Undrende spørsmål

[AnonymBruker]

Har hørt noen historier om "ulvebarn", altså barn som er oppdratt av ulver, men som på et senere tidspunkt, som voksne, kommer i kontakt med andre mennesker. Det høres kanskje litt teit ut med Jungelboken i minne, men det har faktisk forekommet. Tilfellene er sikkert av eldre dato, dog. Det åpenbare er nok helt sikkert adferden. Men jeg la merke til noe spesielt i det jeg leste. De vil ikke ha noe konsept om et "jeg". Uansett hva man forsøkte, fikk man ikke forklart at man var et individ. Personen skilte ikke mellom seg selv og omverdenen.

 

Jeg syns dette er vanskelig å fatte! Noe av de første man sier som barn er vel "jeg vil ha..."?

 

Jeg har også lest litt om schizofreni. Et symptom på schizofreni kan være at man, ja, ikke ser på seg selv som en person. Slik jeg har forstått det, i alle fall...

 

Dette klarer jeg heller ikke helt å fatte. Jeg har aldri opplevd at jeg har mistet opplevelsen av å være et individ (selv om jeg må innrømme at jeg har hatt en god del problemer med hva det individet er).

 

Så det jeg lurer på er rett og slett: er det noen sammenheng her?

 

Jeg håper jeg ikke sårer noen ved å skrive dette... det jeg mener å spørre om, er om blir schizofren eller schizofren"ish" ved å ikke ha kontakt med mennesker når man vokser opp.

 

Så hvis "ja", kan én faktor i utviklingen av schizofreni være en slags feil i kommunikasjon og forhold til andre mennesker i oppveksten?

 

(Dette er sikkert veldig kvasivitenskapelig, men syns evnen tli å undre seg er positiv. Fantasi er dessuten en meget viktig faktor i god forskning.)

Anonymous poster hash: 702c9...8a9

[stjernestøv]

Ulver er jo flokkdyr, ikke rart at de ikke har et "jeg" på samme måten som mennesker. Tror schizofrene har et "jeg" men det kan noen ganger være vanskelig å skille seg selv fra omgivelsene, da alt går i ett på en måte.