Gå til innhold

Utvikling


TulleKoppen

Anbefalte innlegg

Modnes man sosialt sett når man for det meste er alene? Hvis ikke, stopper utviklingen opp, eller utvikler den seg feil?

 

Hvis den stopper, kan den restartes?

 

Hvis den utvikler seg feil, kan man snu utviklingen?

 

Hvis én av delene, må det "aktiv" terapi til? Da mener jeg målrettet jobbing og ikke bare sånne ordninger som går ut på å fortelle hvordan man har det samt skravle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å modnes handler kanskje mer om å ha det bra med seg selv, evt. en Gud, nærmeste familie og andre. Jeg tenker at det handler om å ha ryddige forhold til omverden og som styrker selvfølelsen. Først når en ikke er opptatt av så mye annet er en klar for å være sosial. Det å være sosial handler mye om å by på seg selv og gi andre gode følelser.  

 

Om en er alene kan en modnes i forhold til valg, planlegging og opprydding hos seg selv, som igjen er viktig i forhold til sosiale relasjoner. Det handler mye om å inne en balanse og ro i eget liv. Hvordan kan en ellers støtte andre om en ikke står stødig selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å modnes handler kanskje mer om å ha det bra med seg selv, evt. en Gud, nærmeste familie og andre. Jeg tenker at det handler om å ha ryddige forhold til omverden og som styrker selvfølelsen. Først når en ikke er opptatt av så mye annet er en klar for å være sosial. Det å være sosial handler mye om å by på seg selv og gi andre gode følelser.  

 

Om en er alene kan en modnes i forhold til valg, planlegging og opprydding hos seg selv, som igjen er viktig i forhold til sosiale relasjoner. Det handler mye om å inne en balanse og ro i eget liv. Hvordan kan en ellers støtte andre om en ikke står stødig selv?

 

Da er jeg kanskje 2% moden da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei man modnes ikke sosialt når man bor alene, lever alene og ikke sosialiserer. Det stagnerer, og man blir sosialt klønete. I alle fall er det tilfellet i min sak. Jeg brukte å tro att jeg valgte bort det sosiale, men blir mere og mere klar over att det ikke var noe jeg kunne mestre til enhver tid. Det går i perioder bedre dog. Men ikke nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nei man modnes ikke sosialt når man bor alene, lever alene og ikke sosialiserer. Det stagnerer, og man blir sosialt klønete. I alle fall er det tilfellet i min sak. Jeg brukte å tro att jeg valgte bort det sosiale, men blir mere og mere klar over att det ikke var noe jeg kunne mestre til enhver tid. Det går i perioder bedre dog. Men ikke nok.

 

Jeg føler jeg er så barnslig jeg, barnsligere enn jeg var for 10 år siden... eller, dvs, noen ganger oppfører jeg meg veldig bra og voksent, men så slår det om, på et vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg er noe syk jeg, men fortsetter å motta trygd åkke som.

 

Just sayin'... det er vanskelig å tenke på.  :mellow:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke jeg er noe syk jeg, men fortsetter å motta trygd åkke som.

 

Hva bruker du hverdagen på da?

Anonymous poster hash: c1f74...dc8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hva bruker du hverdagen på da?

Anonymous poster hash: c1f74...dc8

 

 

Ingen kommentar. Nei snakker ikke mer om dette, de setter ikke pris på at jeg gjør det.

 

Beklager at jeg skrev det der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har utviklet meg til å ha en merkelig adferd. Oppfører meg ikke dårlig IRL, men jeg tror jeg oppfattes som en raring.

 

Føler i alle fall at folk merker seg min usedvanlige fremtoning.

 

Men hva vet jeg, ALT jeg tenker kan jo være "vrangforestillinger"...  :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det må være slitsomt å ha det sånn. Dvs, jeg vet at det er slitsomt å ha det sånn. Jeg har ikke hatt "vrangforestillinger", men mye tøtsjer innpå, når jeg tror/har trodd at alle ser på meg, synes jeg er rar, dum, stygg, skummel osv. Sannsynligheten er kjempestor for at tilfeldig forbipasserende bryr seg rævva om både deg og meg. Kanskje har vi tilogmed sett hverandre uten at vi har lagt merke til hverandre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje har vi tilogmed sett hverandre uten at vi har lagt merke til hverandre?

 

Det kan godt være!  ;) Var det ikke noen som hadde regnet ut at hvis du hadde 4 bekjente så var du bekjent med bekjente osv. med resten av verden?  :P Nei husker ikke helt detaljene...

 

Men jeg tror ikke sannsynligheten tilsier at de ikke bryr seg. Tror det går mye snakk om meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror du at du er så betydningsfull at fremmede prater om deg?? :P

 

Nei, men de liker å hate meg, for A) jeg liker ikke å bli hatet (det vil altså ha en virkning), og B) jeg har oppført meg anderledes/spesielt tidligere...

 

Det er dette jeg tror, men jeg vet det jo ikke, da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen liker vel å bli hatet. Så lenge ingen sier til deg med ord at de hater deg, tror jeg ting er i orden.

 

Jeg har også oppført meg rart før, og jeg tror folk var litt engstelige/ gansken usikre overfor meg, kanskje tilogmed noen foraktet meg, men jeg tror ikke at jeg ble hatet. Hva har du gjort som får deg til å tenke at folk hater deg, om jeg kan tillate meg å spørre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hate var vel et sterkt ord, da. Men jeg føler at folk ser ned på meg. Om noen står bak gjerdet og prater med en litt sur mine, så føler jeg at de kritiserer meg, og når de spytter er det liksom på meg, de spytter i avsky.

 

Hvis de ler av noe syns de jeg er morsom.

 

Det er vel bare innbilninger, antar jeg, men det føles jo virkelig, da. Det er det sansene mine forteller meg.

 

Skulle tro det var dårlig selvtillit dette, men det er det ikke, jeg har høy selvtillit.  :)

 

Tror jeg, da.  :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå klapper naboene! De klapper for innlegget jeg nettopp postet. De syns jeg antok nye høyder.  :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

christensen1365381166

Hate var vel et sterkt ord, da. Men jeg føler at folk ser ned på meg. Om noen står bak gjerdet og prater med en litt sur mine, så føler jeg at de kritiserer meg, og når de spytter er det liksom på meg, de spytter i avsky.

 

Hvis de ler av noe syns de jeg er morsom.

 

Det er vel bare innbilninger, antar jeg, men det føles jo virkelig, da. Det er det sansene mine forteller meg.

 

Skulle tro det var dårlig selvtillit dette, men det er det ikke, jeg har høy selvtillit.  :)

 

Tror jeg, da.  :P

 

Er du i det hele tatt sikker på noe som helst?  :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

christensen1365381166

Nå klapper naboene! De klapper for innlegget jeg nettopp postet. De syns jeg antok nye høyder.  :wacko:

 

Det tror jeg ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...