Ensomhet

[TulleKoppen]

Jeg tror jeg faktisk er ensom, jeg.

 

Gjør ingenting med saken på dagtid. Jeg ser ikke poenget da, alle er jo "dumme". Jeg orker ikke. Jeg er ikke fornøyd nok med meg selv, så jeg liker det heller ikke. Jeg får "tvangstanker" om at andre ikke vil ha noe med meg å gjøre, siden de ser ned på meg.

 

Men når kvelden kommer så merker jeg det, da.

 

Det er ikke noe alternativ med dagsenter etc. Må rett og slett få meg et normalt liv med jobb etc. Syns ikke det virker så enkelt...

[TulleKoppen]

Men, dette blir bare syting fra min side. Jeg burde akseptere min dom og min skjebne. Så når jeg om langt om lenge sitter rundt grøtfatet på senilavdelingen kan jeg trøste meg med at jeg ikke har noen bedre minner å forsvinne i.

[Caylee]

Som sagt, start i små skritt. Dagsenter er en god start. Hvorfor tror du alle er dumme? Jeg tviler på at de har noe imot deg eller ser ned på deg. Hvis du vil få jobb må du også starte smått. Kanskje bare noen timer i uka, på en jobb du føles deg vel i. Nav kan hjelpe deg å skaffe jobb faktisk.

[TulleKoppen]

Hvorfor skulle ikke folk som ikke kjenner meg ha noe imot meg og/eller se ned på meg, om de fikk vite litt om meg, når det er mange i min familie, altså folk som tror at de kjenner meg, som gjør det?

 

Føler jeg er det store samtaleemnet. Det diskuteres alle de negative tingene jeg har sagt og gjort. Alt det negative jeg gjør.

 

At dette skulle være en feiltolkning har jeg ikke tro på. Det kan man jo se når bekjente snur seg vekk når de ser meg. Ikke at jeg bryr meg noe om det, for da slipper jeg jo å prate med dem, men det beviser jo endel.

[Caylee]

Hvorfor skulle ikke folk som ikke kjenner meg ha noe imot meg og/eller se ned på meg, om de fikk vite litt om meg, når det er mange i min familie, altså folk som tror at de kjenner meg, som gjør det?

 

Føler jeg er det store samtaleemnet. Det diskuteres alle de negative tingene jeg har sagt og gjort. Alt det negative jeg gjør.

 

At dette skulle være en feiltolkning har jeg ikke tro på. Det kan man jo se når bekjente snur seg vekk når de ser meg. Ikke at jeg bryr meg noe om det, for da slipper jeg jo å prate med dem, men det beviser jo endel.

Hvorfor ser de du kjenner ned på deg? Er du sikker på at det er sant? Om det er riktig er det utrolig dårlig gjort av dem. Jeg syns du burde si ifra at slikt finner du deg ikke i.

[TulleKoppen]

Hvorfor ser de du kjenner ned på deg? Er du sikker på at det er sant? Om det er riktig er det utrolig dårlig gjort av dem. Jeg syns du burde si ifra at slikt finner du deg ikke i.

 

De ser ned på meg og gjør narr av meg fordi de kan det.

 

Hva skal jeg gjøre? De kommer bare til å le av meg.

[Caylee]

De ser ned på meg og gjør narr av meg fordi de kan det.

 

Hva skal jeg gjøre? De kommer bare til å le av meg.

Har du tatt dem på fersken noen gang? Men jeg tror det altså.

 

Nei, det tviler jeg på. Bare du er sur nok så forstår de sikkert alvoret.

[TulleKoppen]

Ferske? Er ikke det en enkel sak, da? Hvis jeg får kallenavn som "fjompen" så er vel det lett...

 

Andre ganger er det nedverdigende adferd, ikke direkte det som blir sagt. Hvis de tar på meg, noe jeg sterkt misliker, og de vet jeg misliker, så reagerer jeg med å bli nervøs. Når de da sitter og gransker hvordan jeg reagerer, så vil jeg absolutt si at det er å ferske dem.

 

Det er litt vanskelig å bli "sur nok" for min del. Men jeg bruker mye tid i etterkant til å kjenne på hvor mye jeg misliker dem.