Psykisk syk og kredittkort

[IsteSitron]

Da har jeg laget en avtale med min mor, med en gang jeg flytter tilbake til min hjemkommune skal jeg levere kortet til henne, slik at det er hun som bestemmer når jeg skal få lov til å bruke det. 

Fikk plutselig flashbacks nå om hvordan jeg hadde det da jeg var inne i den tilstanden dem trodde var mani/hypomani. 

Brukte 9 000 på drøye 2 uker. 

Og da jeg fikk skattepengene i fjor brukte jeg 14-15 000 på et par tre måneder. 

Kommunen sa på forrige ansvarsmøte at så syk som jeg kan bli er det ikke forsvarlig å la meg styre økonomien selv. 

Så det var vel en god ide å lage en avtale med moren min om at hun bestemmer når jeg skal få lov til å bruke kortet, slik at bruken blir kontrollert. 

Ikke noe gøy å bli syk for så å innse når perioden er over at en har brukt mer penger enn en har. 

Hvis jeg skulle bli oppstemt igjen, så er det ikke sikkert jeg blir innlagt i tide før jeg rekker å bruke alle pengene mine, da jeg må ta ansvar over livet mitt selv i ny leilighet, med tilsyn et par ganger daglig. 

Men når en først er oppstemt kan pengene suse av gårde på bare et par timer.

Endret 3. juni 2013 av IsteSitron

[AnonymBruker]

Du kan ikke seriøst mene at du skal skaffe deg et kredittkort hvis du til og med har forvaltning av trygden din med ukentlige utbetalinger i dag?

Anonymous poster hash: 9cb81...f26

[sur kjerring]

Er det lurt av meg å ha kredittkort? 

 

 

Neppe.

 

Jeg er under 25 og jeg vet jo at i den alderen liker unge kvinner å shoppe. 

 

 

Selv unge kvinner bør vite at pengene skal tilbakebetales.

[AnonymBruker]

Jeg har vel hatt de samme tankene som deg at kortet skulle mest til det nødvendige, vel sånn ble det ikke. Kortet ble brukt, eller pengene på det ble brukt til ting jeg hadde kjøpt for jeg klarte jo ikke meg med den inntekten jeg hadde. Jeg var også inni en periode hvor jeg trengte klær pga slankeoperasjon, og det gjorde vel noe med meg. Jeg fikk kanskje en smule kjøpetrang i tillegg, for siden jeg trengte ofte nye klær i en periode, så var det vanskelig. Jeg trengte jo andre ting også, men kan nok hende det ble for mye av det gode. Til slutt satt jeg igjen med 30.000 i gjeld som følge av det, og det måtte bli tatt opp lån for å få betalt inn det fortest mulig, og ikke nok med det, jeg hadde jo mer gjeld enn det også, kanskje rundt 10,000 til som jeg hadde handlet på kreditt. Operasjonen og kredittkortet ble for mye for meg. Nå får jeg ikke ha kortet lenger, for nå har jeg såpass med gjeld i tillegg til at jeg har et lån. Og det er like greit. Prøver og bli flinkere til og handle det jeg har råd til, og bruker oppkrav og faktura så jeg kan bli ferdig med det fortest mulig. På noen områder er jeg og flink, men merker og at det er noe som har skapt en uro hos meg som jeg håper jeg kan klare og holde under kontroll i mange mange år. Nå har ikke jeg noen psykiske sykdommer eller noe sånt, helt vanlig person, men jeg vil absolutt råde ingen til å ha kredittkort. Det er det verste helvete du kan komme bort i om du virkelig ikke klarer og passe deg. Mange har gått i den fella der, og vi trenger ikke fler!. Programmet Luksusfellen på TV3 er et godt eksempel på hvorfor kredittkort ikke er bra og ha. Så man har det så mye bedre uten.

Anonymous poster hash: c327d...e51