Artikkel om sensitive

[stjernestøv]

En bra artikkel om sensitive.

 

 

http://www.aftenposten.no/viten/Sarlig-sensitiv-7198643.html?fb_action_ids=10151591489675380&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UY_ep-yMLbp.send&fb_source=other_multiline&action_object_map=%7B%2210151591489675380%22%3A158147334360113%7D&action_type_map=%7B%2210151591489675380%22%3A%22og.recommends%22%7D&action_ref_map=%7B%2210151591489675380%22%3A%22.UY_ep-yMLbp.send%22%7D#.UY_wWcrxqxf

 

[Gjest]

En bra artikkel om sensitive.

 

 

http://www.aftenposten.no/viten/Sarlig-sensitiv-7198643.html?fb_action_ids=10151591489675380&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UY_ep-yMLbp.send&fb_source=other_multiline&action_object_map={"10151591489675380"%3A158147334360113}&action_type_map={"10151591489675380"%3A"og.recommends"}&action_ref_map={"10151591489675380"%3A".UY_ep-yMLbp.send"}#.UY_wWcrxqxf

Bra artikkel. Og jeg kjenner meg mye igjen. Ikke rart man er mye sliten når man er slik

[stjernestøv]

Bra artikkel. Og jeg kjenner meg mye igjen. Ikke rart man er mye sliten når man er slik

 

Ikke rart det nei  Er godt å få en forklaring på det da.

[tonie]

Så er det "bare" å ta tak i det, da. Det krever sin kvinne:)

[Gjest]

Så er det "bare" å ta tak i det, da. Det krever sin kvinne:)

Jeg (for min del) jobber med saken. Men det var fint å bli gjort oppmerksom på at man er slik. Bli bevisst på det. Man kommer litt lengre på den måten (er min erfaring).

[stjernestøv]

Bare til å "ta tak" i det ja, lære seg å akseptere at man er en sensitiv

[Marie Mel]

Bare til å "ta tak" i det ja, lære seg å akseptere at man er en sensitiv

tror du ikke det går an "å ta tak i"?

[stjernestøv]

tror du ikke det går an "å ta tak i"?

 

Jo, man må jo gjøre det beste ut av situasjonen, men hvordan man gjør det er jeg ikke sikker på. Snu det til noe positivt, det går nok ant

[AnonymBruker]

Det hadde vært interessant å høre hva NHD mener om dette?

Anonymous poster hash: c3d66...b71

[AnonymBruker]

tror du ikke det går an "å ta tak i"?

Jeg anbefaler dere å lese Solstråleboken. Der er det en del råd om hvordan en kan beskytte seg og hvordan en kan "ta tak i det" og bl.a. faktisk øve seg på å tenke mer på seg selv om en tenker for mye på andre (så mye at det blir belastende).

 

"2.opplag ankommet: 10.000 nye eksemplarer av Solstråleboken !

Solstråleboken er blitt en suksess. Positiv psykologi er i skuddet - og bokens innhold er mer aktuelt enn noensinne. Av de 20.000 eksemplarene som ble trykket i 1. opplag, har vi begynt på de siste 2000. Da er det godt å vite at 10.000 nye bøker er ankommet!

 

Trond er også igang med en ny bok "På godfot med seg selv" - som er en veldig konkret håndbok i hvordan en kan få den kunnskapen og de verktøyene som trengs for å bli glad i seg selv - i løpet av ca. 100 sider. Konkret. Stor skrift, enkle og tydelige modeller. Gled dere....

 

For dere 1 mill. nordmenn som er "svært følsomme" ( HSP ), i 2013 kommer boken

om det å være "svært følsom". Endelig vil mange si som kjenner seg igjen i "Highly Sensitive Person"- beskrivelsen. Men like mye en kunnskapsbok for barnehage personell, lærere, familiemedlemmer, venner, ledere og kollegaer i bedrifter og organisasjoner. Når hver femte person i landet har denne ressursen, og kunnskapsnivået er så lavt som det er , så kan en ressurs bli en belastning..."

 

Se også

 

http://www.trondhaukedal.no/default.aspx?pageId=23

 

 

http://www.trondhaukedal.no/default.aspx?pageId=1

 

Ellers er det mye god info om HSP på svenske og danske nettsider (inkl foreninger for HS/ HSP).

 

 

Anonymous poster hash: dcc06...385

[AnonymBruker]

Jo, man må jo gjøre det beste ut av situasjonen, men hvordan man gjør det er jeg ikke sikker på. Snu det til noe positivt, det går nok ant

Se innlegg nr 10 i tråden

Anonymous poster hash: dcc06...385

[AnonymBruker]

tror du ikke det går an "å ta tak i"?

Trond Haukedals bok som kommer til høsten vil jeg anbefale å lese. Jeg har selv lest Solstråleboken, og jeg fant nyttig info og tips og råd om HSP i den boken.

Boken som kommer til høsten:

http://www.trondhaukedal.no/default.aspx?pageId=23&articleId=47

 

 

Mer om HSP og noen råd

http://norsksykdomsbiografi.blogspot.no/2012/12/hysensitive-personer-hsp.html

 

Sakset fra bloggen:

"Gode teknikker

 

Først og fremst er det viktig å lære karaktertrekket HSP å kjenne og å akseptere seg selv slik man er.

Videre er det viktig å lære seg teknikker for å håndtere situasjoner som disponerer for overstimulering (for eksempel kognitiv adferdsterapi, «mindfullness» o.l.).

Finn ut hva som gir glede og optimisme og prioriter dette.

Den høysensitive har selv et ansvar for å etablere gode rutiner, sette tydelige sunne grenser, ta bevisste valg og oppøve tilstedeværelse.

Ikke alt kan eller bør unngås.

Finn ut hva som fører til overstimulering og hvordan du beskytter deg.

Finn ut hva som beroliger nervesystemet, for eksempel musikk, natur, meditasjon eller alenetid.

Selvinnsikt, aksept og en bevisst tilstedeværelse er nøkkelord for å unngå uønsket overstimulering, utmatting og lav selvtillit.

Dersom du ikke oppdager og aksepterer dine beahov, kan dette føre til at du selv bidrar til overstimulering! 

Det er viktig å være tro mot deg selv og ta vare på din sensitivitet - som den gaven den er."

 

Anonymous poster hash: dcc06...385

[Marie Mel]

Anonym bruker,

 

Jeg sliter ikke med sensitivitet, om du henvender deg til meg. (tror jeg)

Jeg må nok ta vare på meg selv, for om jeg sliter med noe, så er det å rett i front i "krig" i første linje for svake og urett.  

Da går det med en fylkesmann eller statsråd, så jeg er nok ikke mye sensitiv   

 

Så etter en voldtekt, så endret jeg kurs fra å tie til å vinne noen store slag for mange mennesker. Det sinnet som kom, det tror jeg at jeg har brukt hver millimeter av. Jeg bærer ikke nag til noen personer. For meg handler det om ren juss og lovverk. 

Men jeg har skremt meg selv. Jeg har lurt på hvordan jeg har turt å gå i egen styrke (sammen med en annen) mot store etater når jeg følte jeg ikke hadde noen styrke eller selvfølelse. Om det var sundt eller sykt, vet jeg ikke. Det var deilig å vinne 2 slag og det mot hva andre trodde. Hullet til selvfølelse ble tettet igjen  Så gjenstår det bare å avslutte to "slag" som er i sluttfasen og har ikke noen planer for flere slag. Jeg er jo egentlig en rolig dame

[Marie Mel]

Men glem meg her, og forsett tråden.. Tråden er interessant den.

 

En liten rettelse til forrige innlegg: Om jeg sliter med noe, så er det å gå rett i "krig" ....

[Nøtteskall]

Jeg kjenner meg veldig igjen i alt som skrives om høysensistivitet. Men av psykiateren har jeg lært at det er en angstlidelse jeg har. Men skal ta det opp med vedkommende igjen , det er jo en grunn til at man får angst og jeg tror det er et personlighetstrekk mer enn noe traumatisk jeg har opplevd. Jeg er mer sårbar enn andre. Men fint det at noen kan se det positive i det hele. Det høres ganske fint ut å være høysensitiv liker ikke å kalle meg selv sårbar, da føler jeg mer synn på meg selv.

[tonie]

Jeg er ingen ekspert her altså, men jeg mener at det absolutt er mulig å ta tak i. Først og fremst må man bli så godt kjent med seg selv at man merker hvor mye man tåler, og hva som gjør en overstimulert og utmattet. Deretter må man jobbe med å tilrettelegge livet så godt man kan.

 

Man kan sørge for å skjerme seg så man ikke får så mange inntrykk at man ikke greier å fordøye dem, for eksempel sørge for å legger inn pauser i hverdagen så man kan få roen man trenger. Hvis man vet at man blir utmattet av store selskaper trenger man ikke å gå i alle man blir invitert til. Hvis man vet at svigerinnen suger all energi ut av en kan man sørge for å ikke møte henne mer enn man absolutt må. En person som er overfølsom for alt fra synsinntrykk til andres stemninger, så følsom at det går ut over livskvaliteten, kan ikke være med på alt hun selv og andre vil. Hun kan kanskje ikke være med en venninne på Høstutstillingen, deretter være denne venninnens engasjerte hobbyterapeut på en kafe, for så å ta en tur på byen. Hun må kanskje velge å gjøre bare den ene tingen for å ikke omtrent bli sengeliggende etterpå, og noen ganger må hun velge bort begge. Plages man av støy trenger man ikke å gå på nattklubb, og merker man at hodet er fullt skrur man av TV-n og lar det få hvile istedenfor å ta en filmmaraton. Man kan skru av dataen av og til. Man kan ikke skru av ungene eller arbeidskollegene, men man kan som regel finne seg et sted med fred og ro og snike seg til noen minutters hjernehvile. Man kan bestemme seg for at de neste minuttene er det ikke lov å gruble. Det er ikke lov å tenke på noe annet enn grønne sprettballer;)

 

Man må finne ut hvordan man best henter krefter igjen. Meditasjon hjelper mange til å lade batteriene og bli mer motstandsdyktige. Musikk hjelper mange til å slappe av. Mosjon er bra for de fleste, og jeg tror det er greit å ha en noenlunde sunn og stabil døgnrytme. Å leve på Cola og tullemat gjør en enda mer skjør på grunn av blodsukkersvingningene. Rangling og festing gjør alle slitne, og er sikkert enda mer ødeleggende for en som er supersensitiv. Det er selvfølgelig ikke gjort på en dag, men det handler bare om å gjøre hverdagen mindre slitsom. Dette er jo ting man må jobbe med over tid, og kanskje fungerer man aldri fullt så bra som man kunne ønske, men jeg tror alle kan få det bedre hvis de virkelig vil og går inn for det. Noen har sykdommer eller psykdommer som gjør det vanskeligere å få organisert livet sitt godt, sette grenser for seg selv og andre, og ikke minst å stoppe tankekjør, men alle kan gjøre noe av det jeg har nevnt her. Det er sikkert mange flere råd i den boken dere snakker om. Jeg tror jeg må lese den.

[trampetroll]

Jeg kjenner meg veldig igjen i alt som skrives om høysensistivitet. Men av psykiateren har jeg lært at det er en angstlidelse jeg har. Men skal ta det opp med vedkommende igjen , det er jo en grunn til at man får angst og jeg tror det er et personlighetstrekk mer enn noe traumatisk jeg har opplevd. Jeg er mer sårbar enn andre. Men fint det at noen kan se det positive i det hele. Det høres ganske fint ut å være høysensitiv liker ikke å kalle meg selv sårbar, da føler jeg mer synn på meg selv.

 

Jeg har også tenkt det samme. Jeg er sårbar, sier de, men kan man like gjerne si sensitiv? Jeg kjenner meg jo igjen i det som står, og det er jo ikke bare snakk om sårbarhet (selv om jeg selvfølgelig er sårbar også)

[stjernestøv]

Sensitiv er bedre enn å si sårbar synes jeg, sårbar høres nakent ut. Sensitive finnes i alle yrker og blandt mange folk, det er ingen sykdom

[cathlin]

Jeg er ingen ekspert her altså, men jeg mener at det absolutt er mulig å ta tak i. Først og fremst må man bli så godt kjent med seg selv at man merker hvor mye man tåler, og hva som gjør en overstimulert og utmattet. Deretter må man jobbe med å tilrettelegge livet så godt man kan.

 

Man kan sørge for å skjerme seg så man ikke får så mange inntrykk at man ikke greier å fordøye dem, for eksempel sørge for å legger inn pauser i hverdagen så man kan få roen man trenger. Hvis man vet at man blir utmattet av store selskaper trenger man ikke å gå i alle man blir invitert til. Hvis man vet at svigerinnen suger all energi ut av en kan man sørge for å ikke møte henne mer enn man absolutt må. En person som er overfølsom for alt fra synsinntrykk til andres stemninger, så følsom at det går ut over livskvaliteten, kan ikke være med på alt hun selv og andre vil. Hun kan kanskje ikke være med en venninne på Høstutstillingen, deretter være denne venninnens engasjerte hobbyterapeut på en kafe, for så å ta en tur på byen. Hun må kanskje velge å gjøre bare den ene tingen for å ikke omtrent bli sengeliggende etterpå, og noen ganger må hun velge bort begge. Plages man av støy trenger man ikke å gå på nattklubb, og merker man at hodet er fullt skrur man av TV-n og lar det få hvile istedenfor å ta en filmmaraton. Man kan skru av dataen av og til. Man kan ikke skru av ungene eller arbeidskollegene, men man kan som regel finne seg et sted med fred og ro og snike seg til noen minutters hjernehvile. Man kan bestemme seg for at de neste minuttene er det ikke lov å gruble. Det er ikke lov å tenke på noe annet enn grønne sprettballer;)

 

Man må finne ut hvordan man best henter krefter igjen. Meditasjon hjelper mange til å lade batteriene og bli mer motstandsdyktige. Musikk hjelper mange til å slappe av. Mosjon er bra for de fleste, og jeg tror det er greit å ha en noenlunde sunn og stabil døgnrytme. Å leve på Cola og tullemat gjør en enda mer skjør på grunn av blodsukkersvingningene. Rangling og festing gjør alle slitne, og er sikkert enda mer ødeleggende for en som er supersensitiv. Det er selvfølgelig ikke gjort på en dag, men det handler bare om å gjøre hverdagen mindre slitsom. Dette er jo ting man må jobbe med over tid, og kanskje fungerer man aldri fullt så bra som man kunne ønske, men jeg tror alle kan få det bedre hvis de virkelig vil og går inn for det. Noen har sykdommer eller psykdommer som gjør det vanskeligere å få organisert livet sitt godt, sette grenser for seg selv og andre, og ikke minst å stoppe tankekjør, men alle kan gjøre noe av det jeg har nevnt her. Det er sikkert mange flere råd i den boken dere snakker om. Jeg tror jeg må lese den.

Bra svar:-)

[tonie]

Takk cathlin, men det ble nok for jordnært og slitsomt til å fenge de sensitive i særlig grad:)