Grete og andre

[Gjest Nei]

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive her.

Historien er som følger: Jeg har vært god venn med en jente i godt over et år nå. Vi har også vært sammen en god stund i denne perioden, men de siste mnd har vi mer eller mindre fungert som venner, med et eventuelt framtidig samliv holdt noe på "vent" av diverse årsaker.

Følelsene våre for hverandre er uansett veldig sterke, og det er ikke pga disse at vi ikke akkurat nå per definisjon er sammen.

De siste mnd har denne jenta nærmest flydd helt i fistel uten noen som helst grunn. Det er vannvittig små bagateller som får henne til å fly helt i taket og jeg får kjeft, og skyld for de mest håreisende ting.

Jeg har bare trodd hun pga en noe vanskelig familiesituasjon har hatt det vanskelig, men jeg syntes ikke helt hennes handlinger sto i samsvar med "normale" reaksjoner.

For et par uker siden mens vi kranglet som værst fikk jeg derimot beskjed om at det var noe annet enn bare meg og situasjonen hennes generelt som var problemet. Hun ville ikke snakke om dette, men jeg mistenkte etterhvert at det hadde med overgrep å gjøre.

Rett før helgen fikk jeg dette bekreftet av henne, uten at hun vil snakke noe om det.

Problemet mitt er at jeg ikke aner hvordan jeg skal forholde meg til henne mer. Jeg hadde pga krangling som sliter ut oss begge tenkt til å bryte det som var av kontakt framover da jeg følte meg jævla dårlig behandlet, men så kom dette om overgrepet fram. Jeg vet forøvrig ingen detaljer her, men det er ikke overgrep over tid, men en enganshendelse, og det er ikke snakk om en voldtekt i ordets rette forstand.

Jeg vil hvertfall være der så mye som mulig for henne, og jeg vet hun vil det hun også selv om hun skyver meg mer og mer bort, og glefser kraftig til meg ved minste mulighet.

Jeg vil ikke mase for mye, men jeg vil heller ikke mase for lite, og vi snakker her om en jente som generelt er svært elendig til å snakke om sine problemer dersom hun har noe. Hun virker alltid blid uttad, og det er vel sjelden noen som på en fest sprer mer glede i form av godt humør enn henne, men for meg som kjenner henne godt vet jeg, og det visste jeg også før jeg fikk vite om overgrepet, at dette på mange måter er en maske.

Vi har såvidt snakket litt nå, og det er lettere for meg å forstå henne nå når hun har fortalt noe om sitt problem, men jeg har problemer med hvordan jeg skal oppføre meg for henne.

Jeg er redd for å gjøre for mye, og redd for å gjøre for lite liksom. Når vi også for tiden er i en situasjon hvor vi stort sett ikke kan ha annen kontakt enn via sms, tlf og mail, så blir det hele ekstra vanskelig.

Jeg synes også det er litt vanskelig å tenke at hun kanskje har prøvd å gi noen hint tidligere. Den episoden hvor overgrepet skjedde har hun nemlig fortalt om engang, en situasjon hvor hun med makt ble holdt nede og truet av noen venner av henne, men hun fortalte da at hun hadde kommet seg unna og utelot å fortelle at de faktisk hadde gjort ting med henne

Overgrepet skjedde forresten for nær 10 år siden, men det har først kommet til overflaten nå de siste månedene.

Jeg vet ikke helt hva jeg spør om, men kan noen komme med noen råd om hvordan jeg bør forholde meg generelt, neste gang hun blir sint på meg (da har jeg stort sett glefset like ille tilbake tidligere, men det var før jeg visste noe), osv?

Jeg VIL være der for henne, jeg vil hjelpe henne så mye som mulig, og jeg VET at hun vil jeg skal være der for henne også.

Det er bare så vanskelig når hun gang på gang skyver meg unna.

Dette ble alt for langt, men jeg kunne trengt noen tips...

Takker for svar!

[vanilje]

hei, fikk noen tanker når jeg leste dette, men vet ikke om det er noe hjelp i det...

det er en hårfin balansegang her, du er nødt til å vise at du er der for henne, uansett... men ikke finn deg i alt fra henne heller... prøv å tenk på at når hun glefser til deg, så er det fordi angrep er beste forsvar, jeg tror hun prøver å provosere frem at du skal svikte henne, for det da blir lettere for henne å akseptere det om det skjer... fortell henne at du er hennes venn, få henne til å snakke om det til deg, men tenk deg veldig godt om om du er den hun bør fortelle disse tingene til... det kan bli utrolig tøfft for deg å bære på disse tingene i ettertid, så jeg vil be deg om å oppfordre henne til å ta kontakt med helsevesenet, men uten at du med å si det gir inntrykk til henne at du ikke vel høre på henne...

det kan hende hun i begynnelsen vil bli såret, men hun kommer til å se etterhvert at du gjør disse tingene fordi du er glad i henne...

(hvis du ble enda mer forvirret nå, så beklager jeg det... dette er en utrolig vanskelig situasjon, med så mange faktorer som spiller inn, prøver bare å gi deg noen alternativer)

lykke til!!

vennlig hilsen

[lillemej]

heidu!

vet ikke helt hvor i landet du bor,

men jeg kan anbefale deg og ta kontakt med SMI, der har de hefter til partnere av overgrepsutsatte. et fint lite hefte, som er til stor hjelp for partnere.

ellers så er det mange her inne ellers,som helt sikker har noen goderåd.

Lykke til !

[DIXI]

Hei Nei!

Du beskriver veldig godt det som har utviklet seg mellom dere, og jeg oppfatter et veldig sterkt ønske om å hjelpe henne - flott gjort av deg!

Det er veldig typisk å reagere med sinne og ikke ville fortelle, så hun reagerer "helt normalt" bare så det er sagt. Det er også veldig typisk slik du beskriver din rolle, der du ønsker å hjelpe, men ikke slipper til.

Kan du forsøke å forklare at du ønsker å hjelpe henne til å få bearbeidet dette en dag dere snakker vanlig sammen? Det er ikke rette tidspunktet midt i en krangel, naturlig nok! Du kan vise henne hjemmesiden til DIXI: www.dixi.no der dere kan finne en del informasjon. Videre kan dere ringe DIXI Ressurssenter i Oslo eller Stavanger (gjerne anonymt hvis det er et poeng) og få snakke med noen som vet hva dette handler om,fordi de har opplevd overgrep selv.

Det som hjelper er å snakke. Snakke, snakke, snakke. Men du kan ikke presse henne, det gjør du heller ikke slik du beskriver det her. Du kan heller invitere henne til å snakke om det når HUN er klar, si at hun kan ringe når som helst hvis hun trenger en prat og noen å betro seg til.

Hun skjønner nok at det er feil å være så frustrert og sint på deg, det gjør henne trolig enda mer frustrert. Kan du få henne til å skrive et innlegg her inne kansje, og få tilbakemeldinger fra oss?

Denne jenta er heldig som har deg som bryr seg og vil hjelpe! Ikke gi opp, men ta den tiden hun trenger. Takk for at du bryr deg!

Vennlig hilsen Grete :-)