

De lovte meg å ringe meg tilbake, dette gjorde dem aldri og det gjorde meg paranoid, jeg trodde at dem hadde gått sammen for å bryte meg ned. 

Flere ganger om dagen så hører jeg at noen går i døren, og når jeg spør dem som jobber her om det var dem som var ute i gangen, så sier dem hele tiden at dem ikke var det. 

Jeg har også hørt en gang at det kom noen inn i rommet mens jeg lå i sengen, da fikk jeg igjen beskjed om at det ikke var det, for da ville personalet ha hørt det, da hørte jeg både døren åpne seg og lukke seg og også fotskritt. 

Jeg har også hørt det banke på vinduet og når jeg ser etter er det ingen der. 

Så hører jeg musikk og når jeg spør hvem som spiller musikk så får jeg bare beskjed om at det er ingen som spiller musikk. 

Men det mest ekstreme jeg opplever nå er at jeg tror jeg er gravid, selv om 3-4 graviditetstester viser negativt. 

Jeg ligger ofte på sofaen og stryker meg på magen og tror jeg er gravid. 

Dette til tross for at jeg ikke har hatt samleie siden september, og jeg ikke ser høygravid ut. 

Og jeg har begynt å behandle den ene bamsen min som babyen min.. jeg legger den inn til meg som en baby og ammer den. 

Er det bare jeg som holder på å bli splitter pine gal, eller er dette helt normalt?

Må bare spørre!

Håper på svar!

 

Mvh

 

I tittelen til dette innlegget stiller du et spørsmål du selv vet svaret på.

 

Du sier ikke noe om hvordan det går for deg i forhold til personalet på avdelingen nå. Jeg blir litt bekymret for at du delvis bruker doktoronline på en måte som kanskje ikke hjelper deg. Det å fordype seg i merkelige fornemmelser og fantasier og få mye oppmerksomhet på dette via nettet, tror jeg virker destruktivt og ikke konstruktivt i forhold til den prosessen du er inne i med å skulle flytte fra avdelingen, etablere deg i leilighet osv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her vil jeg støtte froskens svar 100%. Du vet svaret på ditt spørsmål. Du bør ta dine antipsykotiske medisiner.

Vi ønsker ikke flere innlegg av denne typen her på psykiatriforumet.