Sympaticus Parasympaticus

[Gjest Bengtjp]

Hei! Har i lengre tid vert plaget med arytmi( Supraventrikulære ekstra systoler, sinus takkikardi og atrieflimmer(2 ganger)), Spesielt i sammenheng med Intak av Mat. Har vært til en hel del undersøkelser i sammenheng med dette, og det finnes ingen feil med mitt hjerte sier kardiologen. Har prøvd flere typer beta og alfablokkere, hver for seg og i kombinasjone med hver andre. Det som gir best effekt på meg er Ikker selektive betablokkere slik som sotacor, selosock og Inderal, Inderal har best effekt (ER det forskjeld på soffene sotalolol og propanolol?), Selektive betablokkere har ingen effekt på min arytmi,(f.eks Tenormin og Tambocor som ikke er en betablokker.) Så kommer spørsmålet, i og med at denne arrytmien som offtest kommer i sammen heng med intak av mat, kan dette være en reaksjon som kommer fra Parasympaticus, sympaticusfunktionene? I og med at den ikke selektive betablokkeren fungere på flere plasser i organismen mens selektive kun fungerer på hjerte muskelen. Er det noen undersøkelser som er mulige for å påvise dette. Til informasjon har jeg Cøliaki .Det var arytmien som førte til at min cøliaki ble oppdaget, dvs hver gang jeg spiste fikk jeg sinus tackikardi med en frekvens på 180 til 220 spm.

- Bengtjp

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Bengtjp.

Jeg tar spørsmålene i den rekkefølgen de kommer :

Sotalol og propranolol er begge betablokkere, men ikke selektive. Dertil har sotalol en tilleggseffekt som går ut over selve betablokkaden. Det kan være en fordel hos noen, mens andre vil kunne få bivirkninger av stoffet ( andre og mer alvorlige rytmeforstyrrelser, paradokst nok).

Det kan godt være at endel impulsgivning via det parasympatiske nervesystemet er delaktig i at dine rytmeforstyrrelser oppstår. I de siste årene er vi blitt oppmerksom på at enkelte pasienter med anfallsvis forkammerflimmer får utløst rytmene via ekstraslag som kommer fra innmunningen av lungevenene i venstre forkammer. Hos disse personene forutgås forkammerflimmer så godt som alltid av gjentatte forkammerekstraslag med den nevnte bakgrunnen.

Det vil være mulig å påvise en slik mekanisme, men det krever ofte langvarig observasjon, og at EKG (båndspillerregistrering) blir utført når forkammerflimmer starter.