Ekspertsvar Om du ikke kan møte, gi beskjed

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

"Ikke møtt" er dessverre et stor problem i psykiatriske poliklinikker. Enda verre er det at alt for mange ikke gir beskjed om at de ikke kan møte.

 

Selv en beskjed som kommer 30 minutter før du skulle møtt, gjør at jeg kan utnytte tiden min mye bedre. Jeg har alltid noe annet jeg skulle ha gjort, og jeg kan da sette meg ned i ro og fred og gjøre dette.

 

Om du ikke gir beskjed, bruker jeg de første 20 minuttene av den avtalte timen til å gå frem og tilbake mellom kontoret og venterommet i tilfelle du kun er for sen. På denne tiden kunne jeg fått unna et par epikriser eller erklæringer til NAV.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke den greia der med å ikke si fra. Skjønner ikke hva det har med psykiske lidelser å gjøre. Men erfaringen tilsier vel at det korrelerer da...

Anonymous poster hash: 481cb...937

[Bella Dotte]

Det er litt vanskelig å si fra at man ikke kan komme fordi man feks sover. (Jeg har opplevd det, og det var dritflaut.) Ellers har min psykolog kommet hjem til meg eller vi har tatt timen på telefon når jeg ikke har klart å dra.

[Dorthe]

Det er ikke bare på psykiatriske poliklinikker det er et problem, det er slik på de fleste poliklinikker.  Kun halvparten møter, ikke rart det blir ventelister på flere år.  De som ikke møter skal jo ha ny time også.

[Gjest]

"Ikke møtt" er dessverre et stor problem i psykiatriske poliklinikker. Enda verre er det at alt for mange ikke gir beskjed om at de ikke kan møte.

Selv en beskjed som kommer 30 minutter før du skulle møtt, gjør at jeg kan utnytte tiden min mye bedre. Jeg har alltid noe annet jeg skulle ha gjort, og jeg kan da sette meg ned i ro og fred og gjøre dette.

Om du ikke gir beskjed, bruker jeg de første 20 minuttene av den avtalte timen til å gå frem og tilbake mellom kontoret og venterommet i tilfelle du kun er for sen. På denne tiden kunne jeg fått unna et par epikriser eller erklæringer til NAV.

Jeg tenker at det er svært viktig at dere behandlere presiserer det du skriver her ved behandlingsoppstart og at det er svært viktig at vi gir beskjed selv så sent som 10 min før timen starter. Det kan være mange av oss som frykter for kjeft eller andrr negative svar når vi ringer, og som heller velger å ikke gi beskjed og feks skylde på at "jeg glemte avtalen", "jeg forsov meg" og andre ting.. at det er viktig at dere presiserer at man ikke får slike svar når en ringer sent... men det er meg da. Endret 28. juni 2013 av hww

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

Jeg skjønner ikke den greia der med å ikke si fra. Skjønner ikke hva det har med psykiske lidelser å gjøre. Men erfaringen tilsier vel at det korrelerer da...

Anonymous poster hash: 481cb...937

 

Du har rett. Dette gjelder ikke spesielt psykiatri, men jeg skrev det her fordi det er psykiatri jeg driver med.

[Gjest]

Jeg tenker at det er svært viktig at dere behandlere presiserer det du skriver her ved behandlingsoppstart og at det er svært viktig at vi gir beskjed selv så sent som 10 min før timen starter. Det kan være mange av oss som frykter for kjeft eller andrr negative svar når vi ringer, og som heller velger å ikke gi beskjed og feks skylde på at "jeg glemte avtalen", "jeg forsov meg" og andre ting.. at det er viktig at dere presiserer at man ikke får slike svar når en ringer sent... men det er meg da.

Tillegg; annen ting er jo at det kan være nettopp denne erfaringen også mange har; at man har blitt møtt med noe negativt når man har gitt sen beskjed. Jeg har selv vært utfor det - dog ikke i psykiatrien. Av den grunn kan det hende jeg hadde unnlatt å gi beskjed nettopp i frykt for å få kritikk eller noe annet negativt.

Men forhåpentligvis er det ikke slik man blir møtt når man gir sen beskjed og at man blir informert om hvor viktig det er å gi beskjed.

[laban]

Mange, f.eks. Blodbanken, har nytte av automatiske SMS-påminnelser ca. et døgn i forveien.  Spesielt på mandager har det blitt målt sterk nedgang i uteblivelser - det er jo en dag med litt forhøyet risiko for at man glemmer avtaler som er gjort lang tid i forveien. 

 

Man unngår jo ikke alt på den måten (og jeg skjønner at det er forskjell på frisørtimer, blodgiving og psykiatri), men man blir i hvert fall kvitt rene forglemmelser, og kanskje noen fler f.eks. husker å sette på vekkerklokka.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mange, f.eks. Blodbanken, har nytte av automatiske SMS-påminnelser ca. et døgn i forveien.  Spesielt på mandager har det blitt målt sterk nedgang i uteblivelser - det er jo en dag med litt forhøyet risiko for at man glemmer avtaler som er gjort lang tid i forveien. 

 

Man unngår jo ikke alt på den måten (og jeg skjønner at det er forskjell på frisørtimer, blodgiving og psykiatri), men man blir i hvert fall kvitt rene forglemmelser, og kanskje noen fler f.eks. husker å sette på vekkerklokka.

Vi tilbyr allerede dette :-)

[Gjest]

Vi tilbyr allerede dette :-)

Håper alle tilbyr dette.

Men hva gjør dere når en pasient ringer i "siste liten" og gir beskjed om fravær - uansett grunn; blir dere sure, kritiserer eller noe annet negativt?

Jeg ser for meg at endel kanskje unngår å ringe sent pga angst? Er dette et velkjent problem?

[Nycora]

"Ikke møtt" er dessverre et stor problem i psykiatriske poliklinikker. Enda verre er det at alt for mange ikke gir beskjed om at de ikke kan møte.

 

Selv en beskjed som kommer 30 minutter før du skulle møtt, gjør at jeg kan utnytte tiden min mye bedre. Jeg har alltid noe annet jeg skulle ha gjort, og jeg kan da sette meg ned i ro og fred og gjøre dette.

 

Om du ikke gir beskjed, bruker jeg de første 20 minuttene av den avtalte timen til å gå frem og tilbake mellom kontoret og venterommet i tilfelle du kun er for sen. På denne tiden kunne jeg fått unna et par epikriser eller erklæringer til NAV.

Hei. Jeg lurer på om dette gjelder de samme personene hele tiden? Jeg tror ikke at jeg noen gang har gjort noe sånt. Det er da helt normalt å ringe og si ifra når man ikke kan komme? Dette gjelder jo på alle steder man skal, ikke bare behandling. De fleste greier å løfte en telefon å si noen ord, uansett hvor syk man måtte være. Greier man ikke det er man nok moden for innleggelse. Virker for meg som om noen bare gir f....de skulle hatt et spark bak, spør du meg.

[Gjest]

Hei. Jeg lurer på om dette gjelder de samme personene hele tiden? Jeg tror ikke at jeg noen gang har gjort noe sånt. Det er da helt normalt å ringe og si ifra når man ikke kan komme? Dette gjelder jo på alle steder man skal, ikke bare behandling. De fleste greier å løfte en telefon å si noen ord, uansett hvor syk man måtte være. Greier man ikke det er man nok moden for innleggelse. Virker for meg som om noen bare gir f....de skulle hatt et spark bak, spør du meg.

Om man ikke gir beskjed eller gir f i å møte opp, er man kanskje ikke moden for behandling, tenker jeg. Da tar en jo også opp en plass for en annen som trenger den plassen

[Bella Dotte]

Det er da helt normalt å ringe og si ifra når man ikke kan komme? Dette gjelder jo på alle steder man skal, ikke bare behandling. De fleste greier å løfte en telefon å si noen ord, uansett hvor syk man måtte være. Greier man ikke det er man nok moden for innleggelse. Virker for meg som om noen bare gir f....de skulle hatt et spark bak, spør du meg.

 

Eller det kan være behandlingen som suger. Jeg fikk så mye angst av "behandlingen" fra en privatpraktiserende psykolog at jeg verken klarte å komme meg av gårde eller si ifra. Jeg måtte betale for timen jeg uteble fra, men selv om det var sure penger, var det på et vis verdt det, for det ble en vekker - dit skulle jeg ikke mer om jeg ville beholde helsa.

 

Jeg gir beskjed når jeg ikke kan komme. Men jeg har fryktelig dårlig samvittighet for å bryte en avtale, så jeg prøver i det lengste å manne meg opp, så det kan hende jeg må si ifra på kort varsel. Jeg hater det. Men det gjør meg mer forståelsesfull for andre som bryter avtaler med meg, i det minste.

[Gjest]

"Ikke møtt" er dessverre et stor problem i psykiatriske poliklinikker. Enda verre er det at alt for mange ikke gir beskjed om at de ikke kan møte.

 

Selv en beskjed som kommer 30 minutter før du skulle møtt, gjør at jeg kan utnytte tiden min mye bedre. Jeg har alltid noe annet jeg skulle ha gjort, og jeg kan da sette meg ned i ro og fred og gjøre dette.

 

Om du ikke gir beskjed, bruker jeg de første 20 minuttene av den avtalte timen til å gå frem og tilbake mellom kontoret og venterommet i tilfelle du kun er for sen. På denne tiden kunne jeg fått unna et par epikriser eller erklæringer til NAV.

Vet dere hvorfor de ikke møter opp? Glemmer de det ut,  har de angst for å komme eller er det rett og slett at de ikke gidder å møte opp? Er det alltid de samme? Jeg er litt nysgjerrig på hva det er som får folk til å ikke møte opp til avtalt time.  Tar dere konsultasjonen over telefon hvis det er noen som har angst for å komme eller av annen grunn ikke kan møte opp?

[Madelenemie]

"Ikke møtt" er dessverre et stor problem i psykiatriske poliklinikker. Enda verre er det at alt for mange ikke gir beskjed om at de ikke kan møte.

 

Selv en beskjed som kommer 30 minutter før du skulle møtt, gjør at jeg kan utnytte tiden min mye bedre. Jeg har alltid noe annet jeg skulle ha gjort, og jeg kan da sette meg ned i ro og fred og gjøre dette.

 

Om du ikke gir beskjed, bruker jeg de første 20 minuttene av den avtalte timen til å gå frem og tilbake mellom kontoret og venterommet i tilfelle du kun er for sen. På denne tiden kunne jeg fått unna et par epikriser eller erklæringer til NAV.

Hei!

 

 

Det skyldes sløvhet og slurv og bedagelighet og ikke noe annet.

 

Jeg har aldri "ikke møtt" på 8 år!

 

Møter man ikke, har man ikke et behov, etter to ganger ikke møtt, bør et videre tilbud raskt opphøre, ikke noe mer så å klage over. Når mer motivert, får søke på nytt.

 

Det må da finnes noen rimelig grenser for unnasluntring.

 

Hvis man ikke møter til undervisning mister man skoleplass hvis ikke gitt beskjed, det samme bør gjelde i helsevesenet. 

 

 

Jeg kjenner jeg blir provosert, jeg skal spørre min psykiater om det er slik at pasienter ikke møter?

Vel til henne "ruller de inn" da de mer sjelden kan gå eller, langt mindre snakke i telefon, de gurgler.

 

Jeg går, jeg kjører jeg, fort på E 6 heldigvis, men det gjør ikke de andre, de rulles inn, med alltid to ledsagere.

 

Min psykiater spurte meg en gang om jeg syns det var ubehagelig, jeg svarte Nei, for de har jo ikke noe med meg å gjøre, men nære vil jeg ikke komme, siklingen og gurglingen. 

 

Jeg sitter på god avstand med ørepropper i ørene og ser bare høflig opp når et nytt menneske kommer inn venterommet.

[Gjest]

Hei!

Det skyldes sløvhet og slurv og bedagelighet og ikke noe annet.

Jeg har aldri "ikke møtt" på 8 år!

Møter man ikke, har man ikke et behov, etter to ganger ikke møtt, bør et videre tilbud raskt opphøre, ikke noe mer så å klage over. Når mer motivert, får søke på nytt.

Det må da finnes noen rimelig grenser for unnasluntring.

Hvis man ikke møter til undervisning mister man skoleplass hvis ikke gitt beskjed, det samme bør gjelde i helsevesenet.

Jeg kjenner jeg blir provosert, jeg skal spørre min psykiater om det er slik at pasienter ikke møter?

Vel til henne "ruller de inn" da de mer sjelden kan gå eller, langt mindre snakke i telefon, de gurgler.

Jeg går, jeg kjører jeg, fort på E 6 heldigvis, men det gjør ikke de andre, de rulles inn, med alltid to ledsagere.

Min psykiater spurte meg en gang om jeg syns det var ubehagelig, jeg svarte Nei, for de har jo ikke noe med meg å gjøre, men nære vil jeg ikke komme, siklingen og gurglingen.

Jeg sitter på god avstand med ørepropper i ørene og ser bare høflig opp når et nytt menneske kommer inn venterommet.

Det er veldig synd at folk ikke møter. Det ødelegger for andre også. Så du er flink som alltid har møtt.

Jeg kjørte 90 mil (tur/retur) 17-18 ganger pluss at jeg møtte med sterke migreneanfall. Ingenting hindret meg.

Er man motivert, gjør man sitt aller beste.

Jeg var på konferanse for ikke lenge siden, der vi hadde fest på kvelden. Han som ledet konferansen ga klar beskjed om at alle skulle møtes senest kl 09:00 dagen etter. Enkelte kom for sent. Han spurte dem; "hadde du kommet for sent om du fikk en million for å møte tidsnok?".

Endret 28. juni 2013 av hww

[Bella Dotte]

Man kommer alltid når man skal møte en person man forguder og får behandling/samtaler som hjelper og gjør godt. Der er millionen din. Det har lite med "flink" å gjøre.

[Gjest]

Man kommer alltid når man skal møte en person man forguder og får behandling/samtaler som hjelper og gjør godt. Der er millionen din. Det har lite med "flink" å gjøre.

Flink? Jeg snakker om motivasjon.

[Madelenemie]

Det er veldig synd at folk ikke møter. Det ødelegger for andre også. Så du er flink som alltid har møtt.

Jeg kjørte 90 mil (tur/retur) 17-18 ganger pluss at jeg møtte med sterke migreneanfall. Ingenting hindret meg.

Er man motivert, gjør man sitt aller beste.

Jeg var på konferanse for ikke lenge siden, der vi hadde fest på kvelden. Han som ledet konferansen ga klar beskjed om at alle skulle møtes senest kl 09:00 dagen etter. Enkelte kom for sent. Han spurte dem; "hadde du kommet for sent om du fikk en million for å møte tidsnok?".

Hei!

 

 

Ja det ødelegger for andre, veldig, og mange får faktisk ikke et tilbud.

 

Jeg kjenner mange med asperger som hadde trengt det tilbudet jeg får, men de får ikke, en måtte krangle seg til å fortsette etter 12 ganger men hun hadde kanskje minst asperger.

 

De som virkelig trenger det, blir skadelidende når andre slurver med tiden.

[Madelenemie]

Man kommer alltid når man skal møte en person man forguder og får behandling/samtaler som hjelper og gjør godt. Der er millionen din. Det har lite med "flink" å gjøre.

Hei!

 

 

Ja det er et viktig poeng, at man må kjenne at man får hjelp.

 

Og her kommer den gode behandler inn, den som er trygg og våger å være der...

 

I sånt som jeg selv ikke mestrer, det står der stor respekt av,

 

Det handler ofte om å gjøre det som er kreativt og riktig og fornuftig, man må våge å ta steget ut av sin 08.00-16.00 tilværelse, ja hvis man virkelig vil noe. Da mener jeg skape noe , enten som forsker eller lege.