Sett ned på

[AnonymBruker]

Jeg blir sett ned på, føler jeg. Av de aller fleste... bor på et lite sted, og alle vet nok at jeg ikke jobber, og hever trygd. Hver gang jeg er på butikken ser jeg "gjennom" den påtatte høfligheten til folk, jeg vet nok at de ser ned på meg. Går nok mye snakk om hvor dårlig jeg lever livet. Naboene merker kanskje at jeg er oppe om natta. Nå er det mye fordi at jeg ofte sliter med søvnen, og må ha litt "avveksling" fra å ligge.

 

Når jeg handler f.eks. øl så føler jeg at nabolaget ser at jeg bærer det inn, og da mener de nok at det er en skam at jeg får penger uten å jobbe, og i tillegg får så mye at jeg har råd til øl.

 

Føler meg som en hun derre dronningen før den franske revolusjonen som sa at de kunne jo bare spise kake når de ikke hadde brød.

 

Jeg skjønner jo at dette ikke er noe ålreit å leve med, enten det er reellt eller om det er vonde følelser/tanker jeg har - men da tenker jeg jo at jeg uansett fortjener det, siden jeg ikke jobber og hever trygd.

 

Jeg kunne jo derimot tenkt meg å bli frisk, men da er vel dette her et hinder for det? Tenker på sosial integrasjon, om en kan bruke det ordet...

Anonymous poster hash: 4ec5b...a6c

[Bella Dotte]

Skam er en av de kraftigste følelsene som finnes, og veldig ødeleggende. Går du til behandling/samtaler, eller har du overveid det?

[AnonymBruker]

Hel. Ja går jevnlig til behandling. Føler jeg får god hjelp i forhold til medisinering, men ellers føler jeg ikke at jeg får noe ut av det... ikke fordi det er dårlig hjelp mener jeg, det er vel mer fordi at jeg ikke passer til samtalebehandling...

 

Har gått til behandling i 10 år ellerno, så føler ikke at det er noe stort gjennombrudd på den fronten i vente. Delvis fordi jeg føler at "de" har "låst" sine oppfatninger om meg. Så hvis jeg skulle forsøke å bringe noe annet / noe nytt på banen, for å prøve en ny innfallsvinkel, så tror jeg ikke de ville brydd seg noe om det. Det er sikkert bare tankespinn liksom... jeg føler jo at jeg faktisk har forsøkt dette, uten at det har ført frem... vi har liksom snakket om det "nye" der og da, men neste time så er dette glemt...

 

Men skal snart få ny behandler, så kanskje det vil bli fremgang da!

 

Har du/dere noen tips i forhold til dette med å få lagt frem problemstillinger sett fra et nytt ståsted, når behandleren ikke er interessert i å høre på dette?

 

Jeg har kritisert behandleren, men skal også sies at jeg er ganske varierende med tanke på motivasjon for terapi og tenkemåter. Ofte kan jeg faktisk føle at jeg ikke har noen problemer! Men det er ikke da sånn at jeg da faktisk ikke har noen, jeg tror jeg har akkurat like store problemer. Det er mer en slags "livsløgn"... livet / situasjonen min har jo ikke forandret seg noe som helst liksom...

Anonymous poster hash: 4ec5b...a6c