Er det greit å være "usosial"?

[tonie]

Spørsmålet var ikke teit, og personen mente nok ikke gjøre narr.

 

Vi er forskjellige, og det må være lov å være forskjellig på den måten at man ikke orker å være supersosial hele tiden. Å isolere seg totalt blir noe annet, men det gjør jo ikke du.

[AnonymBruker]

Hvordan kan du være så sikker på at det er bekreftelse jeg ønsker på dette?

Jeg spurte på generelt grunnlag, om det i befolkningen aksepteres at man er "usosial"..

"liker"

Anonymous poster hash: 716de...89a

[Marie Mel]

Vi foreldre er eksempler som påvirker barn/ungdoms utvikling. Orker vi ikke å være slike eksempler vi tenker er bra eller slik vi skulle ønske vi var, så finnes det gode grunner for det. Det kan være at det ikke er naturlig for vår egen personlighet å være så sosial (som eks. handler om). Det kan være at vi er inne i en periode som sier at nå er fokus på jobb, familie og søvn. Jeg tror det er beste å si sannheten om sitt eget liv. Hvor mye du ønsker å si er opp til dine grenser for hvor personlig dette er. Tråden oppgir mange gode eksempler på hva du kan svare.  

 

"Er blå en fin farge?"

Jeg våger meg på en tolkning om at det handler om din smak og dine valg. Vil du være privat hjemme, så er det like greit som når du velger om rødt, gult, blått er farger du liker osv.. Det er ditt valg ut ifra din situasjon. Det er mange som liker å være hjemme og det er lov. Det er ikke et dårlig eksempel ovenfor ungdom å trives hjemme    Er en på jobb og sosial i tillegg, så er jo det flott. 

 

Ungdom finner svake punkter ved alle foreldre. De er opptatt i å måle seg selv, hjemmet og foreldre med andre. Det er en sosial utvikling og den utviklingen må de få gå gjennom. De finner feil ved oss forelde, og det kan se ut som de ikke liker sine foreldre en tid. Sannheten er at de forsøker å mene noe om hvem de selv vil være og bli i framtiden. Faktisk begynner de i meget ung alder og tenke på om de vil bli som mor og far, og om de vil oppdra sine barn som de har gjort. Dette er de første tanker og forberedelser  og den første tilknytning som oppstår ovenfor egne barn som ikke er født  

 

Jeg ville svart ærlig på hvorfor jeg tar de valg jeg tar. Og om jeg orker å være et godt eksempel på noen områder, så ville jeg vært det for oppdragelsen sin skyld. Orker jeg ikke det, så skal en ikke ha dårlig samvittighet for det en ikke orker. Det er læring i hvordan vi begrenser våre liv og hvordan vi liker å leve våre liv.   

[Gjest]

Spørsmålet var ikke teit, og personen mente nok ikke gjøre narr.

 

Vi er forskjellige, og det må være lov å være forskjellig på den måten at man ikke orker å være supersosial hele tiden. Å isolere seg totalt blir noe annet, men det gjør jo ikke du.

Jeg håper du har rett i at hn ikke mente å gjøre narr av meg.. og det er godt å se at du ikke aynes spørsmålet var teit. Har følt det slik i hele dag og angret for at jeg spurte.

[frosken]

Sier alle at spørsmålet var teit?

Har noen sagt at spørsmålet var teit?

[Gjest]

Har noen sagt at spørsmålet var teit?

Det kunne jo tolkes slik.

[frosken]

Det kunne jo tolkes slik.

Jeg synes andre tolkninger var mer nærliggende.

[AnonymBruker]

Sier alle at spørsmålet var teit?

Neida. Tenk litt over: " er blå en pen farve".... slik jeg tolker det er det ingen som har enerett på å bestemme det. Det er opp til hver enkelt! I overført betydning betyr det at det er kun du selv og ingen andre som bestemmer og du vil være sosial eller ikke. Vi er like forskjellige der som alt annet. Du trenger ikke at andre skal bekreft/avkrefte det for deg. Det finnes ingen fasit. 

 

Men, om du tenker hva flertallet mener osv., og om det er inenfor normalen, kan jeg ikke svare deg på.

Anonymous poster hash: 4c01b...307