Man spør om det man vil/ ønsker!

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Da jeg inviterte en gutt med meg på tur, ble dette en sak, på den måten at lederen for aspergergruppen mente vi så måtte avklare at det ikke var snakk om en invitasjon til sex. 

 

Jeg ble meget overrasket for jeg ville aldri invitert noen på noe annet enn det jeg sier, vil jeg ha sex med en mann ville jeg sagt dette og ikke vil du bli med meg på tur.??

 

Da jeg i dag sa dette til min psykiater svarte hun til enda en overraskelse at det syns hun var lurt at ble avklart. Jeg svarte henne da at vil jeg ha sex med noen ville jeg sagt dette tydelig fra første stund jeg går aldri omveier og jeg hinter ikke.

 

Da svarte min psykiater at i gruppene våre lærer vi guttene og mennene og ikke gå rett bort til en kvinne og spørre om hun vil ha sex med dem. Jeg tenkte da "Jaså" eller ordet dukket opp inni meg, og ikke noe mer, men etter hvert begynte jeg lure på om min psykiater mener det gjelder meg/jenter og kvinner med asperger også? Er det ikke like greit å bare si hva man ønsker?

Det syns i vertfall jeg er realt. 

 

Siden min psykiater sa "vi lærer guttene..." så vil det si at det er en regel for guttene og en annen for meg/jentene? er det okey om jeg som kvinne henvender meg tydelig til en mann med ønske om sex? Min egen mann har vent seg til det, men jeg vil gjerne vite hvordan dette er og fungerer i praksis. Jeg ville i vertfall spurt en mann direkte og ikke hentydet til noe annet hvis jeg viste hva jeg ønsket.

Det er både realt og ærlig, etterpå kan alle være glade og det blir mindre stress ved tydelighet.

 

Glad for svar, og også på hva i alle dager som er galt med å spørre noen om de vil ha sex. Man kan jo bare svare ja eller nei.

[Ayia]

Heisann,

 

leder for gruppen og psykiater sier på ulike vis det samme her, og de har helt rett; det er ikke vanlig å være direkte når man ønsker sex, og derfor kan det lett oppstå misforståelser på dette området.

 

Både kvinner og menn kan tro at en person av motsatt kjønn i virkeligheten er ute etter/ håper på noe annet enn det man inviterer til (inviterer på kaffe - ønsker sex), og mange (spesielt menn) kan ha en tendens til å tro at om en kvinne er lettkledt er hun også lettbedt (til sengs). Dette er heller ikke tilfelle, og fører desverre alt for ofte til voldtekt.

 

Det hadde kanskje vært praktisk om man var mer direkte på dette området, men det er ikke alltid sånn at sedvaner formes etter hva som er enklest. Dette med sex er et gråmelert landskap (ikke sort/ hvitt, dvs sex eller ikke-sex), der mange syns at mye av leken (flørten) er mest spennende og givende når man leker og behersker antydningens kunst ;-)

[Madelenemie]

Heisann,

 

leder for gruppen og psykiater sier på ulike vis det samme her, og de har helt rett; det er ikke vanlig å være direkte når man ønsker sex, og derfor kan det lett oppstå misforståelser på dette området.

 

Både kvinner og menn kan tro at en person av motsatt kjønn i virkeligheten er ute etter/ håper på noe annet enn det man inviterer til (inviterer på kaffe - ønsker sex), og mange (spesielt menn) kan ha en tendens til å tro at om en kvinne er lettkledt er hun også lettbedt (til sengs). Dette er heller ikke tilfelle, og fører desverre alt for ofte til voldtekt.

 

Det hadde kanskje vært praktisk om man var mer direkte på dette området, men det er ikke alltid sånn at sedvaner formes etter hva som er enklest. Dette med sex er et gråmelert landskap (ikke sort/ hvitt, dvs sex eller ikke-sex), der mange syns at mye av leken (flørten) er mest spennende og givende når man leker og behersker antydningens kunst ;-)

Hei!

 

Okey, så det er altså ikke greit å be noen om sex?

 

Selv om det er det man vil?

 

Det syns jeg er rart og ulogisk.

[Black and pink]

Ville være litt rart å være så direkte med andre enn kjæresten..

Dessuten er det jo som Kayia sier, ofte flørten som er den mest spennende delen av det :-)

[Madelenemie]

Ville være litt rart å være så direkte med andre enn kjæresten..

Dessuten er det jo som Kayia sier, ofte flørten som er den mest spennende delen av det :-)

Hei!

 

 

Ikke for meg, jeg er utelukkende ute etter sex, ikke flørt, når jeg er i det humøret.

 

Kanskje er dette nok et tegn på at jeg har asperger syndrom, ikke vet jeg.

[Marie Mel]

Madelenemie,

Jeg vet ikke, men det kan vel faktisk hende at aspergere er mer direkte? Alle er jo det ovenfor kjæreste/ektefelle.

Det å hinte, som en gjør i flirt, fleipe med ord og dobbeltbetydninger er jo ikke typisk for aspergere.

Og i disse lange forspillene oppstår det mange følelser som mange liker vell så godt som selve handlingen etterpå.

 

Så flirter ikke jeg om det jeg ikke vil være med på etterpå   Jeg holder klokelig avstand om jeg opplever flirt/hint/fleip ovenfor meg. Aldri får noen følge meg til hotelldøren osv.

[Ayia]

Okey, så det er altså ikke greit å be noen om sex?

Selv om det er det man vil?

 

Det syns jeg er rart og ulogisk.

Husk at det man ofte har andre regler ute enn hjemme da. Det som fungerer for deg og mannen din skal dere selvfølgelig fortsette med, men ute i verden er det et dårlig råd å støtte en asberger (eller noen andre) på at det er ok å be om sex (selv om det er det man ønsker).

 

På ett vis ligner dette på tema omkring ærlighet/ direktehet som har vært oppe før, feks mht når noen spør om maten smakte, om kjolen er fin, eller når barn spør om nissen finnes  etc. Man skal ikke alltid være direkte eller ærlig, noen ganger for å unngå å såre noen og andre ganger for å opprettholde mystikken. Sånn er det med sex også, en del av mystikken og spenningen ligger i flørten og "jakten" i forkant (for de fleste ikke-asbergere).

[Madelenemie]

Husk at det man ofte har andre regler ute enn hjemme da. Det som fungerer for deg og mannen din skal dere selvfølgelig fortsette med, men ute i verden er det et dårlig råd å støtte en asberger (eller noen andre) på at det er ok å be om sex (selv om det er det man ønsker).

 

På ett vis ligner dette på tema omkring ærlighet/ direktehet som har vært oppe før, feks mht når noen spør om maten smakte, om kjolen er fin, eller når barn spør om nissen finnes  etc. Man skal ikke alltid være direkte eller ærlig, noen ganger for å unngå å såre noen og andre ganger for å opprettholde mystikken. Sånn er det med sex også, en del av mystikken og spenningen ligger i flørten og "jakten" i forkant (for de fleste ikke-asbergere).

Hei!

 

 

:-) 

 

Du svarer jo fantastisk bra!! Og husker veldig bra! tar du E vit. og Ginko Bilboa?

 

Og nå forstår jeg, rett og slett så bra at jeg neste time skal fortelle min psykiater om det.

 

Ja for hennes svar var bare, om menn, hvordan kan jeg da vite at hun snakker om kvinner også?

 

Men av din forklaring forstår jeg.

 

Ikke at jeg er helt enig, men jeg kan forholde meg til at slik tenker mennesker og da kan jeg velge min egen naturlige og logiske handlemåte eller den som er mer allment akseptert, jeg tror realiteten vil ende på noe "midt i mellom" for selv når jeg prøver, er jeg for ærlig, så derfor er svaret for andre, asperger syndrom viktig, samt for min del og justere meg litt til settingen, det er en fordel-.

 

Takk!

[Miss Piggy]

Hvis en mann hadde kommet direkte bort til meg og spurt om vi kunne hatt sex, hadde jeg enten:

 

1 - trodd det var en spøk.

2 - blitt kjempe redd. Har han tenkt å voldta meg?!

3 - blitt sint.

 

Jeg tror en mann hadde tatt det mye mer pent og taklet det mye bedre en det en kvinne hadde gjort. Tror derfor psykriateren din nevnte spesielt menn. Men det gjelder for begge kjønn.

[Madelenemie]

Hvis en mann hadde kommet direkte bort til meg og spurt om vi kunne hatt sex, hadde jeg enten:

 

1 - trodd det var en spøk.

2 - blitt kjempe redd. Har han tenkt å voldta meg?!

3 - blitt sint.

 

Jeg tror en mann hadde tatt det mye mer pent og taklet det mye bedre en det en kvinne hadde gjort. Tror derfor psykriateren din nevnte spesielt menn. Men det gjelder for begge kjønn.

Hei!

 

 

Takk, det var oppklarende også.

 

Jeg gjorde nettopp en merkelig opplevelse med en mannlig psykolog, han smilte hele tiden... og syns det var rart at jeg bad om sex, Jeg så på han og tenkte "du får meg til å føle meg rar", derfor ble jeg reservert og tenksom.,

 

Han reagerte også på at jeg får orgasme når jeg har sex!? Han mente vist man kan ha sex bare for å ha sex, jeg spurte han, "men er ikke poenget orgasme" da smilte han og mumlet...

 

Han gjorde meg så usikker at jeg fikk lyst til å vise han hva jeg mente, jeg så da på han, mest på kroppen, så raskt opp i øynene, jeg var alvorlig for jeg gransket han, og oppdaget at han var tiltrekkende. Men jeg var der for å få en forklaring og oppskrift, og hans følgende detaljspørsmål om min seksualitet gjorde meg forlegen, men da minnet han meg om at han var sexolog og at jeg bare skulle fortsette. Jeg fortsatte, men jeg vet ikke om jeg likte det, mest fordi han fikk meg til å føle meg unormal.

 

Litt sånn som min mann får meg til å føle meg og jeg klarer ikke beskrive hvordan de får meg til å føle meg. ukvinnelig et eller annet...selv om jeg har røde lepper og liker min egen femininitet, jeg liker å være kvinne, men på min måte. Jeg skriver mail til han nå, jeg er usikker på hvor hvilken misforståelse oppstod?

[Madelenemie]

Hvis en mann hadde kommet direkte bort til meg og spurt om vi kunne hatt sex, hadde jeg enten:

 

1 - trodd det var en spøk.

2 - blitt kjempe redd. Har han tenkt å voldta meg?!

3 - blitt sint.

 

Jeg tror en mann hadde tatt det mye mer pent og taklet det mye bedre en det en kvinne hadde gjort. Tror derfor psykriateren din nevnte spesielt menn. Men det gjelder for begge kjønn.

Hei!

 

 

Jeg ville reagert slik:

 

Tenkt meg om også basert på behov svart:

 

1) Ja 

 

2) Nei

 

Sannsynligvis med mine egne prinsipper ville jeg trengt å kjenne menneske, men behov er behov, og hvis jeg var slik som gikk på bar og levde ut mine lyster uten tanker og prinsipper, ville jeg sikkert sagt ja, med mitt eget eget verdigrunnlag ville jeg nok svart Nei, men spørsmål. ærlig og tydelig formidlet ville gjort at jeg ble interessert i hvem denne mannen var, Jeg liker direkte menn, menn som sier hva de vil og ikke har baktanker og skjulte budskap. Jeg gjør meg trygg og interessert, Og da kan jo mer skje :-)

[Ayia]

Hei!

 

 

:-) 

 

Du svarer jo fantastisk bra!! Og husker veldig bra! tar du E vit. og Ginko Bilboa?

 

Og nå forstår jeg, rett og slett så bra at jeg neste time skal fortelle min psykiater om det.

 

Ja for hennes svar var bare, om menn, hvordan kan jeg da vite at hun snakker om kvinner også?

 

Men av din forklaring forstår jeg.

 

Ikke at jeg er helt enig, men jeg kan forholde meg til at slik tenker mennesker og da kan jeg velge min egen naturlige og logiske handlemåte eller den som er mer allment akseptert, jeg tror realiteten vil ende på noe "midt i mellom" for selv når jeg prøver, er jeg for ærlig, så derfor er svaret for andre, asperger syndrom viktig, samt for min del og justere meg litt til settingen, det er en fordel-.

 

Takk!

Så bra å kunne være til hjelp

 

Jeg er - igjen - imponert over din evne og vilje til å lære Madeleinemie!

[Madelenemie]

Hei!

 

Jeg løy en dag.

 

Jeg sa "deilig kake" da damen spurte meg. Før ville jeg svart "Ikke god ", men så tenkte jeg meg om.

 

Jeg syns det var et ubehagelig svar, ja lyve når jeg rett ut ble kvalm av hele den kaken, for det første er jeg ikke glad i søtt, så syns jeg krem er ekkelt, også hadde den blitt klemt slik at mønsteret på kaken var most og bærene lå presset ned i kremhaugen, jeg holdt på å kommentere at det var tydelig den hadde ligget i fryseren, men damen var så glad for hadde spart den for denne anledningen. Jeg ville ikke såre henne så jeg smilte og lot som den var god, men det var ikke godt for meg.

 

Jeg syns det er merkelig at man spør om noe er godt og ikke forventer å få et ærlig svar.

Selv om jeg ikke liker den kan det jo hende andre liker den, men standard svar er altså at alt skal smake godt altså når noen spør, er det slik? Ingen vil egentlig ha en konstruktiv tilbakemelding?

 

Sist jeg laget en ny og spesiell allergikake, spurte jeg damen jeg bakte den til om den var god. Hun smilte og sa "ja deilig", jeg smakte så på den selv, og fikk en ubehagelig overraskelse, den smakte ekkelt. Jeg ga den så til min mann og han var enig, da kastet jeg hele og tenkte "det er ulempen med å lyve". Men en annen allergikake lyktes jeg med, den sendte jeg med henne hjem. 

 

Er det virkelig slik at man alltid skal lyve når man er på besøk når de spør om det smaker godt?

Feks kan det være for lite salt, eller tadzsiki smaker for majonesaktig, det er ikke bra, eller salaten er vissen osv..skal man ikke gi noen ærlig tilbakemelding, 

[AnonymBruker]

Nei, man skal ikke alltid lyve og si at alt er fint og flott og godt når man egentlig ikke mener det.

 

Her vil nok ikke-aspergere bruke nyanser og skjønn som  er vanskelige og forklare med ord. Man kjenner på en måte på stemningen og menneskene om det er ok å å faktisk si ifra at dette ikke smakte særlig vellykket eller om man skal smile og servere en hvit løgn.

 

Eks:

Min mor og jeg har begge cøliaki og min far har diabetes. Når det kommer til matlaging, og spesielt kaker o.l., blir det mye prøving og feiling hos oss og ikke alt smaker like godt!
Min mor kommer med en kake og sier: "Jeg har prøvd en ny oppskrift i dag - hva syns du om denne?"

Da forstår jeg at hun er ute etter min ærlige mening om kakens smak og jeg vil svare ærlig.

 

Hvis det derimot er en bekjent eller en venn jeg ikke kjenner veldig godt som har invitert meg hjem til seg for kaffe og kake og hun stolt forteller at hun har funnet en oppskrift på en kake som jeg tåler, så vil jeg takke og spise kaken som om den var god - selv om det er akkurat den samme kaken som min mor serverte meg.

 

Det er fordi jeg skjønner at min venns motiv var å glede meg med en kake jeg tåler, mens min mors motiv var å prøve ut en ny oppskrift for å finne ut om den smakte bra.

Anonymous poster hash: e524f...95a

[AnonymBruker]

Personlige preferanser når det kommer til mat trenger ikke å presiseres, men det betyr ikke at du ikke skal si noen ting. Hvis du syns at maten er for lite salt så betyr ikke det at alle andre syns det samme. Vi har alle ulik smak. Da går det an å be om salt så du kan ta på ekstra selv, men du trenger ikke si at maten var for lite salt.

Er salaten vassen så trenger man ikke kommentere det. Verten ser sannsynligvis veldig godt selv at salaten ikke var like frisk som han/hun håpet på og da er det høflig å ikke si noe om det, selv om man ser at den er vassen.

Anonymous poster hash: e524f...95a

[AnonymBruker]

Man kan nok få mange rare reaksjoner om man spør noen direkte om sex.

 

Om en kvinne spør en mann, vil nok kanskje 50% svare ja. 

Om en mann spør en kvinne, vil nok 99,99 % bare snu på hælen og komme seg fortest mulig derifra

 

Som nevnt over er det selvsagt annerledes å spørre noen man kjenner og har en intim relasjon til i utgangspunktet.

 

 

Her kan du se eksempler på reaksjoner ved direkte forespørsel på gaten FRA EN MANN om sex.  

Vedkommende har kledt seg ut som en fæl, gammel mann, som neppe kan virke fristende på noen. 

 

http://www.youtube.com/watch?v=GF46UXBEv_Y

 

 

Anonymous poster hash: d9a92...6eb

[Karamellis]

Hei!

 

Jeg løy en dag.

 

Jeg sa "deilig kake" da damen spurte meg. Før ville jeg svart "Ikke god ", men så tenkte jeg meg om.

 

Jeg syns det var et ubehagelig svar, ja lyve når jeg rett ut ble kvalm av hele den kaken, for det første er jeg ikke glad i søtt, så syns jeg krem er ekkelt, også hadde den blitt klemt slik at mønsteret på kaken var most og bærene lå presset ned i kremhaugen, jeg holdt på å kommentere at det var tydelig den hadde ligget i fryseren, men damen var så glad for hadde spart den for denne anledningen. Jeg ville ikke såre henne så jeg smilte og lot som den var god, men det var ikke godt for meg.

 

Jeg syns det er merkelig at man spør om noe er godt og ikke forventer å få et ærlig svar.

Selv om jeg ikke liker den kan det jo hende andre liker den, men standard svar er altså at alt skal smake godt altså når noen spør, er det slik? Ingen vil egentlig ha en konstruktiv tilbakemelding?

 

Sist jeg laget en ny og spesiell allergikake, spurte jeg damen jeg bakte den til om den var god. Hun smilte og sa "ja deilig", jeg smakte så på den selv, og fikk en ubehagelig overraskelse, den smakte ekkelt. Jeg ga den så til min mann og han var enig, da kastet jeg hele og tenkte "det er ulempen med å lyve". Men en annen allergikake lyktes jeg med, den sendte jeg med henne hjem. 

 

Er det virkelig slik at man alltid skal lyve når man er på besøk når de spør om det smaker godt?

Feks kan det være for lite salt, eller tadzsiki smaker for majonesaktig, det er ikke bra, eller salaten er vissen osv..skal man ikke gi noen ærlig tilbakemelding, 

 

Når jeg får kaker som jeg ikke synes er gode, drar jeg en hvit løgn, og sier at det var godt. Jeg går utfra at den som har servert meg kaken, gjør det for å glede meg - og at hun vil bli lei seg dersom jeg sier min ærlige mening. De fleste mennesker omgir seg med en rekke uskyldige løgner hver dag - noe annet ville skadet sosiale relasjoner.

Man skal tilstrebe ærlighet, men i mange situasjoner, når ærlighet vil føre til at en person blir lei seg/skuffet/ydmyket etc, er det bedre for den sosiale relasjonen at jeg kommer med en uskyldig løgn.

Jeg kan også komme med en uskyldig løgn uoppfordret, om jeg tror det vil glede en venninne f.eks. Ser jeg at hun har klipt seg, kan jeg finne på å si at det var pent, selv om jeg ikke mener det. Det gjør henne glad - og da blir jeg glad.  

[Madelenemie]

 

Nei, man skal ikke alltid lyve og si at alt er fint og flott og godt når man egentlig ikke mener det.

 

Her vil nok ikke-aspergere bruke nyanser og skjønn som  er vanskelige og forklare med ord. Man kjenner på en måte på stemningen og menneskene om det er ok å å faktisk si ifra at dette ikke smakte særlig vellykket eller om man skal smile og servere en hvit løgn.

 

Eks:

Min mor og jeg har begge cøliaki og min far har diabetes. Når det kommer til matlaging, og spesielt kaker o.l., blir det mye prøving og feiling hos oss og ikke alt smaker like godt!

Min mor kommer med en kake og sier: "Jeg har prøvd en ny oppskrift i dag - hva syns du om denne?"

Da forstår jeg at hun er ute etter min ærlige mening om kakens smak og jeg vil svare ærlig.

 

Hvis det derimot er en bekjent eller en venn jeg ikke kjenner veldig godt som har invitert meg hjem til seg for kaffe og kake og hun stolt forteller at hun har funnet en oppskrift på en kake som jeg tåler, så vil jeg takke og spise kaken som om den var god - selv om det er akkurat den samme kaken som min mor serverte meg.

 

Det er fordi jeg skjønner at min venns motiv var å glede meg med en kake jeg tåler, mens min mors motiv var å prøve ut en ny oppskrift for å finne ut om den smakte bra.

Anonymous poster hash: e524f...95a

 

Hei!

 

Takk det var et godt, konkret eksempel som jeg faktisk kan forstå og nyttiggjøre meg!

 

Det betyr at jeg kan skille litt på min manns venner som hygger seg storartet ved min ærlighet og de mer perifere som inviterer og forventer mer, sannsynligvis å høre at kaken/maten var god.

 

Bra og konkret forklart, takk :-)

[Madelenemie]

 

Man kan nok få mange rare reaksjoner om man spør noen direkte om sex.

 

Om en kvinne spør en mann, vil nok kanskje 50% svare ja. 

Om en mann spør en kvinne, vil nok 99,99 % bare snu på hælen og komme seg fortest mulig derifra

 

Som nevnt over er det selvsagt annerledes å spørre noen man kjenner og har en intim relasjon til i utgangspunktet.

 

 

Her kan du se eksempler på reaksjoner ved direkte forespørsel på gaten FRA EN MANN om sex.

Vedkommende har kledt seg ut som en fæl, gammel mann, som neppe kan virke fristende på noen. 

 

http://www.youtube.com/watch?v=GF46UXBEv_Y

 

 

Anonymous poster hash: d9a92...6eb

 

Hei!

 

 

Så den!

 

Her er en lege som forklarer bra om asperger, som utviklingsforstyrrelse og ikke psykisk lidelse,.

litt om vansker med seksualitet også.

 

http://www.youtube.com/watch?v=2ZFPvLQSkcI