Ekspertsvar Blir en egentlig HELT frisk av pf - NHD?

[Gjest]

Er det noen som egentlig blir _helt_ frisk av en personlighetsforstyrrelse? Eller må en lære seg, og akseptere at man aldri blir _helt_ frisk - men at symptomene er mindre/reduserte?

[Gjest]

Jeg beklager at jeg skrev dette. Skulle ikke spurt (mast) mer.

Unnskyld. Bare overse det eller slett det.

[ISW]

Virker som du plages en del nå (for øvrig gjør jeg også det om dagen, uten at jeg har noe ide hvorfor, angsten/tvangstankene plager meg ganske heftig om dagen - det kommer og går litt).

 

For det første, er du diagnosert med noen personlighetsforstyrrelse, eller gjelder det disse passiv/aggressive tingene som har vært diskutert her?

 

Personlighetsforstyrrelser er jo på en måte "avvik" i væremåte og tenkemåte. Det er ikke svart og hvitt, jeg tror nok de fleste av oss har trekk i retning av en eller annen personlighetsforstyrrelse. Men i noen tilfeller hemmer det jo den normale livsutfoldelsen og da blir det diagnoser. Behandlingen er jo å bryte uhensiktsmessige tankemønstre, og sikkert medisiner i noen tilfeller. Det kan være en langvarig prosess.

 

Når det gjelder å bli helt bra eller ikke. Psykiske lidelser er ikke som kreft, slik at enten har du det eller så har du det ikke. Det er jo litt slik at vi alle kan føle nedstemthet, engstelse, vonde følelser, ulykkelighet, osv. (og det kan du også gjøre). Altså: Hvis man har hatt en stemningslidelse, er man ikke skånet for å føle seg nedstemt igjen selv om lidelsen er behandlet. Det må man ikke nødvendigvis forveksle med tilbakefall (selv om det er lett å gjøre).

 

I ditt tilfelle så virker det jo som om selve sykdommen din er brukbart under kontroll, men du sliter kanskje fortsatt med en form for overømfintlighet ovenfor ting som har plaget deg før? Virker jo som om du har noen ganske fastlåste tankemønstre i form av at det er kritisk viktig at alle tenker positivt om deg? 

 

Jeg har et tilsvarende låst tankemønster: Det er ekstremt viktig for meg å ikke føle meg nedstemt for da blir jeg livredd for at jeg kan komme til å ta livet mitt. (denne frykten kommer og går litt)

 

For en utenforstående kan det høres totalt idiotisk ut. Det er en åpenbart overvurdert frykt for en spesifikk ting, som plager meg enormt. Det er kanskje litt det samme med deg, at du overvurderer frykten for at X skal skje for da blir du nedstemt eller redd (og du er vant til å bli det, så det blir en selvoppfyllende profeti). 

[frosken]

Er det noen som egentlig blir _helt_ frisk av en personlighetsforstyrrelse? Eller må en lære seg, og akseptere at man aldri blir _helt_ frisk - men at symptomene er mindre/reduserte?

Hva mener du med "helt frisk"? Spør du om hvorvidt livet noen gang blir vedvarende smertefritt? I såfall mener jeg at svaret er nei.

Endret 19. juli 2013 av frosken

[Gjest]

Hva mener du med "helt frisk"? Spør du om hvorvidt livet noen gang blir vedvarende smertefritt? I såfall mener jeg at svaret er nei.

NHD skrev noe om dette i en tråd for noen dager siden. At i dårlige perioder er sykdommen synlig - i gode perioder usynlig.

Jeg spurte om dette gjaldt alle psykdommer og lidelser, og fikk ikke svar. Men jeg regner med st det også gjelder pf. Og dette sier meg at jeg ikke er frisk. Det du nevner er noe annet. Jeg har også dårlige dager som jeg anser som normalt. Det er når følelsene blir så voldsomme og intense at det ikke er normalt.

[Zyprexus]

Du får aldri svar av NHD om hvordan du vil bli kvitt en diagnose. Jeg har spurt flere ganger men aldri fått svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du får aldri svar av NHD om hvordan du vil bli kvitt en diagnose. Jeg har spurt flere ganger men aldri fått svar.

Diagnosen blir en kvitt om en ikke lenger oppfyller kriteriene for diagnosen. Selv om en blir kvitt diagnosen, betyr ikke det at livet blir uten smerte, tristhet og bekymringer.

[Gjest]

Diagnosen blir en kvitt om en ikke lenger oppfyller kriteriene for diagnosen. Selv om en blir kvitt diagnosen, betyr ikke det at livet blir uten smerte, tristhet og bekymringer.

Gruppeterapeuten skrev i journalen min at jeg ikke lenger oppfyller kriteriene for unnvikende pf. Lilevel får jeg voldsomme reaksjoner og følelser i perider med mye stress. Er dette normalt da?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Gruppeterapeuten skrev i journalen min at jeg ikke lenger oppfyller kriteriene for unnvikende pf. Lilevel får jeg voldsomme reaksjoner og følelser i perider med mye stress. Er dette normalt da?

Gruppeterapeuten kan ha tatt feil.

[Gjest]

Gruppeterapeuten kan ha tatt feil.

Ok.

Takk for svar.

Endret 20. juli 2013 av hww

[Gjest]

Gruppeterapeuten kan ha tatt feil.

Jeg lurer på en ting.

Dette med passiv aggressivitet - har det en sammenheng med diagnosen min? Om så skjønt trenger du ikke utdype det, det vil jeg finne utav selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg lurer på en ting.

Dette med passiv aggressivitet - har det en sammenheng med diagnosen min? Om så skjønt trenger du ikke utdype det, det vil jeg finne utav selv.

Jeg synes du skal gå bort fra å fokusere på diagnoser og kategorier og heller gå over på adferd.

 

Når du merker at du har en dårlig periode, skal du logge av nettet og fokusere på noe helt annet. I tillegg har jeg flere ganger sagt at du bør vurdere din egen bruk av DOL. Et varsellys skal blinke når du starter mer enn en tråd per døgn. Da bør du vurdere time-out.

[ISW]

Jeg lurer på en ting.

Dette med passiv aggressivitet - har det en sammenheng med diagnosen min? Om så skjønt trenger du ikke utdype det, det vil jeg finne utav selv.

 

Jeg skjønner veldig godt, og må nesten smile litt, av hvor "ambivalent" man ofte er i forhold til sine diagnoser, sin frykt og sitt kontrollbehov. Jeg kan ha mange dager hvor jeg er helt sikker på at diagnosen min er riktig, jeg skjønner at jeg ikke er riv ruskende gal og verden føles super. Så kan man få en "dårlig" periode, som fører til et enormt behov for forsikringer (ref min post i går, som er et spørsmål jeg har stilt psykolog, fastlege og psykiater et høyt titalls ganger (nå svarte imidlertid NHD litt klarere enn de andre har svart, så det er jo veldig bra). Man vil bare ha det bekreftet EN GANG TIL for da er man beroliget).

 

Jeg håper du forstår at det er angsten din (såvel som min) som snakker. Jeg håper egentlig du kan prøve å glemme ordet "personlighetsforstyrrelse" eller i det minste ikke se på det som noe du på død og liv må bli kvitt fortest mulig. Uhensiktsmessige tankemønstre kan selvsagt forandres, men det lureste du gjør er kanskje bare å tenke "ja vel, så er jeg litt engstelig" eller "jeg er kanskje litt skjør og sliten om dagen", så lar du verden gå videre uten å fokusere så mye på hvorfor det er slik eller hvordan du kan kvitte deg med det.

 

Tror veldig mye har å gjøre med å vektlegge sine egne tanker for sterkt. Jeg sendte en gang en mail til dr. Wilhelmsen, som er meget dyktig på angsttilstander (spesielt angst for egen helse). Han svarte meg klart og tydelig "du er ikke deprimert, du er ikke gal, men du legger altfor mye vekt på dine egne tanker". Det er nok lurt å se litt mer objektivt på verden. Sola skinner, det er sommer, du har fri med dine barn, mat på bordet, du har i det store og hele det du trenger (såvel som meg). Vi har nok en tendens til å "konstruere" våre egne problemer.

Endret 20. juli 2013 av issomethingwrong

[Gjest]

Jeg synes du skal gå bort fra å fokusere på diagnoser og kategorier og heller gå over på adferd.

 

Når du merker at du har en dårlig periode, skal du logge av nettet og fokusere på noe helt annet. I tillegg har jeg flere ganger sagt at du bør vurdere din egen bruk av DOL. Et varsellys skal blinke når du starter mer enn en tråd per døgn. Da bør du vurdere time-out.

Ok.

Det er bare det... at når jeg først har kommet "skjevt ut" her inne, så føler jeg at det ikke spiller noen rolle om jeg kjører løpet helt ut, hvis du skjønner hva jeg mener. For da har jeg liksom allerede ødelagt for meg selv. Og dette er veldig typisk meg hver eneste gang..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok.

Det er bare det... at når jeg først har kommet "skjevt ut" her inne, så føler jeg at det ikke spiller noen rolle om jeg kjører løpet helt ut, hvis du skjønner hva jeg mener. For da har jeg liksom allerede ødelagt for meg selv. Og dette er veldig typisk meg hver eneste gang..

Denne alt eller ingenting adferden er vel nettopp noe som det virkelig er av betydning å arbeide med?

[mariaflyfly]

Ok.

Det er bare det... at når jeg først har kommet "skjevt ut" her inne, så føler jeg at det ikke spiller noen rolle om jeg kjører løpet helt ut, hvis du skjønner hva jeg mener. For da har jeg liksom allerede ødelagt for meg selv. Og dette er veldig typisk meg hver eneste gang..

Ja, det er veldig typisk deg hver eneste gang.

 

Jeg kom til å tenke på en situasjon jeg mener kan sammenlignes:

Dersom man slanker seg og går på en stygg smell der man en dag har putta i seg både en is, sjokolade og litt potetgull - hva gjør man da?

 

a) tenker at skaden allerede er skjedd, slik at man fortsetter i samme bane, spiser litt mer is, drar på med pizza dagen etter og sjokoladepudding til dessert? Fortsetter med cola og wienerbrød til lunsj dagen etter det igjen, og slutter å trene, for man har jo driti seg ut alikevel?

 

eller

 

b ) tenker at "jaja, det var jo jævla dumt, men sånt skjer", og starter på ny frisk igjen med sunn mat og trening dagen etter?

 

Hva tenker du at er forskjellen på den situasjonen jeg skisserer her og den tankegangen du snakker om  i forhold til ditt mønster på dol?

Endret 20. juli 2013 av mariaflyfly

[Gjest]

Ja, det er veldig typisk deg hver eneste gang.

Jeg kom til å tenke på en situasjon jeg mener kan sammenlignes:

Dersom man slanker seg og går på en stygg smell der man en dag har putta i seg både en is, sjokolade og litt potetgull - hva gjør man da?

a) tenker at skaden allerede er skjedd, slik at man fortsetter i samme bane, spiser litt mer is, drar på med pizza dagen etter og sjokoladepudding til dessert? Fortsetter med cola og wienerbrød til lunsj dagen etter det igjen, og slutter å trene, for man har jo driti seg ut alikevel?

eller

b ) tenker at "jaja, det var jo jævla dumt, men sånt skjer", og starter på ny frisk igjen med sunn mat og trening dagen etter?

Hva tenker du at er forskjellen på den situasjonen jeg skisserer her og den tankegangen du snakker om i forhold til ditt mønster på dol?

Jeg tenker at det ikke er noen forskjell - du beskriver det så utrolig bra. Det er nettopp punkt a som har vært typisk meg å både tenke og handle. Men løsningen er punkt b.

Takk for svarene til dere alle. Dere har gitt meg litt å tenke på (positivt ment).

Endret 20. juli 2013 av hww

[Gjest]

Denne alt eller ingenting adferden er vel nettopp noe som det virkelig er av betydning å arbeide med?

Jeg har tenkt endel på det dere har skrevet. Lurer på følgende; du nevner adferd. Men hva med "alt eller ingenting- tanker" - er det av betydning å fokusere på dette også? At jeg skal endre ikke bare adferd men også tanker?

[Gjest]

Jeg har tenkt endel på det dere har skrevet. Lurer på følgende; du nevner adferd. Men hva med "alt eller ingenting- tanker" - er det av betydning å fokusere på dette også? At jeg skal endre ikke bare adferd men også tanker?

Jeg får fokusere på adferd (ovenfor andre) slik du skriver.