Ekspertsvar Norsk helsevesen etter samhandlingsreformen

[Goliath]

(ps: jeg skrev tilnærmet samme innlegg i en annen tråd her, men tenkte at den kanskje passet bedre som en egen tråd - derfor legges det inn på nytt)

 

Er det noen som har noen gode erfaringer med norsk helsevesen etter samhandlingsreformen ble iverksatt?

 

Selv har jeg hatt et par dårlige erfaringer med norsk helsevesen fra tidligere. Noen av dere gamle dol-travere husker kanskje noe av det fra mange år tilbake, den gang jeg måtte bruke veldig mye tid og ressurser på å hjelpe min bror.

Nå er det min forholdsvis gamle far som trenger tilsyns-, rehabiliterings- og omsorgshjelp av både sykehus og sykehjem, og det jeg har opplevd de siste par uker er intet mindre enn skremmende.

Det finnes mange dyktige leger, sykepleiere og hjelpepleiere som gjør så godt de bare kan, men hele systemet er fullstendig dysfunksjonelt. Hele systemet er bygget opp på en slik måte at ingen har et overordnet ansvar for sammensatte tjenester, og det er helt umulig å plassere ansvaret for pasienten ett sted. Risikoen for å bli en "kasteball" i systemet er meget stor, og muligheten for å få gjort noe med det er tilsvarende liten. Kommunikasjon de ulike enheter i mellom er i beste fall mangelfull, og i verste fall (vilket for meg virker som det "normale") fullstendig fraværende eller direkte feil.

Og det som gjør det så ekstra håpløst er at alle de jeg har vært i kontakt med når det gjelder situasjonen til min far nå (sykepleiere og leger på både sykehuset og sykehjemmet), er helt enig i at det som skjer er fullstendig håpløst - men de har likevel ingen mulighet til å gjøre noe med det.

Det sitter bryråkrater/administrativt personell på bestillerkontoret og/eller hos sykehjemsetaten og tar beslutninger i henhold til de regler og rutiner som de må forholde seg til, men som ikke kjenner pasienten eller problemstillingen i den detalj som er nødvendig.

Det er ingen som har et overordnet ansvar og som kan skjære igjennom når vanlig sunn fornuft tilsier at systemet ikke fungere i den enkelte sak - og det skjer svært ofte at det ikke gjør (i følge en del av sykepleierne så er det mer regelen enn unntaket).

Dette har blitt et "skrivebordsystem" bygget opp under en del teoretiske og politiske betraktninger, og som all praksis viser at ikke fungerer slik det er tenkt.

Og ikke bare gjør det vondt verre for pasienten, men det påfører også helsevesenet totalt sett et mye større behov for uttak av ressurser, forlenger sykeoppholdet og koster vesentlig mer enn det hadde behøvd å gjøre – på alle måter.

Jeg har etterhvert kontaktet både pasientombudet, bestillerkontoret, sykehjemsetaten, fylkesmannen og de ulike leger (ved sykehus, sykehjem, fastlege) involvert, og samtidig ført en kronologisk oversikt over alt som har hendt siden dag 1 og hvem jeg har vært i kontakt med og hva som har blitt gjort og gjøres/ikke gjøres for min far.

Jeg har sendt en bekymringsmelding til sykehuset der han nå ligger (men sannsynligvis straks blir skrevet ut av, og for 3. gang overført til det sykehjemmet som 2 ganger før har vist at de ikke har de nødvendige ressurser til å bistå han i den situasjonen han har kommet i - nettopp fordi de skrev han for tidlig ut av sykehuset første gang), med kopi til pasientombudet og byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester.

Om ikke annet medførte det at pasientombudet selv har valgt å lage en sak ut av det (så fremt jeg gav dem fullmakt til det - hvilket jeg naturligvis gjorde).

 

Heldigvis ser det ut til at noen fagpersoner på sykehuset likevel gjør hva de kan for å finne en individuell løsning her, i stedet for å følge "systemets fullstendige idioti".....selv om det sikkert betyr at deres "resultat" (det de faktisk måles på) blir dårligere, uansett om det likefult betyr en vinn-vinn situasjon for alle parter - istedet for en "tap-tap" situasjon om man gjør som politikere og byråkrater har bestemt....

 

Der står det akkurat nå, og så får vi se hva som skjer videre....

[ekte nick]

Har du vurdert å gå til Dagbladet eller likn med historien? Det "koster" litt å gjøre det, men det er viktig å få satt søkelyset på dette. Jeg har inntrykk av at de sakene der man tør å gå i avisene, da blir det tatt fatt i. Synd at det skal være slik.

[AnonymBruker]

Det finnes utallige artikler hvor leger og ansatte i helsevesenet klager på papirarbeid, kontra tid til å behandle pasienter. De får til svar fra våre ansvarlige politikere at dette med papirarbeid er også en del av behandlingen.

Skolen opplever det samme. Det er bare å google temaet, så får du svar.

Myndighetene hører ikke på de som utøver yrket, men durer i veg med sine planer samme hva som blir sagt.

Jeg har kjentfolk i helseetaten, politietaten, skoleetaten, verftsindustrien, oljeindustrien, maritime bekjentskaper, nav, skatteetaten, og flere til.

Alle som en, klager over et skjemavelde som ikke er til gagn for noen.

Et klassisk eksempel : en familie søker om asyl i Norge, og får avslag. Likevel bor de på et asylmottak, 2 år etter kjennelsen. I mellomtiden har de fått barn, og papirkverna går for fullt.

Anonymous poster hash: dcb95...d2d

[frosken]

Jeg vet ikke om ting har blitt verre etter samhandlingsreformen eller ikke, men jeg vet at "samhandling" mer er et honnørord enn beskrivelse av en realitet. Min erfaring tilsier at enten bør man være A4-pasient for at systemet skal fungere godt, eller man bør være så spesiell (helst med en prestisjefull diagnose) at systemet skjønner at de må finne uvanlige løsninger. Jeg har som deg betydelig erfaring som pårørende og har sett hvor mye ressurser som går til spille fordi ingen som regel vil ta overordnet ansvar. Svigermoren min var f.eks. ut og inn av sykehuset i over et halvt år, før noen gjorde en helt banal undersøkelse (som egentlig skal være standard ved enhver akuttinnleggelse i følge avdelingsoverlegen) som avdekket at hun hadde kreft.

 

Håper det etter hvert vil bli gode løsninger rundt din fars situasjon.

Endret 17. august 2013 av frosken

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ikke opplevd noen forbedringer med samhandlingsreformen. Som kliniker opplever jeg bare økt byråkrati.

Som helseleder opplever jeg mange festtaler og utallige møter og kongresser full av svada.

[Bella Dotte]

Veldig trist. Helse, utdanning og kultur skal drives etter samme prinsippene som produksjon av varer og tjenester. New public management? Håper de som bestemmer snart skjønner at dette ikke går.

[Goliath]

Har du vurdert å gå til Dagbladet eller likn med historien? Det "koster" litt å gjøre det, men det er viktig å få satt søkelyset på dette. Jeg har inntrykk av at de sakene der man tør å gå i avisene, da blir det tatt fatt i. Synd at det skal være slik.

 

Jeg har mottatt det samme rådet fra andre innenfor helsevesenet, og bare det er jo på en måte "skremmende" i seg selv - at de som jobber med det, ikke har andre råd enn det....

 

Det har vært vurdert, men det hjalp å skrive en bekymringsmelding til sykehuset med kopi til pasientombud og byrådsavdelingen vedlagt det kronologiske notatet jeg har ført.

 

Min far fikk bli værende på sykehuset til langtidsplass på sykehjem ble ledig, og det har vært en vesentlig bedring i både kommunikasjon og ikke minst behandling av min far siden sist.

 

Nå er han endelig på plass på et sted hvor de kan bli kjent med de sammensatte behov han har og jobbe med å gi han den bistanden og rehabiliteringen han trenger - og ikke minst sørge for den nødvendige kontinuiteten som er så viktig i en slik situasjon.

[Goliath]

Til alle dere andre (og ikke minst Nils Håvard Dahl) - takk for tilbakemeldingene.

 

Det er leit å se at mine opplevelser synes å være mer regelen enn unntaket, og det er direkte forstemmende at vi skal behøve å ha det slik i et land som Norge.

 

Vi får håpe at valget uansett utfall vil kunne medføre noen positive endringer, men min tillitt til norske politikere generelt er dessverre ikke spesielt høy.