Et vågestykke

[Gondor]

Nå har jeg gått flere uker uten antipsykotikum etter å ha stått på det i nesten ti år og det merker jeg! Alt det negative som medisinen har lagt et lokk på er nå tilbake. Disse tankene er svært forføreriske og det er vanskelig å ikke la seg dra med. Jeg går inn i offerrollen og synes synd på meg selv. Er det ikke rart? Det som gjør så inderlig vondt og overtar hele meg er så fristende å bli med på.

 

Samtidig føler jeg meg intenst levende. Jeg har stort behov for å være ute i naturen, men takler dårlig det sosiale. Jeg blir overrasket når noen smiler til meg og vil snakke med meg.

 

Jeg føler også et voksende behov for å yte. Jeg har lyst til å jobbe. Lyst til å være en del av menneskeheten. I dag skal jeg gjøre mye praktisk arbeid. Rydde i garasjen og vaske felleskjelleren. Jeg skal også vaske på terrassen. Det hjelper å gjøre noe for det tar tankene mine bort på noe annet enn min indre tilstand.

 

Solen skinner, det er sommer og naturen er så vakker. Kan man ha det bedre?

 

[stjernestøv]

Høres deilig ut å være uten medisin, føle seg levende og se det vakre i naturen. Håper du klarer deg godt

[Nøtteskall]

Nå har jeg gått flere uker uten antipsykotikum etter å ha stått på det i nesten ti år og det merker jeg! Alt det negative som medisinen har lagt et lokk på er nå tilbake. Disse tankene er svært forføreriske og det er vanskelig å ikke la seg dra med. Jeg går inn i offerrollen og synes synd på meg selv. Er det ikke rart? Det som gjør så inderlig vondt og overtar hele meg er så fristende å bli med på.

 

Samtidig føler jeg meg intenst levende. Jeg har stort behov for å være ute i naturen, men takler dårlig det sosiale. Jeg blir overrasket når noen smiler til meg og vil snakke med meg.

 

Jeg føler også et voksende behov for å yte. Jeg har lyst til å jobbe. Lyst til å være en del av menneskeheten. I dag skal jeg gjøre mye praktisk arbeid. Rydde i garasjen og vaske felleskjelleren. Jeg skal også vaske på terrassen. Det hjelper å gjøre noe for det tar tankene mine bort på noe annet enn min indre tilstand.

 

Solen skinner, det er sommer og naturen er så vakker. Kan man ha det bedre?

haha - akkurat derfor er jeg på tvangsparagraf, fordi fristelsen for meg er så stor for å ikke ta medisiner. Den fantastiske fantasifull og gudommelige verdenen vi kan oppleve ;-)... de er livredde for det nemlig, min psykiater at jeg skal dra på ferie å styre med medisinene selv og falle i denne fristelsen og forbli i denne "gudommelige" verdenen og ikke komme hjem igjen. Men jeg kan dra på ferie hvis jeg vil selvsagt men de kvier seg nok litt for at jeg skal greie meg alene. Min psykiater får angst når jeg forteller at jeg har glemt den, da er hun raskt ute med advarsler. Jeg kan knapt ta meg et vinglass. Jeg tror psykiateren min bekymrer seg mer enn hva jeg gjør i mitt liv... hehe.  

[Marie Mel]

 Min psykiater får angst når jeg forteller at jeg har glemt den, da er hun raskt ute med advarsler. Jeg kan knapt ta meg et vinglass. Jeg tror psykiateren min bekymrer seg mer enn hva jeg gjør i mitt liv... hehe.  

Psykiateren bekymrer seg mer for deg enn du selv gjør. Hun er en som bryr seg og tar ansvar. Høres fint ut.

[Nøtteskall]

Psykiateren bekymrer seg mer for deg enn du selv gjør. Hun er en som bryr seg og tar ansvar. Høres fint ut.

Jeg vet hun bryr seg på en god måte. Jeg vet hun vil meg vel. Det er godt å tenke på. Men jeg må få leve et fullverdig liv, med vin og sang osv. På en merkelig måte har jeg blitt glad i henne, Men jeg lever ikke for å ta medisiner, jeg lever for å få et best mulig liv.