Adhd diagnosen

[Madelenemie]

Hei!

 

Nå har jeg mange ganger nevnt for min psykiater at jeg tror jeg har adhd eller add.

 

Hver gang får jeg svar "Nei det har du ikke". For to dager spurte jeg "men hvorfor er du så sikker?" Da fikk jeg svar om at jeg ikke er impulsiv.

 

Så er det det kriteriet det står på? Hvordan kan andre med asperger syndrom ha adhd da? Man er som kjent ikke impulsiv ved autisme. 

 

Jeg mener jeg er mer impulsiv enn min mann og psykiater oppfatter/aner. Jeg syns jeg i vertfall bør utredes for adhd. Jeg har ikke lagt skjul på at jeg er ute etter de oppkvikkende medisinene, men at jeg formulerer meg feil og sier at jeg blir våken av dem, som sant er, burde ikke bli hinder for en utredning.

 

Jeg er fortvilt fordi jeg vil ha de medisinene, og jeg tror jeg har adhd eller add, i vertfall i en slik grad at jeg bør få de medisinene. Feks skriver jeg mye rart sier min mail i mail og brev, det er fordi en tanke tar den andre, dette mener jeg er et tegn på tankespinn, dvs adhd.  Men jeg når ikke frem med informasjonen.

 

Kan noen fortelle med hvorfor man så tydelig bare ser på noen om de har eller ikke har adhd/add. Jeg får ikke annet svar, enn det samme hver gang, men jeg tror nå jeg har det, i vertfall litt.

 

Det er uheldig jeg blir så våken av dem, men kanskje jeg kunne bruke hver dag, slik at jeg venner meg til dem. Jeg bare tok når jeg skulle holde meg våken, og har ikke brukt i behandlingsform.

 

Saken nå er likevel: Hvordan får jeg frem at jeg bør utredes for adhd, når min psykiater er fastlåst i at det har jeg ikke. Hun er ikke inni meg og jeg er ikke blitt utredet, fordi de er sikre på at jeg bare har asperger syndrom. 

 

Takk for om noen vet hvorfor de bare ved å se på meg konkluderer slik.

 

[ISW]

Jeg tror det at du vil ha slike medisiner som oppkvikkende kanskje skaper en del røde lys hos dine behandlere, men jeg vet jo ingenting sikkert.

 

Etter hva jeg forstår fungerer slike medisiner mer beroligende hos personer med ADD/ADHD, ettersom man får korrigert mengden dopamin (og noradrenalin) i hjernen til et "normalt" nivå. Ved lave mengder dopamin i hjernen blir man ufokusert, ved høye mengder blir man ekstremt "låst" til ymse ting, paranoid og i ytterste konsekvens psykotisk (tror jeg?)

 

Det virker på meg som om du "ønsker" denne diagnosen for at du skal kunne få medisiner du skal føle deg mer oppkvikket av. Jeg trodde ikke at tankespinn var noe spesifikt funn ved slike lidelser, det kan vel oppstå med en rekke andre lidelser og sikkert også hos friske mennesker iblant.

 

Men igjen, som nevnt i annen tråd: Leger har et meget trenet "klinisk øye" og de forstår nok mer enn de nødvendigvis gir uttrykk for.

 

Øv deg på dette: Aksepter diagnosen du får. Den kan være riktig og den kan være gal, men det er vesentlig mer sannsynlig at din psykiater stiller en riktig diagnose enn at du selv gjør det. Overlat diagnoseringen til legen, og gjør selv den jobben DU er best til; å forklare symptomene. Når du etter beste evne har forklart de, har du gitt legen din det grunnlaget som må til for å stille diagnose, og da får du ikke gjort noe mer.

[AnonymBruker]

Du kan jo be om ADHD-utredning et annet sted enn hos din psykiater? Be fastlegen om henvisning, og husk at man har fritt sykehusvalg. Du kan også få utredning hos private, men da koster det mer.

Anonymous poster hash: dfc9d...e0c

[Madelenemie]

Jeg tror det at du vil ha slike medisiner som oppkvikkende kanskje skaper en del røde lys hos dine behandlere, men jeg vet jo ingenting sikkert.

 

Etter hva jeg forstår fungerer slike medisiner mer beroligende hos personer med ADD/ADHD, ettersom man får korrigert mengden dopamin (og noradrenalin) i hjernen til et "normalt" nivå. Ved lave mengder dopamin i hjernen blir man ufokusert, ved høye mengder blir man ekstremt "låst" til ymse ting, paranoid og i ytterste konsekvens psykotisk (tror jeg?)

 

Det virker på meg som om du "ønsker" denne diagnosen for at du skal kunne få medisiner du skal føle deg mer oppkvikket av. Jeg trodde ikke at tankespinn var noe spesifikt funn ved slike lidelser, det kan vel oppstå med en rekke andre lidelser og sikkert også hos friske mennesker iblant.

 

Men igjen, som nevnt i annen tråd: Leger har et meget trenet "klinisk øye" og de forstår nok mer enn de nødvendigvis gir uttrykk for.

 

Øv deg på dette: Aksepter diagnosen du får. Den kan være riktig og den kan være gal, men det er vesentlig mer sannsynlig at din psykiater stiller en riktig diagnose enn at du selv gjør det. Overlat diagnoseringen til legen, og gjør selv den jobben DU er best til; å forklare symptomene. Når du etter beste evne har forklart de, har du gitt legen din det grunnlaget som må til for å stille diagnose, og da får du ikke gjort noe mer.

Hei!

 

 

Takk. Jeg forstår det du skriver, og jeg akspterer fult og helt at jeg har asperger syndrom.

 

Både ser jeg det selv sånn inni mellom, men mest forstår jeg det fordi alle vi kjenner ser det/hører det/ opplever det/ er sikre, samt de psykiatere som utredet meg, er jo sikre.

 

Det jeg mener er at jeg i tillegg kan ha adhd. Og at min psykiater ikke uten en utredning bør konkludere med at jeg ikke har adhd. Fordi jeg ikke er impulsiv mener min psykiater jeg ikke har adhd, men ingen med asperger syndrom/autisme er impulsive, det strider mot grunnsymptomene.

 

Jeg tror jeg har en uro som kanskje kommer av adhd, og det hender min mann tuller med meg og han sier ofte "du må ha 42 i feber for å være i ro, og da kun til ibux og paracet virker". Jeg kan sitte stille, lenge, når jeg holder på med ting, men når jeg er i gang, og jobber, stopper jeg ikke, og det kan bli slitsomt for andre. 

 

Men takk for ditt svar, jeg skal lese det igjen, det hender når jeg leser ting at jeg tenker på nytt også forstår man ting annerledes.

[Madelenemie]

 

Du kan jo be om ADHD-utredning et annet sted enn hos din psykiater? Be fastlegen om henvisning, og husk at man har fritt sykehusvalg. Du kan også få utredning hos private, men da koster det mer.

Anonymous poster hash: dfc9d...e0c

 

Hei!

 

Ja jeg vet det. Jeg vet også om en psykiater som bare skriver det ut..

 

Men jeg liker ikke å holde noe skjult for min psykiater, jeg forteller henne alt, jeg føler det ville bli en form for uæelighet, det er derfor jeg prøver å ta dette opp igjen og igjen, men svarer bare "nei du har ikke adhd", og "Nei de medisinene er ikke for deg", veldig bestemt.

 

Min psykiater er virkelig snill mot meg, slik at jeg har stor respekt og kjærlighet, men det betyr ikke at jeg er enig i alt, det hender stadig oftere at vi er uenige. Og sist sa hun "jeg mener ikke være så bestemt, be om en diskusjon, jeg setter pris på å komme frem til løsninger sammen". Dette skrev hun til meg da jeg mente hun var for bestemt, jeg smilte da hele tiden til henne og begynte nesten å le, for det ble komisk, så jeg måtte forklare at jeg ikke mente å ikke vise respekt, jeg smiler ofte på feil steder ( :-( ), det kan hende det er sjefen i henne, og at jeg må hente frem sjefen i meg, sånn som jeg må når jeg rir, for hester er jo flokkdyr og da gjelder det å være bestemt.

 

Jeg tror bare jeg formulerer meg klønete, sånn at hun tror jeg bare vil ha medisinene, det er jo det, men det er jo greit å vite om man har adhd. For da vil medisiner være en god løsning, jeg bare blir våken og mer sosial og det kan jeg trenge rett som det er. Det har vi jo snakket om før, og da hørte hun på meg, men så plutselig var det stopp og nok og ikke får jeg de mer. Jeg vil bare ha et riktig svar, om jeg har adhd, litt, og da må jeg jo utredes. Det er bare å få overtalt min psykiater til det.

[AnonymBruker]

Du skriver tvetydig og det høres ut som om det er medisinene du vil ha. Du skriver at du utrykker deg feil slik at psykiateren tror medisinene har en oppkvikkene effekt på deg, men at det er det de har og at det er derfor du vil ha de. Hva mener du egentlig? At du ikke bør si det du egentlig mener?

Anonymous poster hash: 7187d...c47

[Madelenemie]

Hei!

 

 

Jeg skriver ikke tvetydig, jeg skriver jo at jeg vil ha de medisinene.

 

For å holde meg våken. Man blir våken av dem, alle mennesker også de med adhd/add

 

Jeg har nå fått mail fra en venn som minnet meg om hvorfor jeg ikke kan ha adhd/add, så da har jeg ombestemt meg, jeg hadde glemt det med at det er uforenlig med intense interesser som vedvarer over lang tid. Jeg er feks interessert i omtrent det samme hele tiden, mine interesser har jeg hatt fra jeg var ca 4 år. Så det er ikke de store endringer, jeg liker ikke endring heller. Nå får jeg håpe jeg ikke glemmer meg mer.

[tonie]

Det er da ikke uforenelig med intense interesser som vedvarer over tid, selv om det kanskje ikke er det vanligste. Det er mange i kunstneriske yrker med ADD/ADHD, som er fullstendig oppslukt av det de holder på med  i år etter år. De kan være veldig utholdende og fokuserte når de driver med ting de virkelig liker.

 

Ei jeg kjenner (add) beskrev virkningen av Ritalin ca sånn: jeg blir ikke gira, jeg blir samlet. Til vanlig har jeg rundt seks tanker som jager rundt i hodet samtidig, og jeg får bare tak i fragmenter av hver av dem. Når jeg tar medisinen min kan jeg konsentrere meg om å tenke ferdig en og en sånn som andre gjør, og jeg jobber mer effektivt fordi jeg greier å gjøre en ting om gangen.

 

Tviler på at du kan ha det. Du virker altfor strukturert, og for lite impulsiv til det. Her tror jeg du skal stole på psykiateren din:)

[Marie Mel]

Det går an å være giret av andre ting, som stress.