NHD: Spørsmål om serumkons. SSRI + diverse

[ISW]

Hei, og beklager mange spørsmål i det siste :-)

 

Jeg har nå tatt s-speil av sertralin og mirtazapin og venter spent på resultatet. Men jeg lurer litt på et par ting.

 

Vet man hvorfor det er slik at noen SSRI virker på noen og ikke på andre, og bestemmes dette på en måte av hvordan serumkonsentrasjonen er (les: hvis serumkonsentrasjonen er av en viss størrelse, så bør man se klinisk effekt)?

 

Hvilken effekt får jeg på angst og tvang av å blokkere 5-HT2 og 5-HT3-reseptorer (pga mirtazapin)? Jeg føler at denne medisinen fjerner mange av bivirkningene fra sertralin, men mister jeg også effekt av behandlingen gjennom det, eller fører aktivering av disse reseptorene bare bivirkninger med seg uansett, slik at man i praksis ikke trenger dem? :-)

 

Beklager for et eksepsjonelt "nerd" spørsmål.

 

[Madelenemie]

Hei, og beklager mange spørsmål i det siste :-)

 

Jeg har nå tatt s-speil av sertralin og mirtazapin og venter spent på resultatet. Men jeg lurer litt på et par ting.

 

Vet man hvorfor det er slik at noen SSRI virker på noen og ikke på andre, og bestemmes dette på en måte av hvordan serumkonsentrasjonen er (les: hvis serumkonsentrasjonen er av en viss størrelse, så bør man se klinisk effekt)?

 

Hvilken effekt får jeg på angst og tvang av å blokkere 5-HT2 og 5-HT3-reseptorer (pga mirtazapin)? Jeg føler at denne medisinen fjerner mange av bivirkningene fra sertralin, men mister jeg også effekt av behandlingen gjennom det, eller fører aktivering av disse reseptorene bare bivirkninger med seg uansett, slik at man i praksis ikke trenger dem? :-)

 

Beklager for et eksepsjonelt "nerd" spørsmål.

Hei!

 

 

Du stiller da viktige spørsmål-

 

I dag tilkjennegav jeg tydelig at jeg kanskje trenger ssri, fordi jeg er så lei meg fort tiden.

 

Det viser seg at fordi sliten kommer før lei meg, så har jeg ikke effekt og nytte av ssri,. men hadde det vært motsatt at lei seg kom før sliten så hadde jeg fått ssri.

 

Jeg fikk derfor beskjed om å hvile ut.

 

Og da jeg sa vet ikke hvordan, fikk jeg beskjed om å tenke ut en egnet måte, så nå skal jeg gjøre det.

 

Jeg fikk noen tips. Jeg spurte om ssri og sentralstimulerende, og andre medisiner, jeg får ikke noe, da det er naturlig at jeg er sliten, jeg syns det er ganske imponerende, ja at psykiatere klarer slik å skille naturlig slitenhet og tristhet fra depresjon. (de imponerer meg med tydelighet, bestemthet og uten å diskutere dette, hvor tydelig de ser dette)

 

Det er første gang jeg selv foreslo ssri, men nå mente min psykiater bestemt at hun ikke forstod hvordan jeg klarte alt det jeg klarte og at dette var kun naturlig slitenhet. Det var da jeg spurte om amfetamin, noe jeg før har fått svar nei til. Jeg mente at jeg kan ha add, det mente min psykiater ikke og av følgende grunn "ikke impulsiv", dette er helt nytt for meg. (jeg foreslo før adhd, men også da svarte nei...merkelig for mange sier det henger sammen, men min psykiater SER alt) (jeg kom med flere motargumenter i dag, men ingenting nyttet-merkelig)

 

Håper du får svar på ditt. Hadde bare en egen erfaring og er så sliten at jeg trenger amfetamin, men får ikke, selv ikke for å holde meg våken, når jeg fikk det før, men får ikke bare fordi jeg sa det der med ansiktene... eller ikke bare det, men mente lenge at ikke skrevet ut på riktig grunnlag, men lot en liten medisindose prøves, men siden jeg blir så våken får jeg ikke...??

[ISW]

Hei!

 

 

Du stiller da viktige spørsmål-

 

I dag tilkjennegav jeg tydelig at jeg kanskje trenger ssri, fordi jeg er så lei meg fort tiden.

 

Det viser seg at fordi sliten kommer før lei meg, så har jeg ikke effekt og nytte av ssri,. men hadde det vært motsatt at lei seg kom før sliten så hadde jeg fått ssri.

 

Jeg fikk derfor beskjed om å hvile ut.

 

Og da jeg sa vet ikke hvordan, fikk jeg beskjed om å tenke ut en egnet måte, så nå skal jeg gjøre det.

 

Jeg fikk noen tips. Jeg spurte om ssri og sentralstimulerende, og andre medisiner, jeg får ikke noe, da det er naturlig at jeg er sliten, jeg syns det er ganske imponerende, ja at psykiatere klarer slik å skille naturlig slitenhet og tristhet fra depresjon. (de imponerer meg med tydelighet, bestemthet og uten å diskutere dette, hvor tydelig de ser dette)

 

Det er første gang jeg selv foreslo ssri, men nå mente min psykiater bestemt at hun ikke forstod hvordan jeg klarte alt det jeg klarte og at dette var kun naturlig slitenhet. Det var da jeg spurte om amfetamin, noe jeg før har fått svar nei til. Jeg mente at jeg kan ha add, det mente min psykiater ikke og av følgende grunn "ikke impulsiv", dette er helt nytt for meg. (jeg foreslo før adhd, men også da svarte nei...merkelig for mange sier det henger sammen, men min psykiater SER alt) (jeg kom med flere motargumenter i dag, men ingenting nyttet-merkelig)

 

Håper du får svar på ditt. Hadde bare en egen erfaring og er så sliten at jeg trenger amfetamin, men får ikke, selv ikke for å holde meg våken, når jeg fikk det før, men får ikke bare fordi jeg sa det der med ansiktene... eller ikke bare det, men mente lenge at ikke skrevet ut på riktig grunnlag, men lot en liten medisindose prøves, men siden jeg blir så våken får jeg ikke...??

 

Hei, og takk for svar

 

Det er litt rart det der med ADD og sentralstimulerende. En "online-venn" av meg som hadde mine eksakte symptomer (helseangst, overopptatthet av kroppen, som kulminerte i angst for psykisk lidelse og tvangstanker om å skade seg selv eller ta livet av seg) forsøkte en haug med medikamenter; Cipralex (hjalp litt), Lamictal (hjalp litt), benzo ved behov, Wellbutrin (forverret problemet), før han etter en PET-scan ble diagnosert med ADD og fikk Ritalin, tankene forsvant over natten.

 

Selv merker jeg at jeg har merkbart mindre tvangstanker etter et par sterke kopper kaffe, men det har nok med å gjøre at humøret og morgengrettenheten forbedres litt, jeg skjønner bedre at tankene er bullshit og derfor går de mer vekk. Men rent "etter boka" burde man jo ha mer angst etter å drikke kaffe, så litt rart er det.

 

Det er rart med det, men disse legene har nok en del klinisk erfaring som ikke vi har. Et eksempel; for et par-tre år siden leste jeg meg opp til et vannvittig kunnskapsnivå innen hjertemedisin (siden jeg gikk og fryktet hjertesykdom, i kombinasjon med at jeg har en IQ på over 140, så kunnskapen sitter ganske raskt hvis det er noe jeg interesserer meg for og/eller frykter - ja, disse to kan meget vel kombineres). Jeg visste om sykdommer fastlegen min aldri hadde hørt om (og trodde selvsagt jeg hadde hver eneste),  tolket mine egne EKG (slik fanden leser bibelen, vel å merke), og mente selvfølgelig at jeg var langt mer kvalifisert enn fastlegen min til å si at joda, jeg hadde en hjertesykdom. Han skjønte det bare ikke. Derfor gikk jeg til spesialister også.

 

To år og 40.000 kroner senere viste det seg jammen at fastlegen hadde rett hele veien :-)

 

Så vi må nok lære oss å stole på at diagnosene vi får er en del mer sannsynlige enn de vi finner selv. Selv om det ikke kan slås 100% sikre bevis i bordet.

[Madelenemie]

Hei, og takk for svar

 

Det er litt rart det der med ADD og sentralstimulerende. En "online-venn" av meg som hadde mine eksakte symptomer (helseangst, overopptatthet av kroppen, som kulminerte i angst for psykisk lidelse og tvangstanker om å skade seg selv eller ta livet av seg) forsøkte en haug med medikamenter; Cipralex (hjalp litt), Lamictal (hjalp litt), benzo ved behov, Wellbutrin (forverret problemet), før han etter en PET-scan ble diagnosert med ADD og fikk Ritalin, tankene forsvant over natten.

 

Selv merker jeg at jeg har merkbart mindre tvangstanker etter et par sterke kopper kaffe, men det har nok med å gjøre at humøret og morgengrettenheten forbedres litt, jeg skjønner bedre at tankene er bullshit og derfor går de mer vekk. Men rent "etter boka" burde man jo ha mer angst etter å drikke kaffe, så litt rart er det.

 

Det er rart med det, men disse legene har nok en del klinisk erfaring som ikke vi har. Et eksempel; for et par-tre år siden leste jeg meg opp til et vannvittig kunnskapsnivå innen hjertemedisin (siden jeg gikk og fryktet hjertesykdom, i kombinasjon med at jeg har en IQ på over 140, så kunnskapen sitter ganske raskt hvis det er noe jeg interesserer meg for og/eller frykter - ja, disse to kan meget vel kombineres). Jeg visste om sykdommer fastlegen min aldri hadde hørt om (og trodde selvsagt jeg hadde hver eneste),  tolket mine egne EKG (slik fanden leser bibelen, vel å merke), og mente selvfølgelig at jeg var langt mer kvalifisert enn fastlegen min til å si at joda, jeg hadde en hjertesykdom. Han skjønte det bare ikke. Derfor gikk jeg til spesialister også.

 

To år og 40.000 kroner senere viste det seg jammen at fastlegen hadde rett hele veien :-)

 

Så vi må nok lære oss å stole på at diagnosene vi får er en del mer sannsynlige enn de vi finner selv. Selv om det ikke kan slås 100% sikre bevis i bordet.

Hei!

 

 

 

 

Det er bare det at de fleste jeg kjenner som får asperger syndrom, forslo det selv :-)

 

Det føles som jeg er den eneste (selv om jeg vet ikke er sånn) som lot andre få ideen.

 

Jeg skrev og skrev, men ingenting om autisme, jeg skrev om farger og det på en måte som fikk 2 psykiater til å tenke autisme. og asperger syndrom.

 

Jeg tror jeg skal ta det opp enda en gang det der med amfetamin, jeg mener jeg kan ha adhd/add, bare at det ligger skjult under min, autisme og mitt behov for å tenke gjennom alt, men det du har rett i er at min psykiater og sikkert din fastlege ønsker sine pasienters beste, jeg merker hvor opptatt min psykiater er av å oppmuntre meg, det er rørende og mitt i min slitenhet oppmuntret hun meg i dag, og helt uten medisiner, som man leser andre får kastet etter seg :-) (overdrivelse= måte å si at de skriver det for lett ut) det er ikke min erfaring, de er strenge.

 

Jeg ber om medisiner , men kun min fastlege skriver ut, han skriver ut det jeg måtte ønske, men jeg snakker med min psykiater for hun kan mye mer.

[frosken]

 

 

Jeg fikk derfor beskjed om å hvile ut.

 

Og da jeg sa vet ikke hvordan, fikk jeg beskjed om å tenke ut en egnet måte, så nå skal jeg gjøre det.

 

 

Jeg er enig med din psykiater. Du trenger hvile. Tror ikke jeg kjenner noen som har flere detaljer å holde styr på i hverdagen enn deg.

 

Bruk ditt gode hode på å finne ut av hvordan du kan få hvilt deg :-)