Hvordan hjelpe henne med matte?

[AnonymBruker]

Jenta vår på 14 sliter en del med matte. Hun prøver og klarer en del, men glemmer fort når prøvene kommer. Lærerne sier vi foreldre må hjelpe henne med leksene, slik at hun ikke henger etter. Jeg må bare si at vi foreldre føler vi kommer til kort nå som hun går i ungdomsskolen. Vi har nok lært en del av det hun har en gang i tiden, men ser det er vanskelig å bare plutselig sette seg inn i dette når hun trenger hjelp. Isåfall bruker vi mye mye tid på dette for hver gang hun trenger hjelp og det er rimelig ofte. Vi har prøvd å få tak i noen privat (lærerstudent) eller lignende, men har ikke lyktes med det. Hvordan kan vi få hjulpet henne, slik at hun både kan føle seg motivert og føle mestring når vi foreldre ikke strekker til. Skolen tar lite tak i dette og pålegger foreldrene oppgaven her slik vi ser det. Skolen sliter med både det faglige og skolemiljø.

Anonymous poster hash: 09b02...7fa

[AnonymBruker]

 

Jenta vår på 14 sliter en del med matte. Hun prøver og klarer en del, men glemmer fort når prøvene kommer. Lærerne sier vi foreldre må hjelpe henne med leksene, slik at hun ikke henger etter. Jeg må bare si at vi foreldre føler vi kommer til kort nå som hun går i ungdomsskolen. Vi har nok lært en del av det hun har en gang i tiden, men ser det er vanskelig å bare plutselig sette seg inn i dette når hun trenger hjelp. Isåfall bruker vi mye mye tid på dette for hver gang hun trenger hjelp og det er rimelig ofte. Vi har prøvd å få tak i noen privat (lærerstudent) eller lignende, men har ikke lyktes med det. Hvordan kan vi få hjulpet henne, slik at hun både kan føle seg motivert og føle mestring når vi foreldre ikke strekker til. Skolen tar lite tak i dette og pålegger foreldrene oppgaven her slik vi ser det. Skolen sliter med både det faglige og skolemiljø.

Anonymous poster hash: 09b02...7fa

 

Kan du spørre noen i din familie eller noen av vennene dine om de kunne ha tenkt seg og stilt opp og hjulpet til, hvis dette er noe de er god i?

Anonymous poster hash: 0f5f2...188

[frosken]

 

Jenta vår på 14 sliter en del med matte. Hun prøver og klarer en del, men glemmer fort når prøvene kommer. Lærerne sier vi foreldre må hjelpe henne med leksene, slik at hun ikke henger etter. Jeg må bare si at vi foreldre føler vi kommer til kort nå som hun går i ungdomsskolen. Vi har nok lært en del av det hun har en gang i tiden, men ser det er vanskelig å bare plutselig sette seg inn i dette når hun trenger hjelp. Isåfall bruker vi mye mye tid på dette for hver gang hun trenger hjelp og det er rimelig ofte. Vi har prøvd å få tak i noen privat (lærerstudent) eller lignende, men har ikke lyktes med det. Hvordan kan vi få hjulpet henne, slik at hun både kan føle seg motivert og føle mestring når vi foreldre ikke strekker til. Skolen tar lite tak i dette og pålegger foreldrene oppgaven her slik vi ser det. Skolen sliter med både det faglige og skolemiljø.

Anonymous poster hash: 09b02...7fa

 

 

Lærebøkene de har i ungdomsskolen er ofte gode. Er du sikker på at det ikke kan fungere at dere setter dere ned sammen med henne og regner oppgaver? De fleste trenger ganske enkelt mer regnetrening for å gjøre det bedre. Mange oppgaver av samme type, vil som regel gjøre det mulig å prestere ok på prøver.

 

Hvis dere ikke synes dere får det til og har råd/ønsker å bruker penger på å få noe hjelp, så vil det være mange som kan være i stand til å hjelpe henne. En sympatisk elev som går på vgs og som liker matte, kan sannsynligvis være til stor nytte.

 

Jeg har hjulpet diverse ungdom med matte i årevis og alle har blitt gode med mengdetrening.

[Simone]

 

Kan du spørre noen i din familie eller noen av vennene dine om de kunne ha tenkt seg og stilt opp og hjulpet til, hvis dette er noe de er god i?

Anonymous poster hash: 0f5f2...188

 

Jo hun har en bror som er kjempegod i matte, men han bor ikke i samme by som oss og hun synes det blir litt vanskelig å kommunisere uten at han er fysisk til stede. Skulle ønske han bodde her. ellers har vi ingen familie eller venner å spørre.

[Simone]

Lærebøkene de har i ungdomsskolen er ofte gode. Er du sikker på at det ikke kan fungere at dere setter dere ned sammen med henne og regner oppgaver? De fleste trenger ganske enkelt mer regnetrening for å gjøre det bedre. Mange oppgaver av samme type, vil som regel gjøre det mulig å prestere ok på prøver.

 

Hvis dere ikke synes dere får det til og har råd/ønsker å bruker penger på å få noe hjelp, så vil det være mange som kan være i stand til å hjelpe henne. En sympatisk elev som går på vgs og som liker matte, kan sannsynligvis være til stor nytte.

 

Jeg har hjulpet diverse ungdom med matte i årevis og alle har blitt gode med mengdetrening.

Er helt enig i det med mengdetrening. Har selv tenkt på hvor fort de hopper over på noe annet, slik at det andre ikke sitter godt nok lenger. Forøvrig takk for godt svar fra deg, noe å tenke på.

[AnonymBruker]

Jo hun har en bror som er kjempegod i matte, men han bor ikke i samme by som oss og hun synes det blir litt vanskelig å kommunisere uten at han er fysisk til stede. Skulle ønske han bodde her. ellers har vi ingen familie eller venner å spørre.

Synd at han ikke har anledning til å være fysisk til stede.

Kunne det ha fungert at han hadde hjulpet henne over f.eks skype med webcam?

Ellers synes jeg rådet fra Frosken var godt, å spørre en elev i videregående.

Anonymous poster hash: 0f5f2...188

[IsteSitron]

Jeg er selv meget dårlig i matte og for meg hjalp det å få tilrettelagt matematikken på et lavere nivå. 

For hvis en skal lære seg matte, må en også kunne den mest grunnleggende matematikken. 

Hvis en ikke kan ganging for eksempel, så kan en heller ikke deling.

Det finnes mange nettsider der en kan øve på matematikk, du kan bare søke "matematikk nettoppgaver" på google, så finner du nok noe egnet. 

Det var en psykolog som sa til meg at det ikke bare finnes dysleksi som er vansker med ord, det finnes også dyskalkuli som er vansker med tall og matematikk. 

Håper det ordner seg for dere:)

[AnonymBruker]

Finnes mange gode "mattespill", som visstnok skal være veldig effektive til å lære seg matematikk.

 

Sjekk ut "DragonBox", du får de til både iPhone etc, Android og PC og Mac. Koster litt, men er nok verdt prisen i ditt tilfelle.

Anonymous poster hash: c9b32...3aa

[Ayia]

 

Jenta vår på 14 sliter en del med matte. Hun prøver og klarer en del, men glemmer fort når prøvene kommer. Lærerne sier vi foreldre må hjelpe henne med leksene, slik at hun ikke henger etter. Jeg må bare si at vi foreldre føler vi kommer til kort nå som hun går i ungdomsskolen. Vi har nok lært en del av det hun har en gang i tiden, men ser det er vanskelig å bare plutselig sette seg inn i dette når hun trenger hjelp. Isåfall bruker vi mye mye tid på dette for hver gang hun trenger hjelp og det er rimelig ofte. Vi har prøvd å få tak i noen privat (lærerstudent) eller lignende, men har ikke lyktes med det. Hvordan kan vi få hjulpet henne, slik at hun både kan føle seg motivert og føle mestring når vi foreldre ikke strekker til. Skolen tar lite tak i dette og pålegger foreldrene oppgaven her slik vi ser det. Skolen sliter med både det faglige og skolemiljø.

Anonymous poster hash: 09b02...7fa

 

Det du skriver her er årsaken til at jeg er negativ til lekseregimet elever i norsk skole opplever i dag. Når mor eller far ikke mestrer, er ungene dømt til å sakke akterut, til tross for at det er skolen, ikke foreldrene, som er ansvarlig for elevenes faglige utvikling, og på denne måten reproduserer strukturen faglige forskjeller.

 

I motsetning til alle andre mener jeg derfor at dere skal snakke med faglærer og gjerne også kontaktlærer om dette. Vær ærlig på at dere opplever å komme til kort, og legg vekt på at dere syns det er trasig å se at jenta blir hengende etter uten å kunne bidra. Be om det hun har krav på, nemlig tilpasset undervisningsopplegg http://www.fug.no/matematikkvansker.4663084-148661.html

 

Om dere ikke når fram med dialog med skolen kan dere klage formelt til fylkesmannen.

Endret 23. mai 2013 av Kayia

[laban]

 

Jenta vår på 14 sliter en del med matte. Hun prøver og klarer en del, men glemmer fort når prøvene kommer. Lærerne sier vi foreldre må hjelpe henne med leksene, slik at hun ikke henger etter. (...) Hvordan kan vi få hjulpet henne, slik at hun både kan føle seg motivert og føle mestring når vi foreldre ikke strekker til. Skolen tar lite tak i dette og pålegger foreldrene oppgaven her slik vi ser det.

Anonymous poster hash: 09b02...7fa

 

Ikke noe av det du skriver, forbauser meg.  Jeg er enig i at dere skal fortsette å stille krav til skolen slik Kayia skriver ovenfor her, men det er sikkert noe dere kan få til på hjemmebane samtidig.  Det er viktig å få klarhet i hva som er problemet - har hun dårlig grunnlag fra barneskolen, slik at hun burde øve på emner som forutsettes kjent, eller sliter hun mest når de skal lære helt nye ting? 

 

Hvis hun mangler noen ferdigheter fra lavere nivå, er det massevis å hente på nettet.  Går det mer på å forstå de emnene som er (nesten) nye på ungdomsskolen, kan dere foreldre forsøke å ligge et kapittel foran klassen.  Mange, spesielt jenter, henger seg opp i at de ikke forstår teorien bak regneregler, og noen lærere bruker uforholdsmessig mye tid på denne teorien.  Drit i den, gå over på eksemplene og kjør mengdetrening slik frosken beskriver.  Se på noen gamle prøver, så finner dere ut hva slags oppgaver de typisk får - øv på dem.  Men ofte er det best å drille noen relativt enkle, "rene" regnestykker før man går over til problemstillinger der teknikkene skal anvendes (f.eks. prosent-øvelser med bare tall før man prøver seg på oppgaver av typen "hvor bør Maja kjøpe sykkelen - der den er på tilbud, eller der alt er nedsatt 10%").

 

Finn også ut hva som er tillatt av hjelpemidler når de har prøver.  På f.eks. tentamen er det noen ganger lov med skriftlige hjelpemidler på en del av prøven.  Da hjelper det å ha ryddige, riktige eksempler og oversikter over f.eks. hvordan man regner om enheter (mm, cm, m, km osv.), lett tilgjengelig. 

[påskelilje]

Ikke noe av det du skriver, forbauser meg.  Jeg er enig i at dere skal fortsette å stille krav til skolen slik Kayia skriver ovenfor her, men det er sikkert noe dere kan få til på hjemmebane samtidig.  Det er viktig å få klarhet i hva som er problemet - har hun dårlig grunnlag fra barneskolen, slik at hun burde øve på emner som forutsettes kjent, eller sliter hun mest når de skal lære helt nye ting? 

 

Hvis hun mangler noen ferdigheter fra lavere nivå, er det massevis å hente på nettet.  Går det mer på å forstå de emnene som er (nesten) nye på ungdomsskolen, kan dere foreldre forsøke å ligge et kapittel foran klassen.  Mange, spesielt jenter, henger seg opp i at de ikke forstår teorien bak regneregler, og noen lærere bruker uforholdsmessig mye tid på denne teorien.  Drit i den, gå over på eksemplene og kjør mengdetrening slik frosken beskriver.  Se på noen gamle prøver, så finner dere ut hva slags oppgaver de typisk får - øv på dem.  Men ofte er det best å drille noen relativt enkle, "rene" regnestykker før man går over til problemstillinger der teknikkene skal anvendes (f.eks. prosent-øvelser med bare tall før man prøver seg på oppgaver av typen "hvor bør Maja kjøpe sykkelen - der den er på tilbud, eller der alt er nedsatt 10%").

 

Finn også ut hva som er tillatt av hjelpemidler når de har prøver.  På f.eks. tentamen er det noen ganger lov med skriftlige hjelpemidler på en del av prøven.  Da hjelper det å ha ryddige, riktige eksempler og oversikter over f.eks. hvordan man regner om enheter (mm, cm, m, km osv.), lett tilgjengelig. 

Gode råd her fra deg, laban.

 

Men jeg tror nok at det er en del foreldre som ikke klarer det du skriver her, om sette seg inn i matten ungdommene har, og ligge et kapittel foran resten av klassen - rett og slett fordi de ikke har brukt matte mye selv, og synes det er vanskelig.

 

Det er kjempeviktig å kunne det grunnleggende i matematikken og øve masse på det, slik du også sier. Jeg har tre barn som er veldig forskjellige når det gjelder matte, og en av dem strever med å henge med. H*n har plutselig noen store sorte hull når det gjelder basal tallforståelse, og detter innimellom helt ut. Men så kan h*n henge veldig godt med i enkelte emner. Vi prøver å hjelpe med tallforståelsen og også mengdetrening, men leksene er mange og det krever mye å jobbe med basistrening i tillegg. Vi prøver også å lure inn praktisk matte utenom lekselesing uten at h*n skjønner at det er matte... For dette barnet er lesestykker det vanskeligste - å pugge regler som gjelder for tall går ganske greit, men å omgjøre "fortellinger" til mattestykker er vanskelig....

[laban]

Men jeg tror nok at det er en del foreldre som ikke klarer det du skriver her, om sette seg inn i matten ungdommene har, og ligge et kapittel foran resten av klassen - rett og slett fordi de ikke har brukt matte mye selv, og synes det er vanskelig.

(...)

For dette barnet er lesestykker det vanskeligste - å pugge regler som gjelder for tall går ganske greit, men å omgjøre "fortellinger" til mattestykker er vanskelig....

Det er helt sikkert ikke alle foreldre som kan bidra i matte.  Men trådstarter antydet at de kan en god del, men bruker masse tid på å sette seg inn i sakene akkurat når hun trenger hjelp.  Det er f.eks. typisk at man kjenner igjen emnet, men er vant til andre begreper og annen føringsmåte.  Akkurat det går det an å avhjelpe ved å ta en titt på neste kapittel på forhånd.

 

Datteren min hatet "tekststykker" av typen Kaja, Maja og Oda som er på kafe, får felles regning og må fordele den.  Hun mente den beste løsningen ville være å be om separat regning fra starten   Og når jeg ymtet om at det kunne være lurt å kunne prosentregning for å regne ut hva et plagg kostet på tilbud, sa hun alltid at "da spør jeg jo bare en som jobber i butikken!"  Nåja, hun kom seg gjennom vgs-matten uten varige skader, og lillebroren har heldigvis ikke samme hat til dette faget...

[Miss Piggy]

En jente her jeg kommer fra fikk støtte fra NAV for ekstra undervisning i matte. De skaffet en person som hun kunne benytte opp til fire timer i uken. Hun gikk i 10. klasse.

[Miss Piggy]

Med "de" mener jeg NAV. NAV hadde ansvaret for å finne en person som kunne hjelpe henne i matte.

[Ayia]

Det er helt sikkert ikke alle foreldre som kan bidra i matte.  Men trådstarter antydet at de kan en god del, men bruker masse tid på å sette seg inn i sakene akkurat når hun trenger hjelp.  Det er f.eks. typisk at man kjenner igjen emnet, men er vant til andre begreper og annen føringsmåte.  Akkurat det går det an å avhjelpe ved å ta en titt på neste kapittel på forhånd.

 

Datteren min hatet "tekststykker" av typen Kaja, Maja og Oda som er på kafe, får felles regning og må fordele den.  Hun mente den beste løsningen ville være å be om separat regning fra starten   Og når jeg ymtet om at det kunne være lurt å kunne prosentregning for å regne ut hva et plagg kostet på tilbud, sa hun alltid at "da spør jeg jo bare en som jobber i butikken!"  Nåja, hun kom seg gjennom vgs-matten uten varige skader, og lillebroren har heldigvis ikke samme hat til dette faget...

Her leser vi trådstarter ulikt. Ts sier at jenta er 14, at de sikkert har lært matten hun har nå en gang i tiden, men at de ikke lenger henger med nå som jenta går i u-skolen. I slike tilfeller er det graverende at skolen skal pålegge ansvaret for jentas faglige utvikling til foreldrene og i tillegg gi dem dårlig samvittighet for ikke å strekke til, for det er det som ofte blir konsekvensen av slik oppfordring fra skolens side. Foreldrene vil jo hjelpe, men føler seg ikke faglig kompetente på u-skolenivå, og føler også at det er deres skyld at jenta henger etter. Jeg blir provosert av slike lærere.

 

Både i ditt og mitt hjem har de voksne høy utdannelse og det er det lettere å hjelpe, og som hos dere har også jeg og mann tatt grep når vi har sett at skolen ikke legger opp ting i rett rekkefølge (deling før pugging av ganger feks), men våre hjem kan vi ikke bruke som mal. Alle hjem har ikke faglig sterke personer, og det er ikke foreldrenes jobb å finne en egnet onkel, nabo eller skoleelev - det er skolens ansvar.

 

Jeg oppfordrer på nytt forledrene til å legge ansvaret for faglig utvikling der det hører hjemme: hos lærerne og skolen. Foreldre kan bidra med å motivere til lærelyst, men det er noe helt annet enn å skulle ta ansvaret på fagområder de ikke behersker.

Endret 24. mai 2013 av Kayia

[påskelilje]

Både i ditt og mitt hjem har de voksne høy utdannelse og det er det lettere å hjelpe, og som hos dere har også jeg og mann tatt grep når vi har sett at skolen ikke legger opp ting i rett rekkefølge (deling før pugging av ganger feks), men våre hjem kan vi ikke bruke som mal. Alle hjem har ikke faglig sterke personer, og det er ikke foreldrenes jobb å finne en egnet onkel, nabo eller skoleelev - det er skolens ansvar.

 

Jeg oppfordrer på nytt forledrene til å legge ansvaret for faglig utvikling der det hører hjemme: hos lærerne og skolen. Foreldre kan bidra med å motivere til lærelyst, men det er noe helt annet enn å skulle ta ansvaret på fagområder de ikke behersker.

 

Jeg er veldig enig med deg. Jeg prøvde også å peke på dette, at det faktisk er en god del foreldre som ikke henger FAGLIG med på en del av det som undervises på ungdomsskolen, og derfor ikke kan hjelpe ungdommene i særlig grad.

 

Jeg synes at foreldrene skal ta en ordentlig prat med skolen og be dem om å ta ansvaret for den faglige utviklingen til jenta, slik du skriver. Men det er klart at det kan være kjipt og kanskje nedverdigende å stå frem for skolen og si at de ikke klarer ungdomskolematten. Men her må en jo prøve å fokusere på at mennesker er ulike og har ulike interesser, evner og ikke minst erfaringer (dersom en ikke har regnet med likninger på 30 år, så er det jo vanskelig å ta det opp igjen. Og foreldrene ønsker jo det beste for jenta si :-)

 

(fikk du opp varsel om at jeg hadde sitert deg nå?)

[frosken]

Her leser vi trådstarter ulikt. Ts sier at jenta er 14, at de sikkert har lært matten hun har nå en gang i tiden, men at de ikke lenger henger med nå som jenta går i u-skolen. I slike tilfeller er det graverende at skolen skal pålegge ansvaret for jentas faglige utvikling til foreldrene og i tillegg gi dem dårlig samvittighet for ikke å strekke til, for det er det som ofte blir konsekvensen av slik oppfordring fra skolens side. Foreldrene vil jo hjelpe, men føler seg ikke faglig kompetente på u-skolenivå, og føler også at det er deres skyld at jenta henger etter. Jeg blir provosert av slike lærere.

 

Både i ditt og mitt hjem har de voksne høy utdannelse og det er det lettere å hjelpe, og som hos dere har også jeg og mann tatt grep når vi har sett at skolen ikke legger opp ting i rett rekkefølge (deling før pugging av ganger feks), men våre hjem kan vi ikke bruke som mal. Alle hjem har ikke faglig sterke personer, og det er ikke foreldrenes jobb å finne en egnet onkel, nabo eller skoleelev - det er skolens ansvar.

 

Jeg oppfordrer på nytt forledrene til å legge ansvaret for faglig utvikling der det hører hjemme: hos lærerne og skolen. Foreldre kan bidra med å motivere til lærelyst, men det er noe helt annet enn å skulle ta ansvaret på fagområder de ikke behersker.

Jeg er enig i dine synspunkter prinsipielt sett, men ut i fra hva jeg vet om ressurssituasjonen i skolen mange steder i landet, så er det en illusjon å tro at jenta vil få noen vesentlig hjelp fra skolen. Dessverre! Det betyr ikke at jeg ikke synes man skal prøve, men at det kan være greit å være forberedt på avslag.

[laban]

Her leser vi trådstarter ulikt. Ts sier at jenta er 14, at de sikkert har lært matten hun har nå en gang i tiden, men at de ikke lenger henger med nå som jenta går i u-skolen. I slike tilfeller er det graverende at skolen skal pålegge ansvaret for jentas faglige utvikling til foreldrene og i tillegg gi dem dårlig samvittighet for ikke å strekke til, for det er det som ofte blir konsekvensen av slik oppfordring fra skolens side. Foreldrene vil jo hjelpe, men føler seg ikke faglig kompetente på u-skolenivå, og føler også at det er deres skyld at jenta henger etter. Jeg blir provosert av slike lærere.

 

Både i ditt og mitt hjem har de voksne høy utdannelse og det er det lettere å hjelpe, og som hos dere har også jeg og mann tatt grep når vi har sett at skolen ikke legger opp ting i rett rekkefølge (deling før pugging av ganger feks), men våre hjem kan vi ikke bruke som mal. Alle hjem har ikke faglig sterke personer, og det er ikke foreldrenes jobb å finne en egnet onkel, nabo eller skoleelev - det er skolens ansvar.

 

Jeg oppfordrer på nytt forledrene til å legge ansvaret for faglig utvikling der det hører hjemme: hos lærerne og skolen. Foreldre kan bidra med å motivere til lærelyst, men det er noe helt annet enn å skulle ta ansvaret på fagområder de ikke behersker.

Jeg mente ikke å være bastant den ene eller andre veien, derfor skrev jeg da også i svaret til trådstarter at de skulle følge dine råd.  Men jeg synes ikke det er noe prinsipielt galt i å forsøke på hjemmebane samtidig, i den grad de kan få det til.  Jeg erklærer meg ikke dermed enig i at det er deres ansvar og ikke skolens, langt i fra. 

 

Og det var på ingen måte meningen å framheve meg selv som noen mal eller godt eksempel, hvis det ser slik ut, beklager jeg det.  

[Ayia]

Jeg er enig i dine synspunkter prinsipielt sett, men ut i fra hva jeg vet om ressurssituasjonen i skolen mange steder i landet, så er det en illusjon å tro at jenta vil få noen vesentlig hjelp fra skolen. Dessverre! Det betyr ikke at jeg ikke synes man skal prøve, men at det kan være greit å være forberedt på avslag.

Jeg er nok heller ikke optimist på ts' vegne desverre, men synes det er viktig å formidle til ts at det er skolen og faglærer som har ansvar for den faglige utviklingen, ikke hjemmet. Årsaken til at dette ikke kan gjentas ofte nok er at mange lærere (og andre flinke foreldre) er "flinke" til å fremstille situasjonen på en sånn måte at foreldrene får dårlig samvittighet og føler at de ikke gjør tilstrekkelig innsats for egne unger, og det vil bare bidra til å forverre situasjoen. Jeg tror på opplevelsen av mestring som sterk motivator både for elever og foreldre, og når man er klar og tydelig på rolleansvaret vil foreldrene kunne bidra mer positivt om de føler at de gjør det beste ut fra sin rolle

[Ayia]

Jeg mente ikke å være bastant den ene eller andre veien, derfor skrev jeg da også i svaret til trådstarter at de skulle følge dine råd.  Men jeg synes ikke det er noe prinsipielt galt i å forsøke på hjemmebane samtidig, i den grad de kan få det til.  Jeg erklærer meg ikke dermed enig i at det er deres ansvar og ikke skolens, langt i fra. 

 

Og det var på ingen måte meningen å framheve meg selv som noen mal eller godt eksempel, hvis det ser slik ut, beklager jeg det.  

Neida, jeg leste deg ikke som selvfremhevende Årsaken til at jeg er så poengterende er fordi jeg selv har sett hvordan slike "oppfordringer" fra lærere har blitt forstått som "krav og forventninger" i egen jrs klasser oppgjennom. Min erfaring er at man ikke er så høy i hatten når man som forelder i utgangspunktet ikke mestrer noe, og jeg har sett at vegen er kort til å reprodusere en tilkortkommenhet framfor å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det krever en god posjon mot og kunnskap å skulle stille krav tilbake også, og foreldrene jeg har erfaring med trengte både backing og input for å våge å gjennomføre dette.

 

Jeg er forøvrig helt enig i at noe kan gjøres på hjemmebane, men syns det er viktig å formidle at den hjemlige innsatsen handler om motivasjon og lærelyst 

Endret 24. mai 2013 av Kayia