Ekspertsvar Ekstrem gynekologskrekk, alternativer til narkose

[Gjest Anonym bruker]

Hei.

Jeg sliter pga. overgrep med en helt ekstrem angst for alt som har me GU å gjøre. Ved de få anledninger behovet har vært der, har jeg fått full narkose på sykehuset. Problemet er at jeg ikke liker dette. Antakelig er det en reaksjon på det å ha vært dopet ned, men jeg blir bestandig svært urolig når jeg våkner. Slenger drit, drar av meg utstyr - både kanyler og monitor for hjerte/BT osv. Både Remifentanyl og Propofol har jeg fått denne type reaksjon etter. Så pass kraftig at jeg aktivt har forsøkt å stikke av. Jeg er like hysterisk redd gynekologen som en del er for tannlegen.

Så finnes det andre alternativer? Lystgass? Flunipam? (Vet sistnevnte er et "fy-preparat," men det slår en ut - uten at man blir aggressiv etterpå. I alle fall er det min erfaring med medikamentet etter å ha fått det noen FÅ ganger under innleggelse på psyk. Jeg bruker fast Rivotril mot epilepsi (1mg+2mg) - hvilket gjør meg nokså lite følsom for Valium og Sobril. Men jeg har toleranse for Rivotril, etter som jeg har tatt det lenge.

Hva i all verden gjør jeg? Har ikke akkurat hørt om noen som har drevet eksponeringsterapi for denne type angst . En periode hadde jeg fastlege på et senter der GU-stolen sto på samme rom som skiftestua. Jeg nektet å gå inn der før noen hadde trukket et skjermbrett foran GU-stolen. En gang prøvde jeg prosedyrer med bare sedasjon med noe morfinaktige saker (Rapifen tror jeg det het), men bare følelsen av å få stukket ting inn i meg sitter der som noe vondt og plagsomt.

Jeg er pga. mine traumer ikke seksuelt aktiv. Sant å si tviler jeg på at jeg noen gang vil bli det. Jeg går i psykoterapi, gjort det i en årrekke uten at jeg kan takle denne situasjonen. Noen råd? Da i form av medikamenter til å dope ned uten at jeg blir vrang etterpå? Det er ikke snakk om å øve på slike undersøkelser i våken tilstand der jeg nå er.

Jeg skulle sant å si ønske det var tannlegen, for i den situasjonen er jeg ikke redd.

[Mette Moen, Gynekolog]

Hvis du har vært utsatt for overgrep, er din reaksjon forståelig. En gynekologisk undersøkelse vil føles som et nytt overgrep. Hvordan skal em undersøkelse kunne gjennomføres? For det første, så må det være en meget god grunn til det. Du forteller ikke din alder, men det er sannsynlig at du er i en alder hvor det skal tas celleprøve hvert 3.år (fra 25 til 70 år). Jeg er bare vant med at pasienter hvor det er problem med å gjennomføre undersøkelse, får gjort det under narkose. Jeg har ikke stor nok erfaring med ulike former for lett bedøvelse, det som betegnes ‘rus’. Jeg foreslår at du i tilfelle det blir absolutt nødvendig med gynekologisk undersøkelse får henvisning til sykehuset og får en samtale med anestesilege som kan komme med et opplegg som du kan godta.

Vennlig hilsen Mette H Moen

[Madelenemie]

Hei.

Jeg sliter pga. overgrep med en helt ekstrem angst for alt som har me GU å gjøre. Ved de få anledninger behovet har vært der, har jeg fått full narkose på sykehuset. Problemet er at jeg ikke liker dette. Antakelig er det en reaksjon på det å ha vært dopet ned, men jeg blir bestandig svært urolig når jeg våkner. Slenger drit, drar av meg utstyr - både kanyler og monitor for hjerte/BT osv. Både Remifentanyl og Propofol har jeg fått denne type reaksjon etter. Så pass kraftig at jeg aktivt har forsøkt å stikke av. Jeg er like hysterisk redd gynekologen som en del er for tannlegen.

Så finnes det andre alternativer? Lystgass? Flunipam? (Vet sistnevnte er et "fy-preparat," men det slår en ut - uten at man blir aggressiv etterpå. I alle fall er det min erfaring med medikamentet etter å ha fått det noen FÅ ganger under innleggelse på psyk. Jeg bruker fast Rivotril mot epilepsi (1mg+2mg) - hvilket gjør meg nokså lite følsom for Valium og Sobril. Men jeg har toleranse for Rivotril, etter som jeg har tatt det lenge.

Hva i all verden gjør jeg? Har ikke akkurat hørt om noen som har drevet eksponeringsterapi for denne type angst . En periode hadde jeg fastlege på et senter der GU-stolen sto på samme rom som skiftestua. Jeg nektet å gå inn der før noen hadde trukket et skjermbrett foran GU-stolen. En gang prøvde jeg prosedyrer med bare sedasjon med noe morfinaktige saker (Rapifen tror jeg det het), men bare følelsen av å få stukket ting inn i meg sitter der som noe vondt og plagsomt.

Jeg er pga. mine traumer ikke seksuelt aktiv. Sant å si tviler jeg på at jeg noen gang vil bli det. Jeg går i psykoterapi, gjort det i en årrekke uten at jeg kan takle denne situasjonen. Noen råd? Da i form av medikamenter til å dope ned uten at jeg blir vrang etterpå? Det er ikke snakk om å øve på slike undersøkelser i våken tilstand der jeg nå er.

Jeg skulle sant å si ønske det var tannlegen, for i den situasjonen er jeg ikke redd.

Hei!

Jeg har samme angst som deg, jeg fikk gjort GU for noen mnd siden i narkose.

Det gikk kjempefint og deilig å vite at alt ok.:-)

Det ville ikke latt seg gjøre i lett sedasjon, jeg er mer enn redd, har angst.

Klarer ikke bruke ob som andre kvinner heller.

Tror du bør få narkose.

Det fikk jeg uten vansker, min fastlege henviste bare.

[mariaflyfly]

Jeg har fått tannlegenehandling med Dormicum pga tannlegeangst. Dette er litt snillere enn full narkose, og du husker overhodet ingenting etterpå. Jeg hadde ingen andre bivirkninger enn at jeg følte meg veldig, veldig full da jeg våkna og sov i 5 timer da jeg kom hjem.

Snakk med fastlege og stedet der du skal undersøkes.