Føler jeg rakner. Hva feiler det meg?

[lille_myyy]

Vanskelig å få ned ord, men jeg skal forsøke. For er rimelig sikker på at jeg trenger hjelp. Bare vet ikke hvordan jeg skal gå frem...

 

Turbulent barndom, hatt spiseforstyrrelse, trodde jeg var frisk, men kaster fortsatt opp en gang i blant. Selv om det ikke er spiseforstyrrelsen som tar opp plass i livet mitt lengre.

 

Jeg har så forferdelig stort bekreftelsesbehov for at den jeg er, er bra nok, og verdt nok. Fordi, jeg føler meg totalt verdiløs. Jeg har så mye skam med meg fra tidligere, og også sånn som jeg driver på nå. Ikke noe bra menneske Jeg har impluskontroll, og hatt sex med flere enn jeg skulle ønske selv. Men der og da, klarer jeg ikke å mostå fristelsen, og ender opp med å føle meg totalt verdiløs, igjen.

 

Har problemer med å stole på mennesker, konsentrasjonsvansker, grubler og tenker i negativ tankegang, destruktive tanker om meg selv, om og om igjen i hverdagen. Folk kan prate til meg, og jeg får ikke med meg innholdet. Hører bare ord. Rastløs og indre uro. Engstelig, og trenger alltid en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. Føler meg ensom selv om jeg er sammen med 100 stykker.

 

Jeg virker uttad sosial og trygg på meg selv, men har det helt jævlig. Gir av meg selv til alle bortsett fra meg selv. Er godt likt av mange rundt meg. Men har rett og slett mistet troen på den jeg er. 

 

Og jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Er så ufattelig sliten av å være meg. 

 

Noen som kan gi meg tips til hvordan å gå frem? Og hva er det som feiler meg?? Hvorfor kan ikke jeg være normal og balansert, sette grenser og være moden nok til å ta egne avgjørelser. Jeg er en skam. Unnskyld

[frosken]

Vanskelig å få ned ord, men jeg skal forsøke. For er rimelig sikker på at jeg trenger hjelp. Bare vet ikke hvordan jeg skal gå frem...

 

Turbulent barndom, hatt spiseforstyrrelse, trodde jeg var frisk, men kaster fortsatt opp en gang i blant. Selv om det ikke er spiseforstyrrelsen som tar opp plass i livet mitt lengre.

 

Jeg har så forferdelig stort bekreftelsesbehov for at den jeg er, er bra nok, og verdt nok. Fordi, jeg føler meg totalt verdiløs. Jeg har så mye skam med meg fra tidligere, og også sånn som jeg driver på nå. Ikke noe bra menneske Jeg har impluskontroll, og hatt sex med flere enn jeg skulle ønske selv. Men der og da, klarer jeg ikke å mostå fristelsen, og ender opp med å føle meg totalt verdiløs, igjen.

 

Har problemer med å stole på mennesker, konsentrasjonsvansker, grubler og tenker i negativ tankegang, destruktive tanker om meg selv, om og om igjen i hverdagen. Folk kan prate til meg, og jeg får ikke med meg innholdet. Hører bare ord. Rastløs og indre uro. Engstelig, og trenger alltid en bekreftelse på at det jeg gjør er riktig. Føler meg ensom selv om jeg er sammen med 100 stykker.

 

Jeg virker uttad sosial og trygg på meg selv, men har det helt jævlig. Gir av meg selv til alle bortsett fra meg selv. Er godt likt av mange rundt meg. Men har rett og slett mistet troen på den jeg er. 

 

Og jeg vet ikke om jeg klarer dette mer. Er så ufattelig sliten av å være meg. 

 

Noen som kan gi meg tips til hvordan å gå frem? Og hva er det som feiler meg?? Hvorfor kan ikke jeg være normal og balansert, sette grenser og være moden nok til å ta egne avgjørelser. Jeg er en skam. Unnskyld

 

Har du gått i behandling? Man starter med å gå til fastlegen og forklarer situasjon samt ber om henvisning til behandling.

[Davida-]

be om legetime, og f.eks si du trenger en psykolog å snakke med, at du har spiseforstyrrelse og et vanskelig forhold til deg selv. Du kan også skrive ned på en lapp det du har skrevet her og lese opp det. Da er du sikra behandling. Legen skal spørre deg ut om han tar deg på alvor. Ikke finn deg i å bare få en resept på piller.

[lille_myyy]

Jeg har gått til privat psykolog for rundt 1 år siden, følte ikke jeg fikk noe ut av det. Følte bare jeg satt å ramset opp ting jeg vet er galt med meg, og hvorfor det er slik. Men følte ikke at jeg fikk noe utbytte av det. Har også vært til fastlegen min angående utredning til ADHD, da det kan være noe sånt som gjør at jeg sliter. Men når det ikke er privat, får jeg ikke time før utpå høsten/vinteren. 

 

Problemet er at jeg ikke vet om jeg klarer å leve slik så veldig lenge, da kommer jeg til å gå på veggen. Har det så tøft, og det er bare sutning. Jeg vet det, og beklager det. Men jeg måtte bare få det ut, for jeg holder på å bli sprø. 

 

Tusen takk for svar

Endret 3. august 2013 av lille_myyy