Svekkes hukommelsen under en depresjon?

[Gjest]

Er dette en del av den kognitive funksjonen som svekkes som følge av depresjon?

Jeg spør fordi jeg selv ikke husker store deler av livet - så sent som for bare få år tilbake. Jeg er feks på et sted jeg var for bare 4 år siden, og jeg husker skremmende lite av det.

Vil det være sånn også nå som jeg ikke lenger er deprimert? At hjernen rett og slett har blitt skadet (for å si det enkelt)?

[AnonymBruker]

Er dette en del av den kognitive funksjonen som svekkes som følge av depresjon?

 

 

Ja, det tror jeg så absolutt.

Anonymous poster hash: cf4f4...f73

[Gjest]

Ja, det tror jeg så absolutt. Anonymous poster hash: cf4f4...f73

Tror... eller er det sikkert?

Må jeg regne med at det blir sånn resten av livet også?

[AnonymBruker]

Tror... eller er det sikkert?

Må jeg regne med at det blir sånn resten av livet også?

 

http://www.uib.no/form/nyheter/2010/01/deprimerte-er-svekket-over-tid

Anonymous poster hash: cf4f4...f73

[Gjest]

http://www.uib.no/form/nyheter/2010/01/deprimerte-er-svekket-over-tid Anonymous poster hash: cf4f4...f73

Takk

[Marie Mel]

hww,

Jeg ville ikke sagt at hjernen var skadet, men konsentrerer seg mer en periode om det kroppen mener er mer vesentlig for tiden. Mange som har opplevd vold, traumer og omsorgssvikt opplever noe av det samme. Nedsatt hukommelse (ofte korttidshukommelse), konsentrasjon som er flyttet til faresignaler bort fra avslappet lesning, frontlappen i hjernen som slutter å fungerer om hjernen får for stor stressaktivitet osv...Det er mange funksjoner som endrer seg mer enn de er skadet og borte for alltid.

 

Ved å endre på livssituasjonen, så en ikke lever under usikre, negative og traumatiske forhold, så vil ting sakte men sikkert bli bedre. Det er derfor viktig med gode rutiner som sund mat, trygge boforhold, fjerne forstyrrende momenter som stresser en og nok søvn. Da slapper kroppen av og kan tørre å gå tilbake til hvilemodus og normale forhold.

 

Jeg ser barn som får igjen hukommelsen sakte men sikkert over år og gjør det bedre og bedre på skolen. Utgangspunktet var så dårlig, at jeg blir imponert over restitueringsevnen vår. Konsentrasjon og hukommelse er to felter som kan endre seg drastisk. Begge kan gjenvinnes.

[Madelenemie]

Takk

hei!

 

det kommer an på hvor lang og ubehandlet depresjon man er i tror jeg.

 

noe annet: min onkel gikk i ubehandlet psykose kanskje i 15 år eller mer, vi fikk beskjed om at han hjerne var tydelig krympet, da tenkte jeg, synd vi ikke forstod alvoret og hva det var før så alt for sent, så døde han- alle bare holdt avstand og gremmet seg over det rare han sa...det var etter 5 studiepoeng psykologi at jeg tenkte ..."oi kanskje han har psykose"

 

Kanskje han ville levd i dag om han ikke gikk i psykosetilstabd i 15-20 år

[Gjest]

hww,

Jeg ville ikke sagt at hjernen var skadet, men konsentrerer seg mer en periode om det kroppen mener er mer vesentlig for tiden. Mange som har opplevd vold, traumer og omsorgssvikt opplever noe av det samme. Nedsatt hukommelse (ofte korttidshukommelse), konsentrasjon som er flyttet til faresignaler bort fra avslappet lesning, frontlappen i hjernen som slutter å fungerer om hjernen får for stor stressaktivitet osv...Det er mange funksjoner som endrer seg mer enn de er skadet og borte for alltid.

 

Ved å endre på livssituasjonen, så en ikke lever under usikre, negative og traumatiske forhold, så vil ting sakte men sikkert bli bedre. Det er derfor viktig med gode rutiner som sund mat, trygge boforhold, fjerne forstyrrende momenter som stresser en og nok søvn. Da slapper kroppen av og kan tørre å gå tilbake til hvilemodus og normale forhold.

 

Jeg ser barn som får igjen hukommelsen sakte men sikkert over år og gjør det bedre og bedre på skolen. Utgangspunktet var så dårlig, at jeg blir imponert over restitueringsevnen vår. Konsentrasjon og hukommelse er to felter som kan endre seg drastisk. Begge kan gjenvinnes.

Dette høres så bra ut og var veldig oppløftende konsentrasjonsevnen har blitt betydelig bedre. Hukommelsrn vil tiden vise, men jeg håper også den blir bedre. Det er litt ekkelt å tenke på at mange år er som visket bort - selv år for bare få år tilbake som sagt.

Takkrr for svarene deres

[ISW]

Hukommelse og konsentrasjonsevne svekkes vel alltid dersom noe opptar hjernen mer enn å bearbeide nyttige ting. Hvem har vel ikke vært vimsete, puttet gryteklutene i kjøleskapet eller glemt hva det var man startet på å gjøre når man er stresset?

 

Angst og depresjon stresser jo hjernen veldig og man bruker jo mye av sin mentale kapasitet på "unyttige" formål (å (eksempelvis) gruble over egne feil og/eller bruke halve dagen på å unngå edderkopper er ikke nyttige formål), som gjør at man ikke tar til seg inntrykk fra den virkelige verden og det påvirker både humør og hukommelse/konsentrasjon.

 

Det er vel slik at når man kommer til hektene igjen, så bedres alt sammen. Men det er jo ikke umulig å ha visse svarte hull fra sykdomsperioden, nettopp fordi du ikke klarte å ta inn så mye informasjon på den tiden.

[Nøtteskall]

Jeg hevder det motsatte. At man kan bli deprimert av dårlig hukommelse. Når (som jeg) slet veldig med studier pga dårlighukommelse så tror jeg ikke utgangspunktet egentlig var depresjon. Men ble deprimert fordi hjernen min ikke funket ordentlig. Jeg brukte sikkert ti ganger så lang tid på å lære meg pensum, da blir man jo isolert fordi man må sette av mer tid. Og ja man blir deprimert av det.

 

Jeg skammet meg over min dårlige hukommelse og skyldte på depresjon. Men man blir jo deprimert av akkurat det.

[miakami]

Hukommelsen svekkes iallfall under en manisk psykosr. 4-5 uker er søkk vekk.