Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg sitter på sykehuset og våker over min døende svigermor. For tre dager siden var hun ute og gikk lang tur, nå har hun sannsynligvis bare noen timer igjen å leve. Det er rart å sitte her og vente på at et menneske skal puste for siste gang, å se hvordan hun svinner hen time for time. Det kjennes rart - men samtidg naturlig og "normalt".  Oppgaven min er enkel, jeg skal bare være her, passe på at hun får optimal lindring og ikke blir liggende alene.

 

Det er livets gang.

Skrevet

Klem til deg, Frosken.

 

Selv om jeg ikke har truffet deg, så "kjenner" vi jo hverandre etter alle disse årene (på godt og vondt), og sender deg mine tanker.

Skrevet

Klem fra meg også, Frosken. Du er en hvis svar og tanker omkring svarene har hjulpet meg mange ganger, både direkte og indirekte. Jeg var Selje, LucySky ... flere? Sikkert. Tenker på deg nå, ja.

stjernestøv
Skrevet

Livets gang ja, det gjør noen ganger vondt. Rart hvor fort ting kan snu, du er en varm person som tar så godt vare på din svigermor. Er sikker på at det blir verdig, du er et godt menneske. Mine tanker går til deg og henne, god klem fra meg.

mariaflyfly
Skrevet

Din svigermor er en fin dame. Dette er så leit :(

*klem*

Skrevet

Får håpe det blir en fredfull og 'verdig' avslutning.

 

De 'enkleste' oppgavene er ikke alltid de letteste.

Skrevet

Jeg husker veldig godt at jeg selv var i akkurat samme situasjon med min mormor for en god del år tilbake. Hun var et fantastisk menneske og vi hadde veldig god og nær kontakt.

 

Det var en litt "rar" opplevelse, for det var både veldig tungt og trist men samtidig "fint" - for det var godt å kunne være der for henne de siste dagene.

 

Når jeg nå tenker tilbake på det, så er det gode minner og følelser jeg får, og jeg er glad jeg fikk være der.

 

For det er, som du sier, en naturlig del av livet og det å leve.

Skrevet

Så trist, frosken. Det er en veldig rar følelse å sitte sånn og vite at dette er slutten, men samtidig er det godt å få være der i noen så viktige timer av den andres liv. Å føle at man i alle fall gjør noe for å hjelpe. Og så rekker man å bearbeide det hele, i alle fall litt, i løpet av de timene eller dagene. Jeg synes den sorgen man har mens man sitter sånn, og det fortsatt er liv i det mennesket man er glad i, gjør det lettere å komme gjennom sorgen som kommer etterpå. Det blir en annen form for sorg når den andre fortsatt er der, og man kan si ordene og tenke tankene man aldri rakk å få tenkt og sagt. Selv om den andre kanskje ikke er våken og kanskje ikke hører det.

Skrevet

Jeg sitter på sykehuset og våker over min døende svigermor. For tre dager siden var hun ute og gikk lang tur, nå har hun sannsynligvis bare noen timer igjen å leve. Det er rart å sitte her og vente på at et menneske skal puste for siste gang, å se hvordan hun svinner hen time for time. Det kjennes rart - men samtidg naturlig og "normalt".  Oppgaven min er enkel, jeg skal bare være her, passe på at hun får optimal lindring og ikke blir liggende alene.

 

Det er livets gang.

Så fint at svigermor får ha sine kjære rundt seg den siste tiden. Klem til deg i dag frosken.

Skrevet

Klem til deg, frosken.  Så trist å høre at det nå går mot slutten.  Det er vondt å sitte sånn og vente selv om det er "livets gang" og selv om det er godt å være tilstede.  Håper du har mulighet til å få tak i kaffe og mat mens du sitter der.

Gjest Ladytron
Skrevet

Opplever deg som en sterk og omsorgsfull dame, svarene dine har hjulpet meg mye ved ulike anledninger. Slike opplevelser er nok ikke greie for noen, godt at din svigermor har deg hos seg nå. Klem.

Skrevet

Sånt er leit og vemodig - men naturlig, selv om vi ofte skyver døden og tanken på den, langt vekk fra hverdagen. 

 

Godt at hun har deg, og at du har styrken som trengs. 

 

 

Klem og varme tanker fra meg også.

Skrevet

Tusen takk for mange varme og støttende kommentarer i denne tråden. Jeg har vært hjemme noen timer, men er nå tilbake for de siste timene.

 

Det er som noen av dere nevner ganske meningsfylt å sitte her, det er som en sakte start på en sorgprosess.

Skrevet

Det er et trist og vemodig oppdrag, du har i dag men det er godt å få tatt en skikkelig avskjed i livets sluttfase.

Nicklusheletida
Skrevet

Uff, både en trist og meningsfull oppgave. Godt hun har deg. Klem

Skrevet

Been there, done that (besteforeldre)...det er usigelig trist og rart.... men som du sier, livets gang....

 

*klem*

Skrevet

Been there, done that (besteforeldre)...det er usigelig trist og rart.... men som du sier, livets gang....

 

*klem*

Mee too... med svigerfar.

Men frosken er sterk.

Føler med henne.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...