Gaver/oppmerksomhet til eks-Svigers??

[morsan]

Hva gjør dere mht ovennevnte når man er separert? Kutter tvert eller gir en liten oppmerksomhet? Gave/blomst/gratulasjonskort?

Tviler på at min fraseparte gjør noe som helst overfor fx min mor, men hans gjøren og laden er overhodet ikke noen målestokk for meg.

Blir slikt sett på som hyggelig? Eller påtrengende? De er jo fortsatt besteforeldre til sønnen min og bor i nabolaget.

OG: Er det vanlig/uvanlig å ta kontakt med eks-svigerbarn? Jeg har ikke sett dem eller hørt noe fra dem siden mannen og jeg var hos dem på 17. mai og vi ennå ikke hadde offentliggjort at vi skulle skilles. Er det litt rart at de ikke har kontaktet meg? Om ikke annet for å si at de ønsker å opprettholde en viss kontakt av hensyn til barnebarnet?

[AnonymBruker]

Hva gjør dere mht ovennevnte når man er separert? Kutter tvert eller gir en liten oppmerksomhet? Gave/blomst/gratulasjonskort?

Tviler på at min fraseparte gjør noe som helst overfor fx min mor, men hans gjøren og laden er overhodet ikke noen målestokk for meg.

Blir slikt sett på som hyggelig? Eller påtrengende? De er jo fortsatt besteforeldre til sønnen min og bor i nabolaget.

OG: Er det vanlig/uvanlig å ta kontakt med eks-svigerbarn? Jeg har ikke sett dem eller hørt noe fra dem siden mannen og jeg var hos dem på 17. mai og vi ennå ikke hadde offentliggjort at vi skulle skilles. Er det litt rart at de ikke har kontaktet meg? Om ikke annet for å si at de ønsker å opprettholde en viss kontakt av hensyn til barnebarnet?

Jeg mener at det er lurt å holde kontakten med x-svigerforeldre når man har barn som x-svigerforeldre er besteforeldre til (bortsett fra dersom x-svigerforeldrene er helseskadelige mot andre).

Mange har et godt forhold til sine x-svigerforeldre som de ønsker å fortsette for sin egen del også, men noen holder nok kontakten først og fremst pga barna.

 

Hva betyr x-svigerbarn?

Anonymous poster hash: eb085...257

[Ayia]

Hva gjør dere mht ovennevnte når man er separert? Kutter tvert eller gir en liten oppmerksomhet? Gave/blomst/gratulasjonskort? Blir slikt sett på som hyggelig? Eller påtrengende? De er jo fortsatt besteforeldre til sønnen min og bor i nabolaget.

2. OG: Er det vanlig/uvanlig å ta kontakt med eks-svigerbarn? 

Her er det sikker like mange varianter som det er relasjoner/ støy rundt et brudd, men jeg ville nok sendt oppmerksomhet, type liten gave fra jr og meg på runddager og til jul, og en hilsen/ blomst ellers kanskje? 

 

Mine kusiner (som jeg regner med er det du kaller eks-svigerbarn?) ville nok fått gave på akkurat samme vis som tidligere, og jeg ville nok fortsatt å sende en liten hilsen til mannens søsken også

Endret 9. juli 2013 av Kayia

[Togli]

Jeg ville enten sendt SMS og gratulert med dagen, eller gitt en gave fra deg og sønnen din

 

Da det ble bestemt at vi skulle skilles, så valgte jeg å sende sms til mine ekssvigerforeldre der jeg forklarte situasjonen og at jeg var veldig glad i dem og syntes dette var leit osv - men at jeg håpet vi kunne holde kontakten, ikke minst for barnas skyld. Jeg fikk fine sms tilbake

 

Pr idag har jeg fortsatt kontakt med ekssvigermor og ekssvigerinne på Face, og jeg og min ene datter overnatta hos min ekssvigerinne da vi var på de kanter. veldig godt å ha denne kontakten, ikke minst med tanke på senere konfirmasjoner, bryllup osv...

 

Jeg synes du kan ta første steget, så legger du forhåpentligvis lista for hvordan det blir mellom dere etterhvert:) 

 

(pr idag gir vi hverandre ikke gaver, men sender sms ved bursdag osv)

[morsan]

Jeg mener at det er lurt å holde kontakten med x-svigerforeldre når man har barn som x-svigerforeldre er besteforeldre til (bortsett fra dersom x-svigerforeldrene er helseskadelige mot andre).

Mange har et godt forhold til sine x-svigerforeldre som de ønsker å fortsette for sin egen del også, men noen holder nok kontakten først og fremst pga barna.

Hva betyr x-svigerbarn?

Anonymous poster hash: eb085...257

Eks-svigerbarnet deres mener jeg - altså meg. Ex-svigerdatter.

[morsan]

Her er det sikker like mange varianter som det er relasjoner/ støy rundt et brudd, men jeg ville nok sendt oppmerksomhet, type liten gave fra jr og meg på runddager og til jul, og en hilsen/ blomst ellers kanskje?

Mine kusiner (som jeg regner med er det du kaller eks-svigerbarn?) ville nok fått gave på akkurat samme vis som tidligere, og jeg ville nok fortsatt å sende en liten hilsen til mannens søsken også

Nei jeg mente meg selv At Svigers ikke tar kontakt med meg.

[AnonymBruker]

Nei jeg mente meg selv At Svigers ikke tar kontakt med meg.

Jeg ville tatt kontakt med dem. Det kan hende at de tror at du ikke ønsker kontakt, og at de derfor ikke tar kontakt.

Har du barn som dine svigerforeldre er besteforeldre til? I såfall er det også naturlig at du og barna besøker dem sammen.

Lykke til! :-)

Anonymous poster hash: eb085...257

[Ayia]

Nei jeg mente meg selv At Svigers ikke tar kontakt med meg.

Jo, jeg syns det er litt.... tja tafatt fra deres side, uten at jeg skjønner hvorfor de gjør det sånn all den tid det er barn inne i bildet. Skal se det handler om at menns mammaer i foreldregenerasjonen tenker at mors lille stakkar nyskilte gutt trenger all (ene)omsorg fra mamma etter et brudd? Og mamma er vel gjerne den som styrer relasjonell kontakt i den generasjonen også kanskje?

[morsan]

Jeg ville enten sendt SMS og gratulert med dagen, eller gitt en gave fra deg og sønnen din

Da det ble bestemt at vi skulle skilles, så valgte jeg å sende sms til mine ekssvigerforeldre der jeg forklarte situasjonen og at jeg var veldig glad i dem og syntes dette var leit osv - men at jeg håpet vi kunne holde kontakten, ikke minst for barnas skyld. Jeg fikk fine sms tilbake

Pr idag har jeg fortsatt kontakt med ekssvigermor og ekssvigerinne på Face, og jeg og min ene datter overnatta hos min ekssvigerinne da vi var på de kanter. veldig godt å ha denne kontakten, ikke minst med tanke på senere konfirmasjoner, bryllup osv...

Jeg synes du kan ta første steget, så legger du forhåpentligvis lista for hvordan det blir mellom dere etterhvert:)

(pr idag gir vi hverandre ikke gaver, men sender sms ved bursdag osv)

Jeg har ikke fått snakket med dem ennå - håper jeg treffer dem i sommer og får sagt litt. Mannen bodde litt på gutterommet en periode og det var ganske fælt oss i mellom da og jeg tør ikke tenke på hva slags versjon han serverte!

Han sa ihvertfall til meg at svigerfar var sjokkert over meg. Det er isåfall enten basert på en ekstrem forvrengning av situasjonen eller så juger mannen bare for å manipulere meg.

Jeg aner ikke hva som har blitt sagt der, men svigermor endte på legevakta etter et illebefinnende. Noe som eksmannen mente var min skyld selvsagt, som om det er min skyld at han sliter ut mora si..

Jeg sendte sms til svigerfar der jeg skrev husk det er minst to sider av samme sak og at mannens historie ikke nødvendigvis var sammenfallende med min, at jeg fortsatt var glad i Svigers og at jeg håpet på fortsatt godt samarbeid av hensyn tiø barnebarnet. Jeg fikk aldri noe svar!

Blod er tykkere enn vann selvsagt. Men barnebarnet deres er jo også blod! Og de støtter verken sønn eller barnebarn ved å mene/tro at jeg er en slags heks oppi alt dette.

[gullfisk]

I disse situasjonene er blod mye tykkere enn vann. Dine eks-svigerforeldre vil ha kontakt med barnebarna via sin sønn, og mister da ikke kontakten med dem selvom de ikke omgås deg? (Ofte ser de MER til barnebarna enn før, er min erfaring, da eks-mann gjerne enten trenger mer barnepass eller ønsker nærmere kontakt med nærmeste familie i slike situasjoner). I min familie har vi nylig hatt en skillsmisse, og der ønsker mannen (min bror) at all kontakt med barna fra hans familie går via ham.

Det må vi respektere, og det fungerer greit, vi ser mye til dem, men det er litt sårt hvordan eks-svigerinne har forsvunnet ut av livene våres. Samtidig ønsker vi ikke et møte eller dialog der målet er at  hun kan "forsvare seg" og gi oss sin versjon av virkeligheten, selvom vi utmerket godt forstår at den er svært avvikende fra min brors. Hun er meget nysgjerrig på hva han har sagt om henne, har vi skjønt. Hva er vitsen? Vi ser ikke på henne som en heks, selvom min brors beskrivelser av oppførsel er ille, skjønner vi godt at det er to sider av en sak, og hun er jo den samme hyggelige mennesket og gode moren hun alltid har vært.

Nå er vi på julekortnivå.

 

Hvis dine eks-svigers har en stor dag, kan du sende et kort eller en annen liten hilsen. Men ikke forvent at de skal gjenoppta kontakten som om nesten ingenting har hendt.

 

Hva slags "samarbeid" ønsker du med dem, som ikke din eks-mann kan ivareta? 

[mariaflyfly]

Jeg synes ikke man kan forvente noe av eks-svigerfamilie etter en separasjon, unger eller ei i bildet. Men det er selvsagt mulig jeg er farget av min egen situasjon.

Jeg minner ungene på bursdagen til deres besteforeldre på farssiden, og jeg oppfordrer dem da til å ringe og gratulere eller sende sms. Fra meg hører de ingenting, noe jeg tenker er det klokeste all den tid de ser ut til å ha ønsket meg dit pepper'n gror.

[morsan]

I disse situasjonene er blod mye tykkere enn vann. Dine eks-svigerforeldre vil ha kontakt med barnebarna via sin sønn, og mister da ikke kontakten med dem selvom de ikke omgås deg? (Ofte ser de MER til barnebarna enn før, er min erfaring, da eks-mann gjerne enten trenger mer barnepass eller ønsker nærmere kontakt med nærmeste familie i slike situasjoner). I min familie har vi nylig hatt en skillsmisse, og der ønsker mannen (min bror) at all kontakt med barna fra hans familie går via ham.

Det må vi respektere, og det fungerer greit, vi ser mye til dem, men det er litt sårt hvordan eks-svigerinne har forsvunnet ut av livene våres. Samtidig ønsker vi ikke et møte eller dialog der målet er at hun kan "forsvare seg" og gi oss sin versjon av virkeligheten, selvom vi utmerket godt forstår at den er svært avvikende fra min brors. Hun er meget nysgjerrig på hva han har sagt om henne, har vi skjønt. Hva er vitsen? Vi ser ikke på henne som en heks, selvom min brors beskrivelser av oppførsel er ille, skjønner vi godt at det er to sider av en sak, og hun er jo den samme hyggelige mennesket og gode moren hun alltid har vært.

Nå er vi på julekortnivå.

Hvis dine eks-svigers har en stor dag, kan du sende et kort eller en annen liten hilsen. Men ikke forvent at de skal gjenoppta kontakten som om nesten ingenting har hendt.

Hva slags "samarbeid" ønsker du med dem, som ikke din eks-mann kan ivareta?

De bor i nabolaget og jeg kommer til å treffe dem på butikken osv, når ferietiden er omme. Og jeg kommer jo til å treffe dem i forbindelse m større hendelser i sønnens liv vil jeg tro.

Det er jo meg som har vært limet i denne familien - også ift dem. Jeg håper jo at de vil ha kontakt fortsatt. Jeg forventer ikke å forsvare meg og selvsagt ikke at de skal ta min side på noe vis.

Men de har ingen grunn til å hate meg og de kunne jo gjort som toglis eks-svigerforeldre og sendt hyggelig sms tilbake... Jeg skulle jo tro at det er trist for dem også at et familiemedlem gjennom mange år forsvinner ut av familien. Jeg syntes det selv da mannens søster ble skilt - likte jo han bedre enn henne. (Men der var ingen av dem blod da;))

[morsan]

Jeg synes ikke man kan forvente noe av eks-svigerfamilie etter en separasjon, unger eller ei i bildet. Men det er selvsagt mulig jeg er farget av min egen situasjon.

Jeg minner ungene på bursdagen til deres besteforeldre på farssiden, og jeg oppfordrer dem da til å ringe og gratulere eller sende sms. Fra meg hører de ingenting, noe jeg tenker er det klokeste all den tid de ser ut til å ha ønsket meg dit pepper'n gror.

Huff.. Ja ja..

[Togli]

Jeg har ikke fått snakket med dem ennå - håper jeg treffer dem i sommer og får sagt litt. Mannen bodde litt på gutterommet en periode og det var ganske fælt oss i mellom da og jeg tør ikke tenke på hva slags versjon han serverte!

Han sa ihvertfall til meg at svigerfar var sjokkert over meg. Det er isåfall enten basert på en ekstrem forvrengning av situasjonen eller så juger mannen bare for å manipulere meg.

Jeg aner ikke hva som har blitt sagt der, men svigermor endte på legevakta etter et illebefinnende. Noe som eksmannen mente var min skyld selvsagt, som om det er min skyld at han sliter ut mora si..

Jeg sendte sms til svigerfar der jeg skrev husk det er minst to sider av samme sak og at mannens historie ikke nødvendigvis var sammenfallende med min, at jeg fortsatt var glad i Svigers og at jeg håpet på fortsatt godt samarbeid av hensyn tiø barnebarnet. Jeg fikk aldri noe svar!

Blod er tykkere enn vann selvsagt. Men barnebarnet deres er jo også blod! Og de støtter verken sønn eller barnebarn ved å mene/tro at jeg er en slags heks oppi alt dette.

Skjønner.... Da er situasjonen litt tilspisset, og jeg forstår det ikke er så lett å vite hva man skal gjøre.... Det var fint at du skrev til svigers og forklarte at en sak som regel har to sider osv... De burde så absolutt ha svart deg!    Hvis jeg var i din situasjon, så tror jeg kanskje jeg ville skrevet et brev til dem? Forklart litt om grunnen til skilsmissen (uten å skylde på sønnen deres selvsagt ), at du ønsker å fokusere på barnet ditt og at det derfor er kjempeviktig at han ser at dere er på talefot, at det er så lett å snakke stygt om hverandre etter et brudd, og at sannheten meget sjelden kommer fram i slike situasjoner...  Nå har det vel gått litt lengre tid, så kanskje svigers har latt dette få modnes slik at de greier å ta inn over seg at man nå må begynne å se framover?     Jeg tror muligens jeg var litt "heldig" siden jeg gikk fra min eksmann av samme grunn som min ekssvigermor gikk fra sin eksmann.... Jeg føler derfor at hun har forstått meg hele veien - og jeg er fryktelig glad i henne for det <3

[gullfisk]

Skjønner.... Da er situasjonen litt tilspisset, og jeg forstår det ikke er så lett å vite hva man skal gjøre.... Det var fint at du skrev til svigers og forklarte at en sak som regel har to sider osv... De burde så absolutt ha svart deg!    Hvis jeg var i din situasjon, så tror jeg kanskje jeg ville skrevet et brev til dem? Forklart litt om grunnen til skilsmissen (uten å skylde på sønnen deres selvsagt ), at du ønsker å fokusere på barnet ditt og at det derfor er kjempeviktig at han ser at dere er på talefot, at det er så lett å snakke stygt om hverandre etter et brudd, og at sannheten meget sjelden kommer fram i slike situasjoner...  Nå har det vel gått litt lengre tid, så kanskje svigers har latt dette få modnes slik at de greier å ta inn over seg at man nå må begynne å se framover?     Jeg tror muligens jeg var litt "heldig" siden jeg gikk fra min eksmann av samme grunn som min ekssvigermor gikk fra sin eksmann.... Jeg føler derfor at hun har forstått meg hele veien - og jeg er fryktelig glad i henne for det <3

Nei, ikke skriv et slikt brev. Hvis de ønsker å vite "grunnen", altså at de føler et behov for å få morsans versjon, hadde de spurt. At de ikke spør, betyr ikke at de ikke skjønner at saken har to sider, det betyr bare at nå støtter de sin sønn (det behøver ikke å bety at de sluker alt han sier rått). Det kan godt hende de vil hilse høflig på butikken, og at konfirmasjoner går finfint. Selv om det er morsan som har vært limet, er hun ikke det lenger. Å gå ut fra at de snakker negativt om henne til barnet, bør hun ikke påstå før hun vet at det er tilfellet.

 

Jeg skjønner ikke hva dere mener med samarbeid om barnet, se framover, ha kontakt på grunn av barnet? I hvilke sammenhenger er det naturlig med kontakt? Hvis morsan og eksen vil feire bursdager og jul sammen, og det inkluderer storfamilien, behøver da ikke morsan å ha snakket ut med svigers på egenhånd på forhånd "for barnets skyld"? Føler det er Morsan som har et behov for å forsvare seg mot eventuelle uriktige beskyldninger eksen kan ha kommet med. Men det kan hun ikke, mener jeg. Hun må hilse pent på butikken, hun kan sende en oppmerksomhet til dem hvis det føles naturlig, hun må snakke pent om far og besteforeldre til barnet. Og så håpe at eksen gjør det samme, og se om de tar kontakt en dag.

 

Morsan, har dine foreldre kontakt med din eks med og uten barnet uten at du er involvert? Har han skrevet brev eller møtt dem for å fortelle sin versjon, og var det i så fall noe de ønsket?

[mariaflyfly]

Jeg har ikke fått snakket med dem ennå - håper jeg treffer dem i sommer og får sagt litt. Mannen bodde litt på gutterommet en periode og det var ganske fælt oss i mellom da og jeg tør ikke tenke på hva slags versjon han serverte!

Han sa ihvertfall til meg at svigerfar var sjokkert over meg. Det er isåfall enten basert på en ekstrem forvrengning av situasjonen eller så juger mannen bare for å manipulere meg.

Jeg aner ikke hva som har blitt sagt der, men svigermor endte på legevakta etter et illebefinnende. Noe som eksmannen mente var min skyld selvsagt, som om det er min skyld at han sliter ut mora si..

Jeg sendte sms til svigerfar der jeg skrev husk det er minst to sider av samme sak og at mannens historie ikke nødvendigvis var sammenfallende med min, at jeg fortsatt var glad i Svigers og at jeg håpet på fortsatt godt samarbeid av hensyn tiø barnebarnet. Jeg fikk aldri noe svar!

Blod er tykkere enn vann selvsagt. Men barnebarnet deres er jo også blod! Og de støtter verken sønn eller barnebarn ved å mene/tro at jeg er en slags heks oppi alt dette.

At du er en slags heks oppi dette, tror jeg kanskje du bare skal forsone deg med dersom de skulle mene dette. Det er slik du sier at blod er tykkere enn vann. Du har fått sagt ditt om at en sak alltid har mer enn en side, og dersom de har vettet i behold, forstår de dette når de er ferdige med å furte / sørge / når situasjonen har roa seg litt.

 

Jeg tror på å innfinne seg med at det er ganske mange tapere i en situasjon der et mangeårig ekteskap ryker. Folk reagerer ofte mer irrasjonelt enn man ønsker. På sikt roer ting seg kanskje.

 

Jeg hadde ingen kontakt med min eks sin familie på flere år før Guttungen plutselig fikk det for seg at han ville invitere tante, onkel, fettere og kusine hjem til oss. Jeg sjekket med eks om det var ok, og så inviterte jeg dem på kaffe. Det ble en veldig ok prat, og de ga klart uttrykk for at de hadde følt at de måtte støtte eks, siden han var familie, men at de var veldig bevisste på at saken hadde mer enn hans side. Dette var altså 3-4 år etter bruddet. Vi har hatt jevnlig kontakt etter dette, de er veldig fine mennesker. Fettere og kusiner er rett som det er på overnattingsbesøk hos oss og omvendt.

 

Mitt råd er altså: Hold lav profil, la ting roe seg før du sier eller gjør noe mer.

[gullfisk]

At du er en slags heks oppi dette, tror jeg kanskje du bare skal forsone deg med dersom de skulle mene dette. Det er slik du sier at blod er tykkere enn vann. Du har fått sagt ditt om at en sak alltid har mer enn en side, og dersom de har vettet i behold, forstår de dette når de er ferdige med å furte / sørge / når situasjonen har roa seg litt.

 

Jeg tror på å innfinne seg med at det er ganske mange tapere i en situasjon der et mangeårig ekteskap ryker. Folk reagerer ofte mer irrasjonelt enn man ønsker. På sikt roer ting seg kanskje.

 

Jeg hadde ingen kontakt med min eks sin familie på flere år før Guttungen plutselig fikk det for seg at han ville invitere tante, onkel, fettere og kusine hjem til oss. Jeg sjekket med eks om det var ok, og så inviterte jeg dem på kaffe. Det ble en veldig ok prat, og de ga klart uttrykk for at de hadde følt at de måtte støtte eks, siden han var familie, men at de var veldig bevisste på at saken hadde mer enn hans side. Dette var altså 3-4 år etter bruddet. Vi har hatt jevnlig kontakt etter dette, de er veldig fine mennesker. Fettere og kusiner er rett som det er på overnattingsbesøk hos oss og omvendt.

 

Mitt råd er altså: Hold lav profil, la ting roe seg før du sier eller gjør noe mer.

Enig i alt du skriver her

[mariaflyfly]

Skjønner.... Da er situasjonen litt tilspisset, og jeg forstår det ikke er så lett å vite hva man skal gjøre.... Det var fint at du skrev til svigers og forklarte at en sak som regel har to sider osv... De burde så absolutt ha svart deg!    Hvis jeg var i din situasjon, så tror jeg kanskje jeg ville skrevet et brev til dem? Forklart litt om grunnen til skilsmissen (uten å skylde på sønnen deres selvsagt ), at du ønsker å fokusere på barnet ditt og at det derfor er kjempeviktig at han ser at dere er på talefot, at det er så lett å snakke stygt om hverandre etter et brudd, og at sannheten meget sjelden kommer fram i slike situasjoner...  Nå har det vel gått litt lengre tid, så kanskje svigers har latt dette få modnes slik at de greier å ta inn over seg at man nå må begynne å se framover?     Jeg tror muligens jeg var litt "heldig" siden jeg gikk fra min eksmann av samme grunn som min ekssvigermor gikk fra sin eksmann.... Jeg føler derfor at hun har forstått meg hele veien - og jeg er fryktelig glad i henne for det <3

Jeg tror et brev kan virke mot sin hensikt. Morsan har allerede fått presisert på en ryddig måte at en sak har mer enn en side, samt at hun er glade i dem og bryr seg om dem. Eks-svigersene må selv få velge hvilken tilnærming de vil ha til situasjonen etter dette.

 

Ingen kan presse noen til kontakt - eller til høflighet, for den saks skyld.

 

Morsan vil antagelig tjene best på å holde en litt lav profil framover. Opptre høflig og hyggelig dersom hun treffer dem, la brennbare temaer ligge og sørge for å ha sitt på det tørre ift oppførsel. Dersom eks-svigersene velger å ikke forholde seg til henne i noen særlig grad, er dette deres problem. Dersom de velger å ikke se saken fra flere sider enn sin egen sønn sin, er ikke dette noe hun kan gjøre noe med, og situasjonen risikere å tilspisse seg jo mer hun "forklarer". Det kan hende de tar til vettet når ting roer seg litt, og kanskje ikke. I siste fall er det jo heller ikke noe stort loss å ikke ha kontakt med dem.

[mariaflyfly]

Nei, ikke skriv et slikt brev. Hvis de ønsker å vite "grunnen", altså at de føler et behov for å få morsans versjon, hadde de spurt. At de ikke spør, betyr ikke at de ikke skjønner at saken har to sider, det betyr bare at nå støtter de sin sønn (det behøver ikke å bety at de sluker alt han sier rått). Det kan godt hende de vil hilse høflig på butikken, og at konfirmasjoner går finfint. Selv om det er morsan som har vært limet, er hun ikke det lenger. Å gå ut fra at de snakker negativt om henne til barnet, bør hun ikke påstå før hun vet at det er tilfellet.

 

Jeg skjønner ikke hva dere mener med samarbeid om barnet, se framover, ha kontakt på grunn av barnet? I hvilke sammenhenger er det naturlig med kontakt? Hvis morsan og eksen vil feire bursdager og jul sammen, og det inkluderer storfamilien, behøver da ikke morsan å ha snakket ut med svigers på egenhånd på forhånd "for barnets skyld"? Føler det er Morsan som har et behov for å forsvare seg mot eventuelle uriktige beskyldninger eksen kan ha kommet med. Men det kan hun ikke, mener jeg. Hun må hilse pent på butikken, hun kan sende en oppmerksomhet til dem hvis det føles naturlig, hun må snakke pent om far og besteforeldre til barnet. Og så håpe at eksen gjør det samme, og se om de tar kontakt en dag.

Veldig, veldig enig.

[morsan]

Jeg svarer felles uten quote - håper dere følger med likevel.

Takk for svar og innspill. Og det er helt rett at det er jeg som har behov for å forsvare meg. Rett og slett fordi all erfaring hittil tilsier at han juger og manipulerer. Orker ikke gå inn på dette, men det har vært virkelig stygt. Han er mye spakere nå enn for to mnd siden når han skjønner at han ikke lenger har taket på meg.

Jeg kommer ikke til å skrive brev. Jeg vil ikke det skal være noe de har på meg. Eller eksen har på meg.

Jeg ser ikke bort fra at en viktig grunn til ikke å kontakte meg har vært at de ikke ville kaste bensin på bålet oppi en veldig dramatisk situasjon. Kan hende dette blir annerledes nå som ting er avklart oss i mellom? Vet ikke..

Min mor bor langt unna. Hun omgås ikke han i nabolaget sitt, og han har ikke villet være med sønnen og meg på besøk dit på over to år.

Hun har likevelsagt hun gjerne vil ringe eksen min, fordi han er far til hennes barnebarn og han jo har vært del av familien lenge, men har ikke gjort det pga alt dramaet hittil. Men som sagt - hun kan heller ikke risikere å gå på han plutselig på bussen eller butikken. Jeg "risikerer" det, og det ville vært veldig ubehagelig om det bør første treff etter selskap der det var god tone mlm oss.

Spm om nødvendigheten av fortsatt kontakt er selvsagt svært legitimt. Det må nok bare bli slik at det blir det slutt på. Jeg har fx hatt kontakt med dem hvis sønn har vært hjemme alene en natt -godt å vite at de er hjemme og i nabolaget og at han kan ringe dem hvis behov. Det har også vært tilfeller der han har kunnet gå til dem på middag, få leksehjelp osv. Alt dette har vært organisert og initiert gjennom meg. Jeg har i bunn og grunn vært alenemor i mange år.

Sønnen skal bo fast hos meg, og jeg håper jo at faren også kommer til å prioritere samvær med han, men det vil tiden vise.

Sønnen er jo stor og kan ha direkte kontakt med besteforeldre uten at det går via meg, og kanskje skjønner han selv også at det er slik der må være framover. Men hittil har han vært litt typisk gutt/mann der og ikke initiert dette selv. Så hvis han fortsetter som før og jeg ikke fortsetter som før vil dette få innvirkning på kontakten med dem.

Jeg vil anse kontakt med svigerfar især som svært viktig for sønnen. De har alltid kommet godt overens.