Bevisstløshet

[AnonymBruker]

Er det mulig å være "bevisstløs" selv om man ikke er psykisk utviklingshemmet?

 

Jeg er en person som er flink til å løse f.eks. tekniske problemer. Men jeg føler ikke at jeg egentlig tenker. Jeg tenker faktisk ikke i det hele tatt - det er helt stille. Når jeg skriver dette er det bare noe som "kommer ut av meg", jeg er som en slags maskin.

 

Jeg har problemer med å "kjenne meg selv". Faktisk så kjenner jeg ikke meg selv i det hele tatt.

 

"Bilen kjører, men ingen sitter ved rattet."

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

[Bella Dotte]

Hvor mye bør man kjenne av seg selv, da, mener du?

[AnonymBruker]

Hvor mye bør man kjenne av seg selv, da, mener du?

 

Noe ut over hva slags pålegg man liker på skiva...

 

Det er først og fremst ikke greit å ikke tenke. Har inntrykk av at folk har følelser og reflekterer. Men jeg er god på SuDoku da.

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

[Bella Dotte]

Går du i terapi, eller har du på noen annen måte en eller annen å snakke om eksistensielle spørsmål med? En flink "snakke"person kan hjelpe deg å bli kjent med egne følelser.

[AnonymBruker]

Går du i terapi, eller har du på noen annen måte en eller annen å snakke om eksistensielle spørsmål med? En flink "snakke"person kan hjelpe deg å bli kjent med egne følelser.

 

Har gått i terapi i 10 år uten å få noe større bevissthet. Medisinene hjelper i alle fall IKKE på dette.

 

Jeg har diagnose, men jeg lurer fortsatt på hva denne "sykdommen" jeg her beskriver heter. Det er jo ikke normalt å ikke ha følelser/tanker ut over evne til å løse SuDoku og føle frykt.

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

[Bella Dotte]

Nei, medisiner kan ha nøyaktig motsatt effekt.

 

Er distansert forhold til egne følelser en del av sykdommen du har? Har du prøvd/bedt om psykoedukajon hos din behandler? Eller burde du prøve en annen behandler?

[AnonymBruker]

Nei, medisiner kan ha nøyaktig motsatt effekt.

 

Er distansert forhold til egne følelser en del av sykdommen du har? Har du prøvd/bedt om psykoedukajon hos din behandler? Eller burde du prøve en annen behandler?

 

Det var en fin forklaring på problemet ja. Mer "faglig".

 

Vel jeg føler jo selv at jeg har et veldig distansert forhold til følelser. Det behøver ikke være riktig, det kan fint være en slags "vrangforestilling"...

 

Ikke prøvd psykoedukasjon nei.

 

Mye av tiden jeg har vært i terapi har jeg ikke vært interessert/motivert. Jeg har møtt opp fordi jeg ville følt dårlig samvittighet for å ikke gjøre som "fortalt". (Hey, der var det jo en følelse faktisk!)

 

Jeg tror jeg får ny behandler nå. (Noe som i utgangspunktet burde være spennende.) Jeg skulle ha et møte med min forrige for litt siden, før han gikk av med pensjon. Men da jeg kom dit var han visst på konferanse. Jeg hørte ikke mer fra han...

 

Hm, nei det er kanskje ikke noe distansert forhold til følelser likevel... hvis jeg ikke tar medisinen blir jeg ekstremt emosjonell... og det er vel sånn man er umedisinert man egentlig er?

 

Når jeg tenker meg om er det sikkert bare at jeg "savner" å være ekstremt emosjonell. Det er jo sånn jeg egentlig er, så da vil det vel føles fremmed å ikke ha følelser lenger...

 

Jeg tror egentlig medisinene legger et "lokk" over de ekstreme følelsene. Dette kan nok være bra. Men at de legger lokk over alle andre følelser også. Slik at man føler seg som en maskin...

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

[Bella Dotte]

Se det! Det er både fordeler og ulemper med å ha sterke følelser. Da må du avveie - i samråd med behandler (om det blir ny eller gammel sådan) - om du skal kutte ut eller kutte ned på medisinene.

[AnonymBruker]

Ja...

 

Det er bare så synd ikke alle får dette i pose og sekk. Snakker om å ha et normalt følelsesliv i tillegg til å ikke klikke.

 

Men kanskje det egentlig dreier seg om å klare å "stå i det"...

 

Jeg er redd for å slutte på medisiner, samtidig som jeg er oppgitt og frustrert over hva de gjør med meg.

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

[frosken]

 

Er det mulig å være "bevisstløs" selv om man ikke er psykisk utviklingshemmet?

 

Jeg er en person som er flink til å løse f.eks. tekniske problemer. Men jeg føler ikke at jeg egentlig tenker. Jeg tenker faktisk ikke i det hele tatt - det er helt stille. Når jeg skriver dette er det bare noe som "kommer ut av meg", jeg er som en slags maskin.

 

Jeg har problemer med å "kjenne meg selv". Faktisk så kjenner jeg ikke meg selv i det hele tatt.

 

"Bilen kjører, men ingen sitter ved rattet."

Anonymous poster hash: a20d3...4fd

 

For noen kan mindfulness gi en større opplevelse av å være "forankret i seg selv". Men du skriver såpass lite om deg selv, at det er vanskelig å ha noen formening om hvorvidt mindfulness kan være nyttig for deg.

[AnonymBruker]

For noen kan mindfulness gi en større opplevelse av å være "forankret i seg selv". Men du skriver såpass lite om deg selv, at det er vanskelig å ha noen formening om hvorvidt mindfulness kan være nyttig for deg.

 

Er det en form for meditasjon tilpasset rammer/former innen vestlig medisin?

 

Kan dette med følelsene ha noe med isolasjon å gjøre? Tenker på det at man kanskje ikke evner å føle noe med mindre man hjelpes til dette via. sosial kontakt...

Anonymous poster hash: a20d3...4fd